Statsministerens sluttinnlegg i debatten etter den sikkerhetspolitiske redegjørelsen

Som framført

Jeg vil takke partiene for gode innspill og tilbakemeldinger.

Jeg opplever at vi står samlet om å styrke Nansen-hjelpen – det kommer vi tilbake til i ettermiddag.

Vi står også sammen om at vi skal styrke forsvaret vårt.

Jeg har lyst til å si at i den langtidsplanen (for forsvaret) vi har lagt, er det første store, betydelige løftet i år en bevilgning og et løft på 15 mrd. kr i økning, som vi nå jobber med å fase inn som et veldig stort beløp. Det er det forsvarssjefen som har ansvaret for å gjøre fra dag til dag, og vi følger det selvfølgelig tett.

Jeg er veldig opptatt av at vi gjør det mulig å gjennomføre dette på en god måte og får det forsvaret vi har, til å virke – som jeg har sagt, kanskje spesielt på grunn av læring fra den mest dramatiske krigsvirkeligheten som er, nemlig i Ukraina. Vi skal ta det inn også i vårt forsvar.

Da kan jeg signalisere at vi skal holde god kontakt med Stortinget om framdriften i det, i tråd med at vi har vedtatt denne planen sammen. Det kan være at vi har behov for noe tid på noen områder fram til sommeren, og noe kan diskuteres med Stortinget raskere. Vår holdning er at vi skal jobbe uten opphold og i tett kontakt med Stortinget.

Forsvarsinvesteringer

Så har jeg bare lyst til å si noe angående de enkelte forsvarsinvesteringene:

Nammo har fått det de trenger for å gjennomføre sine planer. Det fikk de for to år siden, og vi er i dialog med dem. De skal få tilgang på den kraften de trenger for å gjennomføre de neste prosjektene. Det må komme i ordentlig rekkefølge. Nå er det snakk om å utvide den kapasiteten de har. De fikk en avtale om å produsere artillerigranater til 1,95 mrd. kr for å dekke nasjonale behov. Vi har et felles skandinavisk initiativ der Norge har inngått avtale med Nammo for leveranse av artilleriammunisjon til Ukraina. Norges andel er på 200 millioner av en total ramme på 600 millioner.

Så har også Nammo, Kongsberg og Chemring Nobel vært med på det store EU-prosjektet ASAP, hvor Norge betaler inn en kontingent, og hvor de norske bedriftene har fått veldig god uttelling. Det er veldig bra, for de kan da bidra til å produsere våpen som trengs.

Vi har også et veikart for økt produksjonskapasitet, som vi jobber sammen med bedriftene om, med en lang rekke tiltak for å støtte de små og mellomstore bedriftene. Jeg fikk selv høre og se i Ukraina at den ukrainske forsvarsindustrien nå får tilgang på lisenser fra Nammo til å produsere i Ukraina.

Jeg tror at den støtten vi nå skal annonsere, kommer til å handle mer om investering i Ukraina. Det er jo et spor Danmark har fulgt i noe tid. Vi har støttet danskene, men vi ønsker også å opprette et eget norsk spor for det.

Europeisk og nordisk samordning

Så vil jeg vektlegge samordningen i det vi nå gjør for å støtte Ukraina. Vi kommer som sagt til å varsle en betydelig økning i tillegg til det vi allerede har gått inn for i 2025.

Så skal det ses i sammenheng med fredsplanen som det nå jobbes med i Europa. Vi jobber veldig tett på det med Frankrike og Storbritannia, særlig Storbritannia.

Jeg synes det er verdifullt og interessant å se at man i EU også klart anerkjenner at Europa er større enn EU: Tyrkia må med – de befinner seg i regionen og har unike innganger og interesser å ivareta – og Storbritannia, Norge, Island og til og med Canada regner seg inn, med felles synspunkter med Europa. Det er et veldig viktig sikkerhetspolitisk spor for Norge.

Som mange her har sagt i dag, med litt ulike innganger, må vi styrke den europeiske delen av NATO. Det er der samarbeidet om forsvar skal skje. Det er, for å si det med respekt, ikke i EU som sådan.

EU jobber nå med å samordne retningslinjer for å ta opp lån til å investere i forsvar. De samordner noe støtte til industrien for forsvar, men utøvelse av forsvar skjer i NATO. Der er det strukturer og erfaringer og oppsett hvor vi inngår, og på de to siste toppmøtene har vi vedtatt regionale planer som nå skal virkeliggjøres.

Da er det av stor betydning for Norge å fordype samarbeidet, spesielt med de nordiske landene Sverige og Finland.

I forrige uke tok jeg initiativ overfor Mette Fredriksen til at også Norge og Danmark nå skal inngå en ny avtale om å fordype samarbeidet mellom oss.

Så er forholdet til Storbritannia av spesiell betydning – over Nordsjøen, Storbritannia som en maritim makt, og Norge har store havområder.

Disse tingene henger sammen. Derfor håper jeg at vi nå, egentlig om få timer, kan annonsere en norsk støtte som passer inn i det vi diskuterer i Brussel, i EU. Der vet vi at det er krevende, for noen av EUs 27 medlemsland motsetter seg at det skal gis økt støtte til Ukraina. Der kan det komme nye initiativer for at Europa bidrar.

Norge skal være der, både på den militære siden, den politiske siden og den diplomatiske siden.

Takk, president.

 

Les de øvrige innleggene:

• Sak nr. 1 [10:06:35] - stortinget.no