Stor nedgang i 15-åringers ferdigheter i lesing, matematikk og naturfag

– Jeg er spesielt bekymret for den store økningen i elever som er på det laveste nivået. Vi har høye ambisjoner for elevenes læring, og dette er en utvikling vi er nødt til å snu, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap). 

Den internasjonale undersøkelsen PISA (Programme for International Student Assement) måler 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Elevene svarer også på spørsmål om holdninger til undervisningen og læringsmiljøet ved skolen. 

– Årsakene til nedgangen ligger trolig både i og utenfor skolen. Derfor kan ikke lærerne snu denne utviklingen alene. Nå trenger vi en bred mobilisering rundt skolen og et krafttak for at elevene våre skal lære mer, sier Nordtun. 

PISA 2022 viser blant annet:  

• Aldri før har norske elever prestert dårligere i gjennomsnitt i matematikk. I lesing og naturfag er de på samme nivå som i 2006, som da var det laveste nivået som er målt.
• Norge er på samme nivå som OECD-snittet i lesing og matematikk, men under i naturfag. I PISA 2022 går OECD-snittet ned, men nedgangen for norske elever er større enn de fleste OECD-landene.
• Fra 2018 til 2022 har andelen lavtpresterende elever (under mestringsnivå 2 av 6) økt fra 19 til 31 prosent i matematikk, fra 21 til 28 prosent i naturfag og fra 19 til 27 prosent i lesing. Samlet sett er det nå 41 prosent av de norske elevene som kan betegnes som lavtpresterende i ett eller flere fagområder.  

– Når så mange presterer på laveste nivå er det kritisk for de ungdommene det gjelder, skolen og samfunnet. Det er viktig at skolen sørger for at alle elever som sliter med et fag fanges opp og følges opp, sier Nordtun. 

Direktør i Utdanningsdirektoratet, Morten Rosenkvist, er også svært bekymret over den store nedgangen i PISA-resultatene.  

– Det skjer store og raske samfunnsendringer og vi må ha en skole som klarer å følge med i denne utviklingen. Det er også viktig at skolen kan være en motkraft, der vi mener at utviklingen går i feil retning, sier han. 

• Les hele PISA-rapporten (Udir.no)

Kunnskapsministeren ber om en bred mobilisering 

Det siste året har flere undersøkelser, som PIRLS, ICCS og PISA, vist en negativ utvikling i elevenes læringsresultater.  

Kunnskapsministeren har nå invitert partene i skolen til et møte for å diskutere resultatene, og hva som kan gjøres sammen for å snu utviklingen.  

– I tillegg er vi i gang med flere tiltak som jeg mener vil bidra til å løfte elevene. For det første skal skolen bli mer praktisk og variert. For det andre jobber vi med en nasjonal satsning på lesing og vi har bevilget mer penger til fysiske skolebøker. For det tredje ser vi på hvordan vi kan få bedre kontroll med digitaliseringen i skolen, sier Nordtun. 

Størst nedgang i matematikk og økende forskjeller  

Matematikk er det fagområdet i undersøkelsen der elevene har størst tilbakegang. 3 av 10 elever presterer nå på det laveste nivået i matematikk, mot 2 av 10 i 2018. 

– Når så mange elever strever med matematikk, og det er en økning i andelen som opplever matematikkangst, er det klart vi må se hva vi kan gjøre for å endre dette. I en verden hvor den teknologiske utviklingen går raskt, er kompetanse i realfag viktig for både deltakelse i samfunnet og for arbeids- og næringslivet, sier Nordtun. 

Høsten 2020 fikk skolen nye læreplaner. Disse legger til rette for dybdelæring og mer praktisk, utforskende og relevant opplæring.  

– Jeg mener de nye læreplanene er et viktig grep, som ennå ikke har fått virke fullt ut. Med økt fokus på å løse problemer, resonnere og argumentere har jeg troen på at det vil bidra til å øke elevenes interesse og kompetanse i matematikk og naturfag, sier Nordtun. 

Undersøkelsen viser at Norge er blant landene hvor hjemmebakgrunn har minst betydning for resultatene. Men, det er en økende forskjell mellom elever med høy og lav sosioøkonomisk status. Det bekymrer Nordtun. 

– Fellesskolen skal gi alle like muligheter til å oppleve mestring, trivsel og læring. Det er viktig for denne regjeringen å redusere økonomiske og sosiale forskjeller, og vi er nå flere statsråder som jobber sammen for å ta tak i dette, sier hun. 

Sammensatte årsaker til nedgangen  

Forskerne bak rapporten har ikke en entydig forklaring på nedgangen, men peker på at pandemien og restriksjonene som fulgte med kan ha påvirket elevenes læringsresultater. Samtidig er Nordtun opptatt av at pandemien ikke er eneste forklaring.  

– Jeg mener årsakene til nedgangen er sammensatte. Mange elever har blitt mindre motivert for skole, digitalisering har endret lesevanene våre, og skjermbruken har nok gjort noe med både konsentrasjonsevne, utholdenhet og oppmerksomhet. I tillegg øker fraværet i ungdomsskolen og på videregående skole, sier hun. 

Nordtun mener likevel vi har gode forutsetninger for å snu utviklingen. Norske elever rapporterer i større grad om et godt forhold til skolen enn elever i andre nordiske land og OECD. 

– Vi har mange dyktige og dedikerte lærere og ansatte i skolen. De aller fleste barn og unge trives godt, de opplever tilhørighet og vennskap, og får god støtte fra lærerne sine. Det er et godt utgangspunkt, sier hun.