Statsrådens innlegg på Dips Forum

Sjekkes mot fremføring

Kjære Dips, kjære helsepersonell, kjære utviklere, kjære teknologer, alle sammen.

La meg aller først begynne å si en ektefølt takk til alle i Dips for den jobben dere gjør for å gi vårt fremragende helsepersonell i Norge gode, trygge verktøy, og for at dere utrettelig jobber for å gjøre helsetjenestene våre mer effektive, mer bærekraftige, mer trygge og bedre for både pasienter og ikke minst fagfolkene våre.

Dere, viktigheten av å ha gode og trygge journalsystemer; det fikk vi jo oppleve senest på nært hold i forrige uke.

Da gikk systemene ned i Helse Sør-Øst og for de som da så overskriftene i mediene så sto det blant annet med sånne krigstyper på toppen av NRK, sitat «Må bruke penn og papir».

Heldigvis så ble jo feilen, og jeg vet den ikke hadde opphav hos dere, raskt rettet, slik at helsepersonellet vårt raskt igjen fikk tilgang til helt nødvendig informasjon i stedet for å bruke unødvendig tid på penn og papir.

***

Og nettopp den unødvendige tidsbruken – det er jo noe vi vil til livs.

Forrige uke publiserte vi en rapport om tidstyver på sykehus. Det er en del av en egen «task force» som har jobbet under paraplyen Ventetidsløftet for å se på hvordan vi kan ta bort ting som stjeler tid fra fagfolkene våre.

Og det kan være papir. Det kan være unødvendige rapporteringskrav. Det kan være byråkrati. Det kan være unødvendig venting. Det kan være unødvendige kontroller. Det kan være manglende informasjon. Det kan være datasystemer som ikke snakker sammen. Er det noen som har opplevd det?

Og det kan være tidkrevende journalføringer, og vi gjorde et konservativt anslag, folkens.

Hvis vi bare kunne ta bort 30 minutter hver dag fra den tiden våre helsefolk bruker på det de selv mener er unødvendige oppgaver, så kan vi spare 4 500 årsverk bare på det. Og når jeg sier spare 4 500 årsverk er det viktig å understreke, det er ikke årsverk vi ikke trenger.

For vi trenger alle som én i vår helsetjeneste, men det er 4 500 årsverk som kan bruke tiden sin på faget sitt. Ikke på det de opplever er tidstyver i sykehusene.

Og dere, 4 500 årsverk er heller ikke et tilfeldig tall, for det er omtrent like mange vi må kunne få med oss hvert eneste år fremover for å sørge for at den litt dystre spådommen som står i perspektivmeldingen om at vi kan komme til å mangle 180 000 helsepersonell i 2060 ikke kommer til å skje.

Så ikke bare handler dette om bærekraften i tjenestene, folkens. Det handler også om et bedre arbeidsmiljø med faglig frihet og faglig autonomi og tid til å være fagperson, og det gir oss bedre helsetjenester fordi innbyggerne våre får bruke mer tid på pasientene våre.

Eller da jeg møtte Benedikte som er fastlege på et fastlegekontor i Bærum som har tatt i bruk Noteless, som fortalte meg at hun sparer én time hver eneste dag på unødvendig journalskriving, fordi det tar KI seg av.

Og da begynte jeg å regne litt. 60 minutter hver dag, delt på 20 minutter som er hver konsultasjon: Det er altså tre ekstra konsultasjoner hver eneste dag, og så kan vi gange det med 5 500 fastleger og så skjønner dere poenget mitt.

Dere, det er mulig å fornye og forsterke og forbedre tjenestene våre til det beste for både fagfolk og brukere, og det er derfor jeg er så begeistret for å være her, for dere gjør jo dette i praksis. Dere fanger jo disse tidstyvene, og det dere gjør er utrolig viktig for hele helse-Norge, så jeg vil takke dere.

***

Dere, nå begynner denne kulen å virke. I april i år, som er det siste vi har tall for, så er det 60 000 færre som står i denne såkalte helsekøen enn for ett år siden. Ventetid for ventende har gått ned med 22 dager.

Påbegynt ventetid har gått ned med seks dager, og fristbruddene er halvert, og alle RHF-ene melder om underliggende tall som er langt bedre, så i månedene som kommer nå så vil ventetiden rase nedover, og det er helt avgjørende for å opprettholde tilliten til vår felles helsetjeneste – legitimiteten til vår felles helsetjeneste.

Men også sørge for at helsepersonellet kan gjøre forsvarlige medisinsk-faglige prioriteringer av det er vanskelig når det blir for mange som venter for lenge, og det er mulig på grunn av et enestående samarbeid med fagforeningene, verneombud, ledere og organisasjoner. 

Både offentlige og private sykehus har bidratt og ikke minst leverandører som dere i Dips.

Jeg mener oppriktig, dere, at det er bra med offentlige og private samarbeid, fordi vi får til mer sammen enn det vi gjør hver for oss.  

Og derfor er det viktig at næringslivet vårt og leverandørene har god forutsigbarhet og rammebetingelser, og at dere får muligheten til å gjøre det dere er best til. Da må vi sørge for at det er god infrastruktur, og så er det dere som skal utvikle teknologien, og det gjør det til gagns.

***

Dips er jo egentlig et fantastisk norsk eventyr, som begynte altså som en liten kjellerbedrift.

Det er minst like spennende dramaturgi som noen av disse svære tek-gigantene vi hører om i Silicon Valley.

Men dere har også klart å skalere, vokse og bli en helt sentral del av vår felles helsetjeneste, og den formidable koblingen mellom klinikerne, brukerne, teknologene, helsepersonell og utviklere – det at man utvikler ting sammen i samspill og i samtid – det er hovedsuksessen, tror jeg, til at løsningene blir både brukervennlige, riktige og at de treffer.

Og at dere er en del av et større konsern som også ser ut av Norge – bygger helsenæring også med eksportpotensial – det er bra, og det viser at vi både kan løse oppgavene bedre i offentlig sektor, samtidig som vi skaper nye forretningseventyr med globalt potensial.

***

Kjære venner, helse-Norge er altså helt avhengig av denne samhandlingen.

Vi er avhengig av digital samhandling, og derfor så er det så viktig at vi bygger en infrastruktur og arkitektur der det er nasjonale løsninger hvor behovet for samhandling er størst, og at vi kan dele informasjon.

Der har vi et stykke igjen, dere. Men det skjer ting. Et godt eksempel er Pasientens legemiddelliste (helsedirektoratet.no).

Leger og sykepleiere og andre forteller at vi i dag bruker alt for mye tid på å grave fram informasjon om hvilke legemidler en pasient bruker.

Og dere, dere vet det – det går av og til også utover pasientsikkerheten. Når fastlegen har én oversikt, sykehuslegene har kanskje en annen oversikt, sykehjemslegen en tredje, og kanskje er det pårørende som til slutt må passe på at alle de medisinene et barn eller en forelder bruker faktisk er på plass.

Dere, da er det for mye tilfeldigheter.

Med Pasientens legemiddelliste, så får vi altså én felles oversikt over hvilken medisiner pasienter bruker.

I Bergen har vi prøvd ut dette i flere år. Nå skal vi starte opp med sykehusene i nord, og jeg vet at Dips spiller en viktig rolle i dette arbeidet, og jeg vet at dere samarbeider godt for å få det til.

Og ikke bare for Pasientens legemiddelliste, men også for Pasientens prøvesvar (helsedirektoratet.no). Dere er veldig flinke til å finne på navn til disse prosjektene deres.

For i går, altså, så begynte et legekontor her i vår region Hinnatrekanten med dette, og det gjør det altså mulig å dele prøvesvar på tvers av helsetjenestene. Akkurat sånn som vi nå gjør det for legemidler, som gjør at helsepersonellet vårt får tilgang til informasjonen de trenger når de trenger det uten ekstraarbeid.

Mer effektive tjenester, tryggere pasienter.

***

Og la meg bare ta et eksempel til, folkens, siden jeg er i gang: Pasientjournal på mobil.

Jeg mener at i 2025, så skal det ikke være nødvendig for klinikerne å måtte løpe fram og tilbake til en PC for å finne nødvendig informasjon om pasientene våre.

Hvis du står og snakker med en pasient, er i pasientkontakt, så bør det være tilgang til den informasjonen lett og rett i lomma på samme måte som man har tilgang til all mulig annen verdens informasjon på telefon.

Og i år så tester Helse Sør-Øst Dips Arena mobil på alle sine sykehus (helse-sorost.no).

Vi vet at gevinstene kan være enorme. Jeg hørte det ble nevnt et eksempel her inne i stad, med en LIS-lege som fortalte at det var snakk om timer i besparelser og bare Helse Sør-Øst anslår at effekten av dette kan være på én milliard kroner fram mot 2030.

Og da vil jeg si, det er ikke én milliard kroner som skal ut av sykehusene – for vi trenger alle ressursene i sykehusene – men det er én milliard vi kan bruke til andre viktige formål i vår felles helsetjeneste.

Så poenget mitt da er, takk for at dere pusher! Og takk for at vi kan samarbeide om å bringe Norge og verden framover!

Ikke bare skal vi nå over på mobil, men vi skal som sagt også over i kunstig intelligens.

Tale til tekst – her er også dere pådrivere, og det er som sagt sånne type prosjekter vi nå må få enda mer fortgang på for å rigge helsetjenesten vår for framtiden.

Så dette er veldig viktig, dere. Det er dette som skal bidra til at vi også i fremtiden har verdens beste helsetjenester med de absolutt dyktigste, mest motiverte, engasjerte og inspirerte fagfolkene, som igjen gir trygghet til at folk i Norge får god helsehjelp når de trenger det.

***

Og så har jeg til slutt lyst til å si litt om trygghet og digital sikkerhet.

Og dette er litt alvorlig, fordi i Norge er vi forsiktige med deling av data, og det er jo bra.

Men det kan også skape unødvendige hindre og barrierer i helsetjenesten vår.

Utgangspunktet må jo være at informasjon kan flyte så fritt som mulig uten å gå utover personvernet, og det jobber vi nå med.

Og jeg kan fortelle i dag at vi nå snart er klare med forslag som skal forenkle både reglene om taushetsplikt, tilgang til opplysninger og gjøre det enklere å dele disse opplysningene også på tvers av helsetjenesten vår.

Her står noe av regelverket vårt i dag i veien for å gjøre det som er sunn fornuft, og også dette vil bidra til å gjøre pasientbehandling enklere og bedre.

***

Og så er det viktig når vi snakker om trygghet å adressere skyløsninger. Her ligger Dips langt framme og dere er utålmodig. Det liker jeg.

Men nå har vi bedt helseforetakene våre om å planlegge for overgang til sky. Det handler om effektivitet, men det handler også om sikkerhet.

Det er et annet trusselbilde, folkens, enn det var før. Geosikkerhetspolitikken endrer seg. Det er krig i Europa. Det er farer som nå truer, og de er nærmere enn det vi liker å tro.

Men, vi må nå være forberedt, dere, på at trusselen fra både hybride angrep og cyberangrep vil bli større, og vi må ruste oss for potensielle krisesituasjoner og krigssituasjoner.

Og vi ser det blant våre kamerater i Ukraina, som har sentrale digitale styringssystemer på plass. Det gjør at det samfunnet har fortsatt å kunne fungere til tross for alle angrepene fra Russland, og det er blant annet fordi ukrainerne over tid har hatt en bevisst satsing på sine skytjenester.

Så er vi ikke i samme situasjon som ukrainerne, men vi skal gjøre alt det vi kan for at de vinner den frihetskampen. For det handler også om vår frihet. Men vi må også bygge den digitale infrastrukturen vår robust hver eneste dag slik at også vi tåler en trøkk som kanskje kommer.

Folkens, ha det med dere også hver dag når dere jobber for å digitalisere helse-laget.

Så til slutt. Det er veldig inspirerende å få møte dere. Jeg er begeistret for det dere gjør.

Dere får sammen ting til å skje. Tusen takk for det! Og så håper jeg at det er noen som har noen spørsmål, innspill, noen kommentarer og så takker jeg for oppmerksomheten så langt.