Rettferdig prioritering og likeverdige tjenester

• Meld. St. 21 (2024–2025). Helse for alle – Rettferdig prioritering i vår felles helsetjeneste

– Med denne stortingsmeldingen tar regjeringen et viktig skritt mot å sikre rettferdig prioritering i helse- og omsorgstjenesten, slik at vi oppnår best mulig helse for flest mulig. Ved å fokusere på rask og likeverdig tilgang, bærekraft og styrket tillit, legger vi til rette for en helsetjeneste som er i stand til å møte fremtidens utfordringer, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.

Rask og likeverdig tilgang

Regjeringen vil utrede en ordning som sikrer at kunnskap om nye metoder kan fremskaffes mer målrettet, for eksempel ved bruk av følge-med-studier og forpliktende avtaler med industrien.

– Vi må sørge for at nye legemidler og metoder vurderes effektivt, slik at pasientene får tilgang til de nyeste behandlingsmetodene med dokumentert effekt. Dette er avgjørende for å sikre at helsetjenesten kan tilby de mest kostnadseffektive behandlingene til dem som trenger det mest, sier Vestre.

For å gjøre system for Nye metoder (nyemetoder.no) mer fleksibelt, lanseres det 10. april en ordning for individuell tilgang til nye metoder som Beslutningsforum har sagt nei til. Dette skal være en sikkerhetsventil for eksepsjonelle tilfeller som i dag rammes urimelig av at vurderinger gjøres på gruppenivå.

For å sikre rask tilgang til nye legemidler og vaksiner på blåresept foreslås det også flere tiltak som gir forenklinger og effektivisering av saksbehandlingen i Direktoratet for medisinske produkter. 

Støtte for helsepersonell

Meldingen viderefører prinsippene for prioritering basert på nytte, ressursbruk og alvorlighet. Det legges vekt på helsenytte for pasienter og pårørende, samt ressursbruk i helsetjenesten. I enkelte tilfeller åpnes det for at ressursbruk og besparelser i andre sektorer kan veies inn, spesielt når beslutninger har store konsekvenser for mange pasienter, som ved vaksinasjonsprogrammer og screening.

– Vi må sikre at ressursene brukes der de gir størst helsegevinst, samtidig som vi tar hensyn til personell og teknologi som kan være besparende. Derfor skal konsekvenser for personellet utredes særskilt når man vurderer å innføre nye tiltak. Hensynet til bruk av personell vil også veie tungt når man skal ta stilling til ny teknologi som kan være personellbesparende, sier Vestre.

I stortingsmeldingen lanserer regjeringen den første nasjonale veilederen for prioriteringer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Dette skal støtte politikere, ledere og ansatte til å ta gode prioriteringsbeslutninger.

– Veilederen vil gi kommunene et verktøy for å sikre gode prioriteringsprosesser og sikre at ressursene brukes der de gir størst nytte. Dette er et viktig skritt for å styrke kompetansen i kommunene, sier Vestre.

Regjeringen ønsker at kunnskap om prioritering inngår i utdanningsforløpene for helsepersonell og ledere, slik at de utvikler en felles forståelse for prioriteringsarbeidet.

Styrket tillit til prioriteringsbeslutninger

For å styrke tilliten til prioriteringsbeslutningene, utvider regjeringen Beslutningsforum med to klinikerrepresentanter og videreutvikler dagens ordning med brukerrepresentanter. Dette skal sikre medvirkning og tillit til avgjørelsene. Disse medlemmene skal kunne fremme forslag og får talerett i Beslutningsforum. I tillegg etableres et Nasjonalt råd om prioritering og bærekraft, som skal gi råd om prinsipielle saker og utfordringer på tvers av tjenestene.

– Vi ønsker å skape en bred forankring i prioriteringsarbeidet, slik at beslutningene oppleves som rettferdige og legitime, sier Vestre.

Rådet skal være bredt sammensatt og ha som hovedoppgave å drøfte og gi råd om prioriteringsutfordringer som krever bred forankring. Dette vil bidra til å styrke tilliten til systemet og sikre at prioriteringsbeslutningene er godt forankret i faglige og etiske vurderinger.