Stor inntektsvekst i jordbruket

– Det er godt å se at jordbruket er over den verste kostnadstoppen og at regjeringens politikk for økte inntektsmuligheter og forutsigbarhet i en usikker tid, ser ut til å gi resultater. Økt positivitet ser vi også ved at bøndene i gjennomsnitt blir klart yngre for første gang på svært lenge. Vi skal nå gå grundig inn i Budsjettnemndas utredninger og legger de omforente tallene til grunn for de kommende forhandlingene, sier landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen.

Fra et lavt nivå i 2023 har nemnda beregnet en gjennomsnittlig vekst i jordbrukets sammen­ligningstinntekt på 35 prosent i 2024. Videre budsjetterer nemnda med en ytterligere økning på 19 prosent i 2025. Nemnda budsjetterer med at jordbrukets sammenligningsinntekt kan bli litt høyere enn sammenligningsgruppa som ligger til grunn for regjeringens opptrappingsplan for inntektsmulighetene i jordbruket.

Det er særlig sterk vekst i inntektene fra melkeproduksjon som bidrar til budsjettert økning i inntektene, både som følge av økt etterspørsel etter meieriprodukter og prioritering av melk i de to siste jordbruksoppgjørene. Det ligger også an til god vekst for poteter og i grønt­sektoren og det er tegn til bedring i markedsbalansen for kjøtt. Kostnadsveksten fra 2024 til 2025 ligger an til å bli lavere enn avtalepartene regnet med i fjorårets avtale, men rentereduksjonen ser ut til å bli utsatt. Det er usikkerhet i prognosene og inntektene i jordbruket varierer mye, både fra år til år, og mellom bruk.

Budsjettnemnda for jordbruket består av representanter fra avtalepartene og andre fag­personer, og har avgitt fire innstillinger: Totalkalkylen for jordbrukssektoren (Utredning 1A), den nye Totalkalkylen for aktive jordbruksbedrifter (Utredning 1B), samt Referansebruks­beregninger og Resultatkontroll. NIBIO er sekretariat for Budsjettnemnda. Jordbruket skal etter planen legge fram sitt krav 28. april, mens statens tilbud skal komme 7. mai. Forhandlingene skal avsluttes innen 16. mai.

• Les mer hos NIBIO