Statsministerens innlegg på årskonferansen til Fair Play Bygg Oslo og omegn

Sjekket mot fremføringen (transkribert)

Kjære alle sammen,

Takk for invitasjonen og takk for kloke ord. Nå vil jeg begynne med å si at dette – dessverre – er ingen ny problemstilling for meg. Jeg har ofte vært med ut, på mange byggeplasser, også med Fair Play, og sett det gode, viktige arbeidet dere gjør. Jeg er veldig imponert – og jeg må konstatere at dette arbeidet er helt nødvendig.

Og det er ofte det som går igjen – i det jeg kommer til å si i dag. Det er hvor viktig dette arbeidet er, hvor engasjerende og motiverende det er å jobbe med det. Og samtidig hvor trist det er.

Jeg tenker ofte på de som jobber med medisin; de klarer å finne nye kurer mot sykdom. De kan jo glede seg over at de finner en kur mot sykdom, i den erkjennelsen av at uhelse er noe som rammer mange mennesker.

Og det er i grunnen mye av det vi møter i dette materialet når vi jobber med det; det er at ting har forsider og baksider. – Det at vi har et åpent samfunn, mer digitalisert, vi har åpne registre, og det er jo en styrke i Norge at vi har det. Men det har dessverre også en forferdelig bakside. Jeg vil derfor bare slutte meg til det Gerd-Liv (Valla, styreleder) sier, at vi – som samfunn og med det verdigrunnlaget vi har – vi må jo se; hvem er det som rammes av dette? Er det en profil i dette? Er det et mønster i det? Og det er det.

For det er de som allerede er mest utsatt, som blir mest rammet. Slik er det med dyrtiden, som vi har vært igjennom nå, og som vi nå er på vei ut av. Dyrtid – rammer alle, det gjør den – men mest de som har det vanskelig fra før. Covid rammer alle, men mest de som er utsatt fra før. Det er en politisk utfordring.

Men jeg vil begynne med å takke dere alle for det viktige arbeidet dere gjør, for at dere er tilstede der ute, og jeg møter dere jo noen ganger, og når jeg besøker arbeidsplasser; det er en motivasjon og et engasjement og dere er tett på, og det er veldig viktig for nettopp det arbeidet dere gjør.

Så er det jo dette at arbeidslivet er viktig for folk – aktivitetene, opplæringen, fagkunnskapen – men arbeidslivet kan også brukes i kriminalitet, og det er jo ikke noe nytt – sånn har det vel vært opp gjennom hele historien. Og i nyere tid så har det blant annet handlet om bygg og anlegg, og ikke minst her i hovedstaden og i denne regionen. – Useriøse selskaper, ufaglærte, enkle veier inn, kutting av hjørner, stadig dårligere rekruttering til yrkesfagene. Og vi stilte spørsmålet: Hvem skal bygge landet? Og her vil jeg anerkjenne Kuben Yrkesarena som et veldig viktig rekrutteringssted for yrkesfagene. Og vi jobber med å snu utviklingen.

Jeg mener at vi gjorde dette med det vi da kalte Oslo-modellen, som var basert på ting de gjorde her i byen. Og det ble en diskusjon om at det var mange modeller. Det var en Grenland-modell og en Trondheim-modell og flere andre – det var et fint mangfold – for det var flere som kunne vise at vi kunne bruke et politisk flertall, det vil si; vi hadde ikke regjeringsansvar, men vi hadde et fylkes- og kommunalt ansvar og kunne gjøre ting med innkjøpsmakten.

Det som jo var spennende da, var at vi jo også fikk med oss den seriøse delen av arbeidslivet og næringslivet, under overskriften at det skulle ikke lønne seg å være useriøse. Og det har gjort meg inntrykk på meg på å møte seriøse aktører. – Små, for de fleste bedriftene i Norge er jo små, åtte-ti-tolv-femten ansatte, som ville være seriøse, og som så at de tapte på å være seriøse. Det er et fryktelig sykdomstegn. Så det å få med oss også de på laget, er viktig.

Utviklingstrekk i dag

Fire utviklingstrekk, slik som vi ser det, og som gjør at jeg ville prioritere å være her i dag. Dette er veldig viktig arbeid for regjeringen og for meg.

Det ene er at vi ser organiserte kriminelle som oppretter foretak. De blir rett og slett etablert som seriøse bedrifter, på utsiden. Og fasaden ser lovlig ut, men arbeidsfolk utnyttes og økonomiske gevinster hentes ut. Dette er en stor utfordring.

Så er det profesjonelle tilretteleggere som kamuflerer og tilrettelegger for kriminell virksomhet. Det er punkt to.

Og punkt tre – en mer krevende sikkerhetspolitisk situasjon. PST og vår etterretning advarer mot at fremmede stater bruker kriminelle nettverk for å utføre sin virksomhet. Vi er urolige for sabotasje og den type ting. Men det er ikke nødvendigvis den gamle, tradisjonelle ‘spionen’ som gjør det. Det kan være at du kjøper tjenester fra kriminelle nettverk, og det må vi følge med på.

Og så er det selvfølgelig, til sist, noe som følger med hele veien her, for det er også snakk om utpresninger og den typen ting; trusler og vold i kombinasjon med økonomisk kriminalitet. De historiene er jo også ille. 

Jeg tror jeg er kjent for å være veldig glad i kompromisser. Jeg tror det var Thorvald Stoltenberg som sa at et av de vakreste ordene i det norske vokabularet er ‘kompromiss’. Det er jeg helt enig i, men her må vi ha som holdning at vi er kompromissløse. Men det er ikke en enkel sak å omsette dette i virkeligheten. Og det er det jeg skal snakke litt om.

Hvordan jobber vi for å være kompromissløse mot dette fenomenet?

Forebygging – et godt organisert, seriøst arbeidsliv

Det første er at vi skal arbeide med forebygging, og da handler det om å skape trygghet i folks liv. Vi har vært igjennom en dyrtid, i økonomien, og fått inflasjonen ned. Det er vi i ferd med å lykkes med.

Snart vil renten også gå ned. Og det handler om folks levekostnader. Men det handler også om å ha sikre, forutsigbare arbeidsforhold og tilknytningsformer som ikke gir grobunn for sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. – Og demme opp for det gjennom lovverket.

Og vi har jo – her, i denne salen – en felles forståelse av hva som skal til for å sikre det. Vi må ha et godt organisert og seriøst arbeidsliv, med tariffavtaler, organiserte arbeidstakere og arbeidsgivere, medvirkning og samarbeid.

Jeg pleier å si: Vi ønsker at flere organiserer seg på arbeidsplassen. Men jeg heier like mye på bedriftene som organiserer seg som på arbeidsfolk som organiserer seg. Det gir styrke til de organisasjonene som er med oss.

Hva gjør vi i denne sammenhengen?

Vel, vi har altså blant annet gjort en symbolsk ting – men den synes på lønnsslippen, kan vi si – nemlig at vi har mer enn doblet skattefradraget for fagforeningskontingenten. Det er en skattelettelse egentlig, men det er en skattelettelse vi er for. Den sto stille fra 2013 og det ble sagt i valgkampen i 2021, som Erna Solberg sa det – ‘at den skal ligge på 2021-nivået’. Men 2021-nivået var jo 2013-nivået.

Og jeg vil bare varsle dere: Vi går inn i en tid mot valgkamp. Fremskrittspartiet lover å fjerne hele fradraget; ikke redusere – men kutte det. Og de tok i forrige periode bort anerkjennelsen av det organiserte arbeidslivet som honnørord. Og det tror jeg er en veldig farlig åpning til noe som dermed ikke er å forebygge, for det er å åpne.

Vi har styrket bruken av faste ansettelser, noe som vil styrke de virksomhetene hvor det trengs mest.

Arbeidsmiljøloven er endret og heltidsarbeid er nå hovedregelen.

Og så har vi altså gjort om på reglene for innleie fra bemanningsforetak. Dette er strammet inn, særlig her i denne regionen vi er i nå – Oslo, Akershus, Buskerud, Østfold og Vestfold. Her er innleie til byggeplasser forbudt, og adgangen som var begrunnet i midlertidig behov, er endret og fjernet.

Vi styrker den yrkesfaglige utdanningen, og dette tror jeg er en veldig viktig forebyggende del av arbeidet innen seriøsitet. Her ser vi positive tall, en riktig utvikling, god rekruttering. – Hvem skal bygge landet, bygge om, bygge på, bygge nytt? Det skal være ordentlige fagfolk.

Og denne våren legger vi frem en stortingsmelding om høyere yrkesfaglig utdanning. Og vi styrker fagskolene, for å ta noen eksempler på dette, som på en måte er ‘underskogen’.

Så er det mange modeller, som jeg sa i starten, men vi skal oppsummere dette i det vi kaller ‘Norgesmodellen’, for det er summen av Grenland og Trondheim og Oslo og alle andre som vil prøve ut ting. Her skal vi stille krav om seriøsitet og bruke lover og regler og rettigheter så langt vi kan. Krav om for eksempel utbetaling av lønn kun via bank, krav om HMS-kort, obligatorisk tjenestepensjon og så videre, når staten kjøper varer og tjenester. Staten er en stor kjøper, så dette har betydning.

Og så mener jo jeg – og det vil jeg si til dere – at dere (Fair Play Bygg) er jo et godt forebyggende tiltak i seg selv. – Fordi der ute skal de ikke vite når dere kommer og hva dere ser og hva dere følger med på og hva dere trekker slutninger av. Så det takker jeg for. Dette er egentlig et godt eksempel på samarbeid mellom arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, ute i regionene. Dere trekker slutninger av det dere ser og kan se mønstre som ofte vi ikke kan se.

Det minner meg litt om hva man ser ute i samfunnet vårt for øvrig, for eksempel at Røde Kors er jo ‘sporhunder’ i velferds-Norge. De ser ting før de store statlige etatene, de kan rapportere inn, og det er veldig nyttig for oss å høre hva de ser. Derfor er det dere ser av nye ting og mønstre der ute som rammer folk, noe som vi må ta til oss.

Bekjempelse av økonomisk kriminalitet

Så vil jeg dele med dere hva vi gjør for å styrke kampen mot økonomisk kriminalitet og annen kriminalitet.

Vi foretar en historisk styrking av norsk politi, og det handler jo her om store mønstre, om organisert kriminalitet, gjengkriminalitet, ungdomskriminalitet. Det krysser grenser, kjenner ikke landegrenser, så det er ikke bare norske, svenske og danske som er her; det er en verden som melder seg på. Og det er komplisert. 

Vi følger systematisk opp stortingsmeldingen om økonomisk kriminalitet som vi la fram i fjor. Vi bruker mer penger på politiet, store summer.

Men det vi er opptatt av, er å bruke det på det som virker, og det betyr at vi må bredde perspektivet. Vi må ha mer kompetanse – selvfølgelig gjennom folk som kan det politifaglige – men vi skal ha etterforskere, folk med økonomfaglig kompetanse og IT-spesialister. Og det er jo ikke bare å si ‘kom her’ – så her må vi tenke langsiktig i rekrutteringen.

Politibudsjettet er økt med 10 % i dette året i forhold til i fjor, med 2,5 milliarder. Det gjør det mulig å styrke innsatsen mot organisert kriminalitet og økonomisk kriminalitet. Vi ser at denne kriminaliteten kobler seg til annen alvorlig kriminalitet og andre alvorlige ting.

Vi styrker Økokrim, som skal jobbe mot denne kriminaliteten og bakmennene. Vi styrker Økokrim og politidistriktene med flere spesialetterforskere som har denne økonomiske, faglige bakgrunnen, som kan ta tak i sakene.

Vi har altfor mange eksempler – og jeg hørte også om ett da jeg kom hit i dag – om anmeldelser som kommer inn og blir henlagt. Det er deprimerende. Men jeg kan forstå politimannen som får saken inn og ser at dette er så uoversiktlig at man ikke har kapasitet til å gå inn i det. Derfor må vi ha folk på mottakssiden som kan si at her ser vi noen mønstre og vi kan ta tak i det.

Vi har fått en egen bedragerienhet hos Økokrim som åpnet opp på Gjøvik i oktober i fjor. Det betyr at vi kan ta tak i den økonomikriminaliteten som opptrer mest, nemlig bedrageri. Som jo er fryktelig å oppleve i samfunnet mot fellesskapet – og hvis det rammer enkeltpersoner så er jo bedrageri rett og slett grusomt. Denne bedragerienheten jobber nå på tvers av politidistriktene.

Og så er det et forhold, som vi snakket om da vi møtte pressen her nå på forhånd: En av de tingene vi er stolte av i Norge, det er åpne registre. Innenfor helse så er det, for eksempel, store muligheter innen helseforskning. – Det at vi har lett tilgjengelige registre over alle mulige aktiviteter, det er bra. Det er sett på som en mulighet til å starte et nytt foretak, lett tilgjengelig.

Men det er ikke alt som er bra, for når disse registrene er oppe og tilgjengelige, så gir det muligheten for at folk manipulerer og får ut falske opplysninger og bruker alt dette negativt. Dette må vi da ta tak i siden det er slik at bedrageri er den formen for økonomisk kriminalitet som øker mest.

Økokrim-sjefen har sagt at med disse ressursene ser han seg i stand til å jobbe mye mer effektivt og inndra mye mer penger. Det er jo viktig fordi vi må jobbe mot – ja, nå skal jeg være forsiktig, fordi dette er jo politifaglig – men vi jobber mot bakmennene, mot gjenglederne, mot de som har statussymbolene og retter dermed et hardt slag mot den kriminaliteten.

Og da har jo vi vært opptatt av dette med inndragning, av både statussymboler og penger hos de som leder an. Om det er biler eller klokker eller hus eller penger, så skal vi klare det. Det ble satt som et mål i 2014-15, da Anundsen var justisminister, ‘å ta knekken på de øko-kriminelle’. Men det viste seg veldig vanskelig å få tak i disse pengene.

Nå ser vi tegn til endring. Politiet sier at det ble inndratt verdier for over 260 millioner kroner i fjor mot vel 150 millioner kroner året før. Det er ikke noe å glede seg over – egentlig – at det tallet øker, men det er for å glede oss over at vi kanskje får inngrep i dette.

Så skal vi legge frem forslag om nytt regelverk om sivilrettslig inndragning. Det betyr at vi kan inndra basert på lavere bevisgrad enn etter dagens regler. Det må være innen rettsstaten. Men vi er nødt til å justere det, slik at vi kan slå til tidligere for å supplere straffelovens bestemmelser.

Så er det kampen mot gjengene – som jo skjer på tvers. Alle politidistrikter som jeg besøker – og det viser også innrapporteringene – ser mønsteret av svenske gjenger. Nå skal ikke vi gå oss vill i dette med ‘svenske og danske tilstander’, for det gjør oss ikke så mye klokere, men at gjengene er på tvers av grensene, det vet vi, og det må vi ta på alvor.

Politisamarbeidet med Norge og Sverige styrkes. Nå sitter folk fra Kripos i Sverige inne i deres hovedsentraler for å både bidra, men også for å kunne hente informasjon tilbake og dele kunnskap. Og Tolletaten styrkes.

Og apropos dokumentaren «Den sorte svane»; det som kommer fram der er kunnskap om hvordan profesjonelle tilrettelegger dette. Det som har opprørt meg i samtaler med svenske kolleger, er jo hvor langt inn i det etablerte svenske myndighetsapparatet dette må sitte; i revisorfirmaer og advokatfirmaer og helt inn også mot politikken.

Vi har fått en ny tilsynsenhet som skal styrke Finanstilsynets oppfølging av hvitvasking, altså økt kapasitet på dette. Vi får en revidert advokatlov som innfører krav til vandel for alle eiere og ledere av advokatforetak, apropos det vi ser i andre land.

Vi tenker jo sånn at hvis vi får et system som gjør det vanskeligere å skjule pengestrømmene, så blir advokater, revisorer og regnskapsførere mindre attraktive og mer sårbare, for å bli oppdaget, hvis de blir brukt.

Samarbeid på tvers av etater

Det tredje som jeg skal nevne, er dette samarbeidet på tvers av etater. Her har det jo vært grenser for hva politi, arbeidstilsyn og toll kan bytte av informasjon, med veldig gode begrunnelser – at informasjon ikke skal misbrukes. Men det er også et eksempel på at en ting har to sider. Fordi multikriminalitet krever at vi må ha mer samarbeid mellom myndigheter som kan samarbeide og se hverandre ‘i kortene’.

Så vi har forsterket det vi kaller den tverrfaglige innsatsen mot arbeidslivskriminalitet. Vi har A-krimsentrene, der Arbeidstilsynet, Nav, Politiet og Skatteetaten jobber sammen. Og det erfarer vi at fungerer bra, særlig på etterretningssiden.

For når disse myndighetene kan få se hverandre ‘i kortene’, så kan biter falle på plass i forhold til hva som er i ferd med å skje – og det er også tilbakemeldingene. Så felles innsats har ført til at flere større sakskomplekser dukker opp og blir tatt tak i i arbeidslivet.

Og ett eksempel som jeg fikk opplyst da vi forberedte oss til i dag, det er felles kontroller av hyttebygging. Det bygges jo mye hytter i dette landet. – Hvor det ble avdekket ulovlig lav lønn, skatte- og avgiftsunndragelser og alvorlige sikkerhetsbrudd, fordi disse myndighetene jobbet sammen om dette.

Så har vi Arbeidstilsynet, som er viktige for oss. Vi har styrket budsjettene deres med nesten 90 millioner kroner de siste årene, for å kunne reagere raskt og strengt ved alvorlige brudd på regelverket, og vi har hevet gebyrene kraftig. Før så kunne Arbeidstilsynet gi gebyrer på opptil 1,8 millioner koner. Nå er det økt til 6 millioner kroner. Det er biter mer. Det skal straffe seg å bryte reglene.

Og så ønsker vi å gi Arbeidstilsynet enda sterkere virkemidler for å stoppe useriøse aktører. Her er det å dele informasjon viktig. Vi har en plan om å legge frem et lovforslag om dette for å styrke den kapasiteten. Enda mer effektiv datadeling er følsomt, men jeg tror det er helt nødvendig. Og vi må ha gode regler for å dele informasjon også mellom offentlige og private aktører.

Så har vi det eksempelet som blir brukt ofte nå; det er et prøveprosjekt der Økokrim behandler anmeldelser fra Skatteetaten som ellers ville gått til f.eks. Oslo Øst politidistrikt, altså rett til Økokrim, hvis det handler om det, og ikke den omveien.

Og vi jobber med regelverksendringer som kan klargjøre politiets adgang til å utlevere informasjon til bankene. Jeg tror at alle som er bankkunder stadig planlegger at de skal bekrefte informasjon, hvem de er, hvor de er, hva de driver med, de som driver selskaper.

Til slutt er det da offentlige registre, som jeg sier, de er brukervennlige og digitaliserte, men dessverre er de også brukervennlige for ‘gale’ folk. Men nå strammer vi inn på det. Brønnøysundregistrene for eksempel, som jeg besøkte for en tid tilbake, det var veldig imponerende. Mange land i verden vil søke eksempler på hvordan vi har utviklet det.

Vi strammer nå inn praksisen når det gjelder virksomheters muligheter til å korrigere årsregnskap. Det er også en veldig god hensikt at du kan korrigere et årsregnskap, men hvis det er grunn til å korrigere, men hvis du gjør det for å dekke over kriminalitet, er det ikke bra. Nå skal det mye til for at du kan erstatte et årsregnskap med et nytt.

Og så er det bedragerier, særlig de digitale bedragerier, som svindel, telefon, mail, ID-tyverier, som samlet sett er de formene for kriminalitet som øker mest – bedragerier – og det kan jo noen og enhver møte på. Og eksemplene på dem er alvorlige.

I prioriteringene for 2025 sier Riksadvokaten, som er øverste myndighet her, at massebedragerier og ID-tyverier er et område hvor innsatsen skal styrkes. 

Så har jeg lyst til å si helt til slutt, siden vi har arbeidsgivere og arbeidstakere her, at vi har endret loven for å stoppe en veldig spesiell form for utnyttelse av arbeidstakere. Og det handler om utlendinger som kommer hit og tror de undertegner en ansettelseskontrakt, mens det de gjør er at de registrerer et eget firma.

Det har vært noen eksempler på det, her i salen, som jeg har fått kjennskap til. Og det er jo i god tro, denne registreringen, for å komme inn i den norske velferdsstatens registre, og i realiteten så er de på vei til å bli alvorlig utnyttet. For det er en måte hvor arbeidsgiveren slipper unna arbeidsgiveransvaret, og det blir ofte da – som Gerd-Liv sa – en ganske sårbar person som sitter igjen.

Nå har vi altså endret Arbeidsmiljøloven på dette punktet med at utgangspunktet er at den som utfører jobben er arbeidstaker, med mindre oppdragsgiver kan bevise at det er et oppdrag. Så får vi utveksle erfaringer med det.

Lønnstyverier har vi snakket om. Det har dere vært veldig opptatt av. Det er også et nytt begrep, men jeg tror mange her i salen kjenner til tematikken, som når arbeidsgiver beriker seg av arbeidstakers lønn ved f.eks. å uttale for lav lønn, ikke betale overtid eller forfalske timelister og ta det som er igjen, til seg selv. Så her er kreativiteten stor. Nå er lønnstyveri forbudt etter norsk lov, og vi må jobbe for å bekjempe det så godt vi kan.

I 2023 ble en arbeidsgiver for første gang dømt etter den nye bestemmelsen i straffeloven for lønnstyveri. Da oppstår rettspraksis. Det er også viktig for alt det som kommer siden. Tingretten dømte arbeidsgiver til å betale en kvart million i erstatning til en servitør, i tillegg til betinget fengsel i 30 dager.

Dette skal vi følge nøye med på hvordan utvikler seg – og så skal vi se hvordan regelverket virker – og om det er nødvendig å skjerpe det for å få flere rettskraftige dommer.

Så dette er eksempler på hva vi gjør, men jeg vil si at dette er et arbeid i utvikling hele tiden. Og jeg vil takke for at vi har denne kontakten og all denne informasjonen.

For oss så er det å ha en seriøs bygg- og anleggsbransje av stor betydning. Nå har den bransjen hatt tøffe tider. Vi tror de tidene kan snu; at det kan bli bedre tider, og det er bra. Men det er også en utfordring i oppgangstider, hvor nye former for misbruk og kriminalitet kan oppstå.

Jeg ønsker dere en god konferanse, ser frem til diskusjonen og så vil jeg bare si at for oss er dette en veldig viktig sak og jeg vil takke dere for det gode samarbeidet. 

 

Mer informasjon, se:

• Årskonferanse 2025 – Fair Play Bygg