Statsråd Astri Aas-Hansens innlegg på framleggingen av Del II av regjeringens forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet

(Sjekkes mot framføring)

Kjære alle sammen,

Det er omtrent 5 og en halv måned siden min gode kollega, Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre, sto her og la frem første del av regjeringens forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet.

Her slo han og regjeringen ettertrykkelig fast at det var dagen hvor vi tydelig endrer måten vi ser, vurderer, behandler og følger opp mennesker med rusmiddellidelser. Det handler om trygghet, om fellesskap og om verdighet, sa han.  

Nå legger vi frem del 2. Denne dagen handler om de samme, viktige verdiene.

Arbeiderpartiregjeringa tilnærmer seg denne saken med flere tanker i hodet.

Vi slår fast at narkotika er, og skal være, straffbart.

Vi har mål om at færrest mulig skal begynne med, og bli avhengig av, ulovlige rusmidler. Her legger vi en særlig innsats mot de unge.

Samtidig skal personer med omfattende og alvorlige rusmiddelproblemer møtes med god helsehjelp og oppfølging, framfor straff - dersom de blir tatt med mindre mengder narkotika til egen bruk.

Målet er, for igjen å sitere helseministeren:

Vi skal gjøre det lettere å komme seg ut av rusmiddelavhengighet, og samtidig gjøre det vanskeligere å begynne med ulovlige rusmidler.

Nå legger vi fram et lovforslag som skal balansere forbudet og det strafferettslige opp mot de helse- og sosialfaglige perspektivene i narkotikapolitikken. 

***

Før vi går inn i detaljene, vil jeg innlede med å si: Det offentlige ordskiftet knyttet til rusfeltet og ruspolitikk har vært, og er, polarisert. Jeg mener det er for polarisert.

Det hender fakta legges til side for billige politiske poeng. 

Og det er ikke alltid debatten tar inn over seg at dette er snakk om ekte mennesker, og faktiske liv, som politikken skal gi trygghet for.

Ord har makt. Selv om det er klare politiske skiller i debatten, ønsker jeg å unngå en ideologisk slagmark. Vi må snakke om dette viktige, komplekse temaet på en måte som prioriterer tryggheten, verdigheten og framtida for folk.

***

De siste årene har en kunnet lese artikler om at narkotika er blitt mer normalisert blant ungdom, og at både politi, helsepersonell og ungdommen selv uttrykker bekymring for utviklingen.

Den bekymringen tar vi på alvor.

Samtidig: De siste tallene viser at ti prosent av norske tenåringer hadde brukt hasj og marihuana, som er de vanligste narkotiske stoffene, i løpet av siste år. Seks prosent hadde prøvd andre narkotiske stoffer. De fleste har bare prøvd narkotika én eller noen få ganger.

Dette er ikke tall vi skal slå oss til ro med. Samtidig er det med andre ord ikke sånn at narkotika er vanlig, akseptert - eller at det er risikofritt. Da skal vi heller ikke hevde det! Jeg er redd at å snakke som om dette er noe alle ungdommer tester, kan føre til mer bruk av narkotika.  

Jeg vil derfor understreke: De aller fleste i Norge bruker ikke narkotika.

Men, og her er også et stort men: Det har vært en økning.

Spesielt urovekkende er den økningen vi ser i de yngste aldersgruppene.

At nær hver femte gutt på videregående trinn 3 oppga å ha brukt kokain, i undersøkelsen Ung i Oslo, er svært bekymringsfullt.    

Forskning tyder på at narkotika har større skadevirkninger for unge. De som begynner tidlig med narkotika, har større risiko for å utvikle alvorlige rusmiddelproblemer. Dette kan ha betydelige konsekvenser for den enkelte, for foreldre og andre pårørende og for samfunnet som helhet.

Arbeiderpartiregjeringen vil snu trenden hvor narkotikabruk ufarliggjøres og normaliseres.

***

Folk som bruker narkotika, er ikke en ensartet gruppe.

Det kan være alt fra folk som meg – ressurssterke, middelaldrende, i trygge jobber, med gode relasjoner; friske og raske mennesker - til personer med en tøff og vanskelig hverdag, som bruker rus til egenmedisinering for å håndtere krevende liv og krevende erfaringer.

Det er ikke slik at alle som bruker narkotika har eller utvikler et rusmiddelproblem. For noen er det en slags fase, og for de fleste stopper det der.

For andre får narkotikaen større konsekvenser. Det er forbundet med problemer på skole og på arbeidsplassen, bekymringer blant familie og venner, utfordringer med å holde på gode relasjoner, og det kan skade andre.

For en del fører narkotikabruken med seg økonomiske utfordringer, og veien kan være kort til annen kriminalitet.

I ytterste konsekvens føre til død. I 2023 var det 391 overdosedødsfall; det høyeste antallet siden 2001. Overdosedødsfallene er vedvarende høye.

***

Vi kan ikke snakke om narkotika, uten å snakke om gjengkriminalitet.

Politiet minner oss stadig på det: Narkotika er den viktigste varen i organisert kriminalitet. Kjøp og salg av narkotika bidrar til vold, utnyttelse av sårbare mennesker og støtte til kriminelle nettverk. Det gir utrygghet i våre nabolag.

Gjengene har ingen plass i det norske samfunnet. De skal vi bekjempe.

For å lykkes med dette er det vesentlig å jobbe på mange fronter, på kort og på lang sikt.

Kjøper du ulovlige rusmidler så er du en del av et kriminelt marked hvor gjenger med sterke økonomiske interesser utnytter andre mennesker, i jakt på profitt.

Ved å sikre at lovbrudd håndheves og får konsekvenser ønsker Arbeiderpartiregjeringen å redusere og forebygge dette markedet.

Dette vil bidra i kampen mot organisert kriminalitet.

Unntaket, som er viktig å presisere og som jeg skal komme tilbake til, er at personer med omfattende og alvorlige rusmiddelproblemer ikke skal møtes med tvangsmidler av politiet, ei heller bli straffet av påtalemyndigheten eller domstolene, for befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk.

Det stigmaet, den skammen, knyttet til rusmiddelavhengighet, ønsker regjeringen å bekjempe, med mål om at folk skal få hjelpen de har behov for, og gjennomgående har krav på.

Derfor foreslår vi å samle all befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk i en ny straffebestemmelse, og at den skal ligge i legemiddelloven.

Ved at en straffes etter legemiddelloven markeres det at befatning med mindre mengder narkotika er mindre alvorlig enn narkotikaovertredelser som rammes av straffeloven. Dette kan bidra til å redusere stigmaet og belastningen for brukerne.

Plasseringen i legemiddelloven bygger på regjeringens syn om at narkotikabruk i betydelig grad er et helsespørsmål, og legemiddelloven er en helselov.

***

Dette er bakteppet for grepene vi gjør i dag. Det er også bakteppet for at Arbeiderpartiregjeringen legger en spesiell innsats overfor de unge.

Politiet og hjelpeapparatet må ha virkemidler å fange opp unge tidlig og tilby hensiktsmessig oppfølging.

Det innebærer å avdekke narkotikabruk og gi reaksjoner som setter ungdom i kontakt med hjelpeapparatet – også når de ikke ber om det selv. Det er en mangel i dag.

Vi er opptatt av å sikre at politiet fortsatt skal ha egnede virkemidler for å avdekke narkotikabruk. Dette er nødvendig for å sikre at forbudet oppfattes som reelt i befolkningen, ikke minst blant ungdom. Avdekking er også nødvendig for at politiet kan ilegge reaksjoner som har til formål å hjelpe ungdom ut av rusmiddelproblemer.  

Det er et mål for regjeringen at barn og unge ikke begynner å bruke narkotika, og den forebyggende innsatsen overfor barn og unge er derfor avgjørende. Ved å sikre at lovbrudd håndheves og får konsekvenser, hever vi terskelen for å begynne med ulovlige rusmidler.

Når ungdom blir tatt for mindre mengder narkotika til egen bruk, skal de normalt gis en betinget påtaleunnlatelse med vilkår om å møte ved rådgivende enhet for russaker.

Regjeringen ønsker samtidig å gi adgang til å ilegge flere oppmøter over tid, for å bygge tillit og bidra til å motivere barn og unge til å ta imot hjelp.  Det er viktig å sikre at reaksjonene vi gir har størst mulig forebyggende effekt på bruk av ulovlige rusmidler.

I tillegg gir vi politiet hjemmel til å henvise personer til rådgivende enhet for russaker utenfor straffesak. Dette er et nytt forebyggende verktøy for politiet, som vil sørge for at flere personer får tilbud om hjelp for rusmiddelproblemer. Å få tilbud om hjelp skal ikke være ensbetydende med å bli gitt en straffereaksjon.

Og for å være helt tydelig: Alle som ber om eller trenger helsehjelp, skal få det. Helsepersonell vil være underlagt taushetsplikt, og vil normalt ikke verken anmelde et forhold eller kunne vitne om det i en senere sak. Vi skal alltid oppfordre til en hjelpesøkende adferd.

***

Politiet skal ha egnede og forholdsmessige virkemidler for å håndheve de lover og regler som gjelder i Norge. Det gjelder også for forbudet mot bruk og befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk.

Vi er opptatt av at håndhevingen skal skje med minst mulig inngripende metoder.

Regjeringen foreslår derfor en ny bestemmelse for rusmiddeltesting i narkotikasaker. Denne skal legge til rette for at politiet kan og skal benytte den minst inngripende metoden i hver enkelt situasjon.

Dette vil normalt være spyttprøver, men kan i prinsippet også være urin- eller blodprøver, for eksempel dersom mistenkte av ulike grunner foretrekker dette framfor spyttprøve.

For å bidra til et sikrere grunnlag for å avgjøre om rusmiddeltesting kan og bør besluttes, vil vi innføre en bestemmelse som gir politiet adgang til å undersøke om det foreligger tegn og symptomer på bruk av narkotika ved mistanke om dette. Dette er en lite inngripende undersøkelse som vil redusere risikoen for unødig tvangsmiddelbruk.

Som jeg sa i sted, foreslår vi å samle all befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk i en ny straffebestemmelse i legemiddelloven, og at denne skal ligge i legemiddelloven.

Strafferammen for mindre mengder narkotika til egen bruk vil bli bot eller fengsel inntil 6 måneder.

Dette er lavere enn strafferammen i dagens bestemmelse i legemiddelloven, og vesentlig lavere enn strafferammen i narkotikabestemmelsen i straffeloven.

Større mengder, eller befatning med narkotika for salg, skal fortsatt reguleres i straffeloven.

Mengdegrensene må være tilstrekkelig romslige for å dekke behovet til en person som har et omfattende rusmiddelproblem i en rimelig tidsperiode. Samtidig må mengdegrensene ikke være så høye at det blir en uakseptabelt høy spredningsfare.

Stoffenes skadepotensial, både i form av akutte og mer langsiktige negative virkninger, har betydning for mengdegrensene. For de mest potente og skadelige stoffene settes mengdegrensen lavt.

Et ikke ubetydelig tilleggspoeng: En felles straffebestemmelse om befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk vil legge til rette for bedre statistikk og kunnskap om politiets og samfunnets håndtering av denne typen lovbrudd. Dette vil gi bedre kunnskapsgrunnlag for ruspolitikken i årene fremover.

***

Personer som har omfattende og alvorlige rusmiddelproblemer, skal bli møtt med god helsehjelp og oppfølging i stedet for straff.

Regjeringen foreslår derfor å lovfeste at personer med omfattende og alvorlige rusmiddelproblemer normalt ikke skal straffes, men få en reaksjon lik den som er praksis for rusmiddelavhengige i dag.

Konkret betyr dette at tradisjonell straff ikke skal bli benyttet overfor voksne personer med en omfattende og langvarig rusmiddelbruk, og med en livsstil og helsesituasjon som preges av bruk av ulovlige rusmidler.

Riksadvokaten har, etter dommene i Høyesterett, gitt politiet beskjed om at det normalt ikke skal benyttes tvangsmidler overfor «kjente rusmiddelavhengige,» utover beslag av synlig narkotika. Dette støtter vi, og gjør ingen endringer i bruken av tvangsmidler overfor denne gruppen brukere.

Forslaget knyttet til personer med omfattende og alvorlige rusmiddelproblemer innebærer ikke at politiet eller påtalemyndigheten skal foreta medisinske vurderinger. Hvorvidt en person skal fritas fra straff dreier seg om juridiske vurderinger, som påtalemyndigheten og domstolene har god erfaring med å utføre.

Hvorvidt en lovbryter skal anses å falle inn under den nye bestemmelsen, skal etter forslaget bero på en konkret helhetsvurdering.

Vi skriver i proposisjonen at det bør kreves noe mer enn sannsynlighetsovervekt for å legge til grunn at en person ikke har et omfattende og alvorlig rusmiddelproblem.

Politiet og påtalemyndigheten kan, i mangel av andre holdepunkter, legge til grunn at mistenkte ikke har et rusmiddelproblem av en slik art. Dette gjelder både under etterforskningen og ved saksavgjørelsen.

***

Jeg vil avslutte med å gjenta Arbeiderpartiregjeringens mål: Vi skal gjøre det lettere å komme seg ut av rusmiddelavhengighet, og samtidig gjøre det vanskeligere å begynne med ulovlige rusmidler.

Rusmiddelpolitikken skal forebygge og redusere de negative konsekvensene rusmiddelbruk kan ha for den enkelte, for foreldre og andre pårørende og for samfunnet.

Narkotika er, og skal være, straffbart. De som har omfattende og alvorlige rusmiddelproblemer skal få hjelp – ikke straff.  

Med det er ordet ditt, helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.