Statsministerens innledning på pressekonferanse om Norges bidrag til Nato

Sjekket mot fremføringen

God morgen alle sammen,

Vi forbereder nå Nato-toppmøtet som kommer på tirsdag. – Og det er et toppmøte som selvfølgelig skriver seg inn i rekken av de tidligere toppmøtene. I min periode så har vi altså hatt et toppmøte i Brussel, rett i etterkant av Russlands invasjon i Ukraina. Vi har hatt toppmøte i Madrid, i Vilnius og i Washington i fjor.

Og det er viktig å vise til dem, fordi mye av arbeidet som er gjort der, er jo en del av dette med å vedta nye regionale planer, ny kommandostruktur og utvikle støtten til Ukraina. Og det er et viktig prinsipp i Nato at avgjørelser tatt på toppmøter, de står. Slik at dette toppmøtet vi nå skal på i Haag, det kommer til å legge til nye sider ved Nato-samarbeidet, men det ‘utsletter’ ikke det som ble vedtatt i fjor – for eksempel i Washington.

Møtet blir viktig for alle Nato-allierte og derfor også selvfølgelig for Norge. Og en hovedsak vil være spørsmålet om Nato-landenes bidrag til forsvarsalliansens kollektive sikkerhet.

Generalsekretæren, Mark Rutte – som var i Norge for en liten måned siden – har i samtaler om dette nå varslet et nytt ambisjonsnivå. Han ønsker at Nato skal bruke 5 % av bruttonasjonalprodukt på forsvarsrelaterte formål. Og jeg kan dele i dag at regjeringen i Norge vil meddele på dette toppmøtet at Norge vil forplikte seg til å bruke 5 % av BNP på forsvar og sikkerhet.

Det er en del av det vi bidrar med til den kollektive sikkerheten i alliansen – som er viktig for Norge siden 1949 – og får sterkt fornyet aktualitet med den situasjonen vi er i i Europa.

Dette 5 %-målet er delt opp i to kategorier:

For det første, 3,5 % til forsvarsutgifter, slik de defineres i Nato. Jeg vil på vanlig språk si at dette handler om det klassiske forsvaret, som går til å bygge vår militære evne, i tråd med de målene som forsvarsministrene definerer, og som Norge også er blitt enig om. Det omfatter investeringer i materiell, styrkingen av beredskapen vår, bemanning og støtten til Ukraina, som er en del av vår samlede sikkerhet – og vår egen og nærområders sikkerhet og Europas sikkerhet.

De gjenværende 1,5 % skal gå til det vi kaller forsvarsrelaterte utgifter. Jeg vil si at det er forhold i samfunnet som bidrar til å gjøre Forsvaret operativt. – Styrke motstandsevnen i samfunnet og viktig for å gjennomføre forsvarsplanene. Detaljene i det skal det jobbes videre med, men det kan for eksempel handle om tiltak for å styrke forsvarsindustrien. Her varierer det jo i landene. Norge har en sterk forsvarsindustri som er viktig for Norge, men også veldig viktig for resten av Nato-landene, at vi kan produsere og levere raskt.

Det kan handle om å verne og utvikle kritisk infrastruktur – slik som kraftforsyning, kommunikasjonslinjer og transportknutepunkter, som er viktige for å ta imot allierte styrker. Der vet vi at Norge, som har en lang kyst, vil ta imot allierte styrker i forsterkning – ved behov – for Norge, men det vil også nå gjelde for Sverige og Finland og inn mot Østersjøområdet.

Så kan det handle om å beskytte mot hybride trusler, altså sammensatte trusler som digitale angrep, desinformasjon, påvirkningsprosesser og så videre. Vi har lagt fram en totalberedskapsmelding som belyser mye av dette. Og det handler jo egentlig om motstandskraften og samfunnssikkerheten, som ligger egentlig et ‘hakk’ utenfor Forsvaret. – Politi, redningstjeneste, sivil beredskap, frivilligheten.

Så det er prosessen frem mot dette toppmøtet. Og det handler om å få de kapasitetene vi har til forsvar til å stemme med planene. Vi ser at det er strekk mellom det vi har av folk og militært utstyr – og planer. Og det trenger vi å fylle slik at vi får et effektivt forsvarssystem i Nato til å kunne forsvare alliansens territorium og innbyggere. – Og for å få til en sterkere sammenheng mellom hva USA bruker på forsvar og hva Europa bruker.

Dette har vært et tema som har kommet lenge før Trump; at Europa må bidra med mer. Dere husker 2 %-målet innen 2024, som Norge også nådde i tide til Washington-toppmøtet i fjor. Nå er jo vi samlet sett på sånn 3,2 %, hvis vi tar det vi bruker på norsk forsvar og det vi bruker på Ukraina-støtte.

Så vil jeg bare avslutte med å si at forsvaret av Norge er noe vi gjør sammen, i fellesskap. Dette kommer veldig frem i totalberedskapsmeldingen og i den nasjonale sikkerhetsstrategien som vi la frem 8. mai. Det er et kort dokument, men det er et tilgjengelig dokument som egentlig blir presentert bredt i alle deler av det norske samfunnet for å bevisstgjøre oss på hvilket ansvar vi har.

Og jeg står fast ved det vi har sagt i mange sammenhenger, at det er den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen Norge har stått i siden andre verdenskrigen. Og det som skjer nå i Midtøsten, understreker egentlig faren med krig og spredningen av krig, lidelsene det påfører enkeltmennesker, men også hva det gjør med forholdene mellom land.

Så det at vi nå vil forplikte oss til å bruke 5 % av BNP; tidsrommet for dette vil bli avgjort fram mot mandag. – Altså hvilket år skal være målet for å nå det. Hvordan skal vi jobbe med dette underveis for å påse at vi er i rute? Dette er temaer som nå blir diskutert.

Denne regjeringen har hatt fokus på forsvar fra dag én. Vi har nær doblet forsvarsbudsjettet siden vi kom i regjering. Vi nedsatte en forsvarskommisjon og en totalberedskapskommisjon. Vi har laget stortingsmeldingen om Forsvarsløftet og fått vedtatt denne langtidsplanen enstemmig i Stortinget. Det er jeg glad for. Og så har vi den nasjonale sikkerhetsstrategien som binder over dette. Med dette 5 %-målet som vi nå slutter oss til, er det materielle grunnlaget for å nå de målene. 

*

Se pressekonferansen: Pressekonferanse om Norges bidrag til Nato - regjeringen.no