Statsministerens tale på lanseringen av KI-milliardens investering i seks nasjonale KI-forskningssentre

Sjekket mot fremføringen (transkribert fra lydopptak)

Tusen takk, prorektor, og kjære forsamling,

Jeg vil også takke dette fantastiske orkesteret (Biørneblæs) – så fargerikt utenfor her. Det er jo slik at det var her i september 2023 at vi lanserte KI-milliarden. Også da spilte de og de spilte den samme låten. Det er altså temaet fra «Jungelboken». Og det som er veldig rørende, egentlig – jeg vet ikke om det kanskje er kommet frem gjennom ChatGPT – det er at Baloo, bjørnen Baloo, har jeg gjennom et langt liv i politikken trukket frem som mitt politiske forbilde. – Fordi han går gjennom en ganske tøff virkelighet, og når det strir imot, så gjør han sånn – han ryster det av seg. Det har jeg lært. Det er velfungerende. Jeg tror at hvis bjørnen Baloo hadde hatt kunstig intelligens, ville han ha funnet de beste bananene, og funnet veien også i sitt liv.

Men vi står altså her nå, og da jeg var her sist, så snakket vi om denne muligheten som milliarden ga. Og at vi la da til grunn nysgjerrighet og optimisme.

Det er to stikkord jeg tar med meg inn nå. Men jeg legger også til en annen følelse som denne bjørnen hadde litt mindre av, nemlig uro. – Vi må ha med det også inn.

Nysgjerrighet

Først – til nysgjerrighet. Det er jo enormt hvordan dette har påvirket oss bare på disse to årene hvor kunstig intelligens kommer inn, og gjør sin inntreden. Og vi bruker dette på alle mulige områder, og vi stiller oss spørsmålet: Hvordan vil det fungere, og hva blir de store konsekvensene og energibehovet?

Da Obama var i Oslo, så skuffet han en del fordi han ikke var tydeligere i synet på amerikansk politikk, men han var jo veldig engasjert i én ting, og det var dette. Jeg vet ikke om det er det som skjer med ekspresidenter; man går tungt inn i et samfunnsområde han er opptatt av. Jeg møtte ham, og hans bilde – han sa at når han spør de han snakker med i USA, som kan dette; de sier om hvor stort er det? – Og da sier de at det er på linje med – vel, det er ikke mulig å sammenligne med noe – men det er på linje med da elektrisiteten kom i de moderne samfunnene. Forskjellen er at det tok to-tre generasjoner, nå skjer det på fire-fem år. Det var hans bilde.

Og vi er i omstilling, det mest digitaliserte samfunnet i verden. – Så det treffer jo, det slår selvfølgelig inn hos oss, ‘big time’, for å si det sånn. – Energi- og klimaomstilling, fra fossil til renere, fornybar energi. I går var jeg på Arkitekt- og designhøyskolen og møtte masterelever der som skriver om energibruk, og hvordan de nå bruker disse instrumentene for å treffe bedre. Det var veldig fascinerende.

Så i alt det vi skal gjennom nå av omstilling – hvor vi skal være nysgjerrige – så vil KI være en del av alt dette, av alle løsningene, hvor vi er på søken etter hvordan. Dette er ett poeng.

Optimisme

Så er det dette med optimisme. Jeg synes det blir veldig mye dyster tenkning rundt oss, så la oss holde fast ved noe av optimismen; noen tall som jeg synes er spennende å trekke frem: Denne milliarden er vokst til 1,2. Det er jo positivt. Og Forskningsrådet mottok altså 50 søknader fra over 600 enkeltstående aktører ved forskningsinstitusjoner, offentlig sektor og næringslivet. Det mener jeg er veldig løfterikt, at det fungerer sånn i samfunnet vårt.

Det går en debatt nå – som jeg tror skal bli veldig spennende frem mot valget – om at det er ‘sløsing’ at vi har disse midlene som er med på å legge til rette for samfunnsutvikling. Jeg mener det er en demokratisk klok anvendelse å ta ansvar, fordi riktig bruk av KI gir oss uante muligheter.

Vi følger jo utviklingen i helsevesenet, sykehusene, veldig tett. Helsepersonellkommisjonen som Gunnar Bovim (i salen) ledet, er nå én side av utfordringene, men her kommer nå KI inn for fullt.

Vestre Viken startet høsten 2023 med implementering av KI for bildeanalyse av røntgenbilder der det er mistanke om brudd. Og i løpet av de første tre månedene sparte helseforetaket 79 dager med ventetid for pasienter. De analyserte bildene til 6500 pasienter, og 1900 pasienter ble sendt rett hjem og slapp å vente på svar – fordi det kommer med en gang. Det må sies å være positivt.

Ruter – som vi jo stifter bekjentskap med her i Oslo – de bruker også dette. De ligger langt fremme – med å analysere trafikkdata, forbedre kollektivtransporten, og de sorterer også kundetilbakemeldingene og trekker slutninger av dem som de kan ta med seg videre. Det er bra.

Og så har Skatteetaten – det vil vi nok alle kunne merke – de blir enda bedre. Det er ikke sikkert det er udelt glede, men de har altså kunnet avdekke urapportert utleie av sekundærboliger. Graden av avdekking gikk fra 12 til 57 %, og til 85 % da KI-modellen ble kombinert med forhåndsbestemte regler. – Så det er i alle fall effektiv offentlig sektor på dette området – og det er bra.

Uro

Så er det uroen – selvfølgelig.

Vi går nå til valg i september. Og vi har hatt en gjennomgang i regjeringen i forrige uke på om vi er trygge på at dette valget kommer til å bli som det skal være – demokratisk.

Tilbakemeldingen er at vi er utsatt for de samme utfordringene som andre land er. Men vi har også grunn til å være ganske betrygget i måten dette nå er ivaretatt av kommunene. I Norge har vi jo manuell telling først, og så to ganger maskinell telling for å få dette til å gå i hop.

Men uvennlige påvirkningskampanjer er det ingen grunn til å tro at vi ikke er utsatt for og vil bli utsatt for. – Selv om vi kanskje kan skjære unna det man har opplevd i noen andre europeiske land.

Jeg har med meg denne: Nasjonal sikkerhetsstrategi. Den ble utarbeidet og lagt fram 8. mai. Den kunne vært på 300 sider – fordi den kombinerer forsvarsanalysen og totalberedskapsanalysen og binder sammen det sivile og det militære. Vi har lagt stor vekt på å skrive den i et tilgjengelig språk på om lag 20 sider. Jeg mener alle bør ta tak i den og lese den, for dette er noe av det vi må gjøre sammen.

Og her skriver vi, i sikkerhetsstrategien vår, at «Norge skal være blant de beste til å forstå og anvende ny teknologi. Det er avgjørende for norsk økonomi og sikkerhet, hvor vi skal utdanne en teknologisk høykompetent befolkning». Det er ikke noe alternativ til det, og jeg sier ikke dette som et ‘tvangsbilde’; men for å møte dette teknologibildet må vi altså være teknologisk på høyden.

Noen vil spørre hvorfor regjeringen er opptatt av å sette kritisk søkelys på skjerm, i de første skoleårene. Det er fordi – at skjermen skal ikke ut, det digitale skal ikke ut, men vi har nå veldig mye kunnskap om at den beste lesetreningen skjer på papir. Hvis du erstatter alt det med skjerm fra de tidlige årene, så blir de også mindre rustet til å håndtere denne kompleksiteten.

Så det er sikkerheten som er én viktig ting. Det andre er at folk er urolige for arbeidsplassen sin. Hva skjer med jobben min? Vil den være utsatt? Der viser jo målingene som jeg leser, at folk tror det kommer til å bli en stor utskiftning som følge av KI, ‘men ikke min jobb’, tenker de, der de sitter. Vel, ikke min; den skal telles manuelt, som sagt. Men jeg tror nok at det er mange som tenker at dette berører andre og ikke meg.

Så dere – vår ambisjon – og dette jobber vi med, flere. Nå er det Sigrun (Aasland) og jeg som er her, men hele regjeringen har dette oppe. Det er ikke noe et departement eller en etatsleder kan si at dette gjelder ikke meg. KI skjer. Det skal skje på en etisk ansvarlig og trygg måte. Og det er også nedfelt i Nasjonal digitaliseringsstrategi.

Seks KI-sentre

Og målet vårt er å bruke disse ressursene til å styrke velferden, tryggheten og verdiskapingen i Norge. Og da skal jeg runde av med å si at det som lå til grunn for det grepet vi tok i 2023 med å få frigjort denne milliarden, som nå har vokst litt, det er at vi trenger mer forskning og godt internasjonalt samarbeid. – For vi må vite mer, ikke bare på én sektor, men på flere sektorer gjennom samfunnet, hvordan vi treffes (av KI). Så vi jobber og prioriterer arbeidet i FN, OECD, EU, Europarådet og i nordisk sammenheng – veldig, veldig tett. Fordi vi ser at denne teknologien er grenseløs.

Så får vi altså nå seks KI-sentre. Jeg har skrevet seks nye KI-sentre, men dette er jo nytt. - Vi får seks KI-sentre som Sigrun (Aasland) skal omtale, og også Mari (Sundli Tveit) fra Forskningsrådet. Takk for det gode samarbeidet. – Innen forskning, innovasjon og næringsliv; hvordan de skal jobbe tett sammen. Dette blir jo sentre som vi oppretter, men jeg er jo veldig opptatt av at også kunnskapsmiljøene, bedriftene, alle der ute, små og store, kan ha disse stedene å gå til, og at det blir en god dialog.

Og så vil jeg helt avslutningsvis si at med denne teknologien, som er for meg helt uforståelig; hvordan det er mulig å få disse svarene – apropos, jeg spurte til og med ChatGPT før møtet med Donald Trump – ja, kan avsløre det: ‘Hvordan snakker man med Donald Trump?’ Og det tok ett sekund, og så var det fem gode råd som jeg tok med inn. Nei, jeg fulgte dette ikke fullt og helt, men – når alt det er sagt – det er en teknologi vi ikke forstår – så vil jeg samtidig bare understreke at vår viktigste ressurs; det er som sagt ikke olje og gass, fisk og aluminium, vannkraft og shipping. Det er folk, ‘by far’; det slår ut alt, hele veien. 

Så vi må investere i folk, deres kompetanse og evner. Og kunstig intelligens erstatter ikke menneskelig intelligens, det må vi holde fast ved. Det er vi som skal drive verden fremover med riktig bruk av teknologi.

Så vil jeg takke Universitetet i Oslo for den gode kontakten vi har hatt. Vårt eldste universitet, som skaper denne rammen for ny kunnskap og tverrfaglig samarbeid. Og da gir jeg ordet til Norges svært dyktige forsknings- og høyere utdanningsminister, Sigrun Aasland. 

Mer informasjon om de seks KI-sentrene:

• Regjeringens milliardsatsing: Dette er Norges seks nye forskningssentre for kunstig intelligens