Statsministerens innledning ved pressetilgjengelighet om EU/EØS, energidirektiver og regjeringssamarbeidet

Som fremført (transkribert)

God ettermiddag og velkommen!

Nå er det bare meg mellom dere og fredagstacoen. Det ble en liten forsinkelse, for det var brøytebiler på veien fra Vestfold og inn. Men takk for at dere har tid.

Det har vært oppmerksomhet rundt regjeringens diskusjoner om EØS-direktiver og situasjonen vi står i nå.

Jeg har lyst til å si innledningsvis at denne regjeringen har for vane å jobbe grundig med saker. Den har for vane å søke løsninger. Og når det er vanskelig, så bruker vi ekstra tid. Og vi har gjennom 3,5 år i krevende tider hatt respekt for hverandre, funnet gode løsninger og slik er det også i denne saken.

Så selv om denne saken har fått mye omtale med ganske store overskrifter, vil jeg si at det endrer ikke det faktum at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering – vi jobber godt med denne saken, med mål om å finne en løsning.

Og så vil jeg også understreke at jeg mener det er best at Senterpartiet fortsetter i regjering. Jeg mener vi har fått til mange gode resultater, har mye politikk vi skal legge frem i vår. Og det har vi altså gjort sammen.

Og så ser jeg at noen i media fremstiller det som at denne saken vi nå diskuterer plutselig har dukket opp. Hvorfor akkurat nå? Og om den ble lagt på bordet i desember.

Til det kan både Trygve og jeg si – og dette har jeg dobbeltsjekket: Det stemmer ikke. I denne som i andre saker så har vi hatt god og løpende dialog. Og det gjelder vel tilbake til før sommeren i fjor. Og vi kommer til å fortsette å ha god dialog om denne saken fremover. Jeg ser at Senterpartilederen, finansminister Trygve har presisert også dette i mediene nå i ettermiddag, og det samme gjør jeg her. – Så i helgen og dagene som kommer, så går vi på jobb for å finne en løsning.

Så skal jeg svare på spørsmål, men jeg har lyst til å si til dere i min innledning, tre ting om denne saken: Hva den handler om, hva den ikke handler om, og hvorfor den er viktig akkurat nå.

For det første: Hva dreier dette seg om?

Da vil jeg begynne litt overordnet med å si at for Arbeiderpartiet, for regjeringen, for meg som statsminister, så er den viktigste jobben å ivareta norske interesser, trygge Norge og gjøre det som er bra for landet vårt. Det er den øverste prioriteten.

Og nå jobber vi med å følge opp en av de viktigste avtalene Norge har, som jeg har feiret – over 30 år med den i fjor – EØS-avtalen, og det som følger av den, og det den gir Norge av muligheter. Og det den gjør med oss, gir oss av oppgaver, som part i den avtalen.

Vi jobber altså med tre direktiver, og dere vet jo at det er slik EØS-avtalen fungerer. Det vedtas politikk og bestemmelser i EU som vi så får til vurdering og har et felles ansvar for å innføre, men vi vurderer selvfølgelig hver sak. Og hvis den er i strid med norske interesser, så er det også vi som avgjør – om og hvordan vi innfører – med de konsekvensene det har.

Nå er det tre: Det såkalte energieffektiviseringsdirektivet fra 2012 og 2018, bygningsenergidirektivet fra 2018 og fornybardirektivet fra 2018. De årstallene er det verdt å merke seg, for det betyr at disse forelå da vi kom i regjering i 2021. De var kjent. Vi visste de ikke var gjennomført, og at de måtte håndteres.

For meg så handler dette igjen om å gi norsk næringsliv de samme rammevilkårene som de de konkurrerer med. Og fordi dette er innenfor områder knyttet til energi, effektiv bruk av energi i landet vårt, så handler det også om en del av det arbeidet vi gjør for å lykkes med å nå klimamål, som vi jo skal gjennomføre sammen med EU. Det er vedtatt politikk, vi har klimalov på det. Og fornybardirektivet og energieffektiviseringsdirektivet og bygningsdirektivet er positive og viktige direktiver for norsk samfunn og næringsliv.

La meg gi to eksempler:

At vi står utenfor de direktivene, det er negativt for norsk næringsliv og for konkurransekraften for deler av næringslivet. Tar vi fornybardirektivet, så er det sånn at norsk luftfart får betydelige konkurranseulemper nettopp på grunn av dette. Det handler om drivstoff som flyene bruker, som er regulert innenfor EU, med registreringsordninger og kompensasjonsordninger når man tar inn nytt biodrivstoff. Norwegian er det mest omtalte eksempelet, og det kan føre til tap av penger og utflytting av norske flyselskaper til andre land. Det er ikke ønskelig, og det kan også ha betydning for beredskapssituasjonen vår. Også deler av skipsfarten er en del av kvotepliktig sektor, som vi vet.

Og norske bedrifter som Fuella, som har fått støtte i hydrogenauksjoner fra EUs innovasjonsfond, som vi kan delta i fordi vi er i EØS; men dersom de ikke kan dokumentere på den reglementerte måten at hydrogenet er fornybart i henhold til reglene i dette direktivet, så er det en risiko for at det er en støtte som må tilbakebetales.

Så det er eksempler på at det haster å få gått videre med disse sakene. Og så er det sånn at på fornybarområdet er Norge bra. Vi har stor bruk av fornybar kraft i landet vårt. Og det betyr at en god del av dette er det relativt greit å gjennomføre og ikke kontroversielt, etter min mening. Vi har stort fokus på enøk i bygg, vi har stort fokus på at vi skal ha ladeinfrastruktur, og vi skal ligge i front på det, det er viktig for konkurransekraften.

Og for det andre, så handler det om norske interesser og vår egen evne til å beskytte eksportrettet industri, det er store tall her, 400 000 arbeidsplasser i Norge er direkte berørt.

Da er det i grunnen verdt her å minne om kjernen i EØS-avtalen. Dette er en anledning til å snakke om det. En avtale jeg bryr meg mye om. Den er kjernen i vårt samarbeid med Europa, slik den har vært for alle regjeringer siden 1995. – Ulike syn på EU, på forskjellige forhold, men EØS-avtalen har regulert det og den har tjent oss vel. Den sikrer at du og jeg og bedrifter og turister og forskere og organisasjoner har like regler og beskyttelse i EU. Hvis du er utsatt for noe du mener er dårlig behandling, så har du et sted å gå – domstol, tilsynsmyndigheter – for å få hevdet dine interesser.

Dette kan jeg litt om, fordi jeg er en av de få ‘gjenlevende’ som var med og forhandlet denne avtalen. Det er i grunnen verdt å minne om innimellom, og jeg kan si at alle avtaler er litt sånn ‘kjært barn, mange navn’, men denne har tjent norske arbeidsplasser og industribedrifter og vårt samfunn godt. Og det er, for å si det sånn, mitt ansvar å sørge for at det fortsatt forblir slik.

Jeg ser det som en av statsministerens nøkkeloppgaver i koblingen mellom utenrikspolitikk og innenrikspolitikk. EØS-avtalen ligger der som en bro mellom de to. Og vi har bestemt i vår regjeringsplattform på Hurdal at EØS-avtalen regulerer vårt forhold til Europa.

Vi har hatt ulike syn på det som partier, men det står der, og det er det som er med og gir oss muligheter og trygghet.

Og det er mitt ansvar å sørge for å vurdere Norges utenrikspolitiske situasjon og hvordan vi ivaretar sikkerheten i denne tiden. Det er et ansvar jeg har med hele regjeringen, kanskje særlig med utenriksministeren, næringsministeren, forsvarsministeren i den tiden vi lever.

Og da må jeg over på å si at det er slik at vi har fått en ny presidentadministrasjon i USA som har forhåndsvarslet at det blir økte tollsatser mot Europa. Vi må håpe at det ikke skjer. Jeg mener det er negativt. Det er forbrukerne, det er økonomien, som blir skadelidende.

Men det som er viktig å påpeke, det er at Norges eksport går mellom 80 og 85 % i Europa. Det er Europa som virkelig teller; 67 % til EU, 20 % til Storbritannia.

Så det vi må jobbe for, er at hvis dette skal skje, så må vi prøve å bli ansett som en del av dette europeiske markedet, EØS. Ikke EU 27, men EØS 30, og ikke stå utenfor. For ellers vil mottiltakene fra EU ramme norsk eksportindustri. Og den kan jeg gå gjennom fra A til Å, enten det er bildeler på Raufoss eller andre typiske eksportprodukter. Men jeg tror vi vil finne ut at det er veldig mange deler av vårt næringsliv som er berørt av dette.

Og det som er utgangspunktet; i denne type forhandlinger og i en god del andre områder i forhold til EU, så skal jeg si det som det er: Så ber vi om mer enn vi har krav på. Og det betyr ikke at det er noen slags velvilje eller omsorg som gjør at vi oppnår det vi gjør. Det er felles interesse; i forhold til avtalen har vi rettigheter og plikter og krav. Men i disse forhandlingene så må vi altså anmode om for å få tilgang på noe vi i utgangspunktet ikke har krav på.

Og jeg vil være tydelig: Vi får signaler fra EU på ulike nivåer om at manglende gjennomføring kan være negativt for avtaler vi ønsker med EU. 

Vi jobber med en helsetilknytning til helsesamarbeidet; forebygging av helsekriser, reaksjon hvis det kommer helsekriser. Vi husker pandemien. Der har vi gode signaler. Jeg tar det opp gjentatte ganger med EU-kommisjonens president. Jeg tok det opp med Polens statsminister her for to dager siden. Det er politisk velvilje, men det skal forhandles – detaljer om dette. Og da er det altså sånn at vi har helse – vaksiner, romfart – satellitter; viktig vekstnæring for Norge, viktig for oss å komme på innsiden. Og det kan også gjelde når vi skal forhandle om fritak fra eventuelle tollsatser som kommer.

Så, jeg har ansvar for å vurdere: Gjennomfører vi, følger vi opp EØS-avtalen, på den måten vi er forpliktet til, på en måte som er bra for norske interesser, men også i tråd med det vi har avtale om? – Ikke noe av det jeg sier nå endrer på det grunnleggende forhold at vi bestemmer selv. Vi avgjør om vi tar inn, og det er også det vi har gjort når vi har jobbet med disse tre direktivene.

Det er hva dette dreier seg om.

Så har jeg bare lyst til å si hva det ikke dreier seg om. Det er viktig å opplyse om det.

Det vi jobber med her, handler ikke om strøm. Ingen av direktivene her berører strøm eller strømpriser nå og i forhold til Europa. Det er en rekke andre ting som gjør det.

Det handler heller ikke om ACER, dette byrået som i EU skal se at kraftutvekslingen går mellom landene, og som Norge også har et forhold til gjennom tidligere beslutninger, eller på noen måte avstå myndighet til EU. Det kommer jo opp fra tid til annen. – At det kan komme en EØS-regel som vil påvirke at vi deler myndighet med EU. Da er det egne prosesser for hvordan vi vedtar det i Stortinget, og det er ikke noe galt med det, men da må man gjøre det grundig. Ingen av disse har noe med det å gjøre. Fordi det er, sånn sett, enkle og rett frem-beslutninger.

Når vi la fram disse direktivene, tok dem opp i regjering – en vanlig måte å jobbe på – så har vi brukt god tid med de forslagene. Noen vil si at vi har brukt veldig lang tid, men vi har brukt den tiden vi mener har vært nødvendig for å gå gjennom dem, se på konsekvensene og håndtere dem, sikre norske interesser.

Og så hører jeg noen si at hvis vi tar disse tre, så tar vi resten om noen måneder. Og resten skal være det som nå kalles EUs fjerde pakke. Men jeg må bare understreke at det er helt feil. Det er ikke slik at du tar én pakke. Du kan bruke bildet at du pakker den opp, men det er altså beslutning etter beslutning, og du tar individuelle beslutninger.

Så er det de som påstår at Arbeiderpartiet vil tvinge gjennom alle disse som er i den fjerde pakken. De tar feil. Det har aldri vært meningen. Det er ikke meningen, så det vil jeg bare tilbakevise.

Mye av den offentlige debatten handler om andre deler av disse energifeltene enn dette ren energi-området og knytter seg til regulering av markedet, som jammen har store utfordringer i Europa. – En av de store utfordringene som Europa strever med nå, av mange årsaker. De kalles ACER-forordningen, elmarkedsforordningen, elmarkedsdirektivet. Disse sakene er ikke til behandling i regjeringen nå, og det gjenstår mye arbeid før vi er der at vi er klar til å vurdere hvordan Norge stiller seg til dem. Det er derfor ikke aktuelt at disse kommer til behandling i denne stortingsperioden. Og jeg har ikke lagt noen plan for hvordan de eventuelt skal komme i neste stortingsperiode.

Dette tror jeg er et område vi er nødt til å jobbe mye grundigere med også i forhold til Europa, for å forstå de endringene som skjer i det europeiske markedet. – Fordi det at kull og atomkraft går ned og fornybar kommer inn, endrer grunnleggende forutsetninger som også har betydning for oss. Og jeg vil at vi skal være trygge på å forstå betydningen av dette, før vi forplikter oss på disse områdene, hvis det blir aktuelt.

Og så, siste spørsmål: Hvorfor nå?

La meg gjenta det: Dette har vært en sak vi har jobbet med over tid, og tidspunktet er ikke plutselig valgt. Det er store direktiver som har krevd grundig arbeid, og som vi har sagt helt siden Hurdal egentlig, at vi skal komme tilbake til når vi mener at vi er klare for det.

Men det ville være helt feil å gå gjennom denne stortingsperioden og nærmest som prinsipp si at dette rører vi ikke i hele perioden. At vi skyver det på andre siden. Fordi vi har, som regjering, ansvar for å gjennomføre det som er bra for norske bedrifter, norske husholdninger, norske bygninger. – Så det å vente på dette, er dårlig for dem. Og det er en grunn til at jeg har vært opptatt av at vi skal gjøre dette nå.

Og jeg gjentar igjen: Dette er beslutninger som EU vedtok lenge før vi tiltrådte. – Slik at da vi satt og forhandlet vår avtale og ble enige om at vi styrer på grunnlag av EØS-avtalen, så understreket vi at vi skulle bruke handlingsrommet i EØS-avtalen. Det gjør vi på mange områder. Vi har hatt en utredning om det. Og handlingsrommet betyr jo hvordan er det vi innretter oss for å tilpasse dette til hva som er norske forhold, på en god måte.

Så, oppsummert så er det altså tre grunner til at vi jobber med denne saken nå:

For det første, en urolig tid med forhåndsvarslet handelskonflikt mellom USA og Europa. Da må vi ta alle forholdsregler. – Jobbe mot USA, forstå det som skjer, jobbe med våre nordiske partnere. Jeg har veldig tett kontakt nå med mine nordiske kolleger. Og selvfølgelig med våre europeiske kolleger. Og i sikkerhetspolitikken så gjelder det også det som skjer mellom de europeiske Nato-landene i disse dager. Det kan vi komme tilbake til.

Og for det andre, så mener jeg det vil ha negative konsekvenser for norske bedrifter dersom vi venter lenger. Det er ingen god politisk grunn som oppveier de negative konsekvensene det har for de bedriftene.

Og det tredje, er jo som jeg har sagt, at vi er i en krevende sikkerhetspolitisk situasjon som kan bli urolig. Og derfor så mener jeg at det å ta godt vare på, å forstå dette forholdet til våre viktigste handelspartnere i Europa og ta vare på EØS-avtalen, det er mitt ansvar, og jeg har til hensikt å ta det ansvaret virkelig på alvor.

Og så vil jeg bare si til slutt igjen, at denne regjeringen har klart å finne løsninger på – etter min mening – langt vanskeligere spørsmål tidligere, og jeg har som ambisjon at vi skal klare det nå. Trygve og jeg har snakket sammen gjennom dagen og skal bruke tiden; han har vært i Bergen, jeg har vært i Vestfold, og vi er enige om at vi skal jobbe for det. Og det vil også være min holdning.