Statsministerens innledning på halvårlig oppsummerende pressekonferanse

Som fremført (transkribert fra lydopptak)

Kjære alle sammen,

Det er veldig hyggelig å kunne invitere dere til ute – pressekonferanse i år. I fjor tror jeg det var sånn vi inviterte til ute, men da var det mørke skyer, så vi gikk inn. Nå hadde vi invitert til inne, men det er altså fint vær, og vi går ut. Og det er veldig hyggelig.

Jeg skal bruke dette innlegget til å legge frem overskriftene på hva Arbeiderpartiet går til valg på. – Det er noe jeg vil dele med dere her på slutten av innlegget.

Men først – så er det lett å få følelsen av at verden blir mer og mer urolig for hver uke som går. Og jeg vet at mange i Norge kjenner på utrygghet. Vi merker det når vi møter folk på jobb, i lokalsamfunn – og til dere vil jeg si: Det er ingenting som er viktigere for regjeringen og for meg enn å gi folk trygghet for fremtiden – som er overskriften vår inn mot dette valget.

Forsvar og sikkerhet

Så la meg begynne med noe som jeg mener er betryggende i denne tiden: På dette NATO-toppmøtet som vi hadde i Haag tidligere i uka, så ble 32 land enige om å styrke finansieringen av vårt felles forsvar – så mye at NATO samlet kan betale for det forsvaret Alliansen trenger.

Og kort fortalt så har vi jo jobbet med planer for hvordan man skal ha et godt forsvar i NATO – men de har ikke vært finansiert. Nå er de finansiert i tiden fram mot 2035. 5 prosent av BNP skal gå til forsvar innen 10 år – 3,5 prosent til kjente forsvarsutgifter og 1,5 prosent til utgifter som støtter oppunder Forsvaret.

Og den 3,5 prosent – opptrappingen er ganske nær den forsvarsplanen et samlet Storting har lagt seg på. Vi har lagt oss på 2036, og nå er det 2035 i NATO, men vi er i rute mot det.

Så mener jeg det er viktig og betryggende at NATO-landene, som skifter ledelse i ulike land fordi dette er demokratier med valg, viste felles vilje til samhold og samarbeid. Og det bidro også president Trump og den amerikanske delegasjonen til. For de som hadde vært med på toppmøter – her i 2018 og tidligere – kunne nå tegne seg et helt annet bilde av hva som var samlingen denne gang.

Norge har arbeidet målrettet for å bidra til det. Det har alltid vært en norsk linje i utenrikspolitikken – å bidra til samling i NATO. Det har vi gjort internt i møter, men også med å sørge for at sentrale NATO-allierte har vært i Norge, har vært nordover og forstått det som er viktig for den delen av Alliansen.

Det har også resultert i at vi fikk en egen enighet på møtet om fokusert satsing på Arktis og nordområdene. De sju landene med grenser mot Arktis har lagt fram forslag, også USA, som det er enighet om. Og det kommer til å merkes i form av felles øvelser og samordning av hvordan vi investerer i utstyr til den delen av geografien vår.

Og på NATO-møtet så kom det også, selv om det var et kort møte – det er ikke alltid sånn at det er de lengste møtene som er historiske, og de korte ikke; dette var et historisk møte – så var det også tydelige forsikringer om politisk, militær og økonomisk støtte til Ukraina og president Zelenskyj – som hadde også et bra, langt møte med USA – noe som er viktig, og det er betryggende, og noe Norge også har arbeidet for.

Nå er dette den åttende oppsummeringen jeg har som statsminister, og det er slutten på denne stortingsperioden. Og jeg vil kort tilbake igjen til det jeg sa i min første oppsummering, som var etter to-tre måneder, høsten 2021. Jeg sa da at "at det er igjen mulig med krig og konfrontasjon på vårt kontinent". Det var altså i desember 2021.

Og nå på det siste halve årets pressekonferanse så kan vi slå fast at det kom en fullskala krig, og at vi lever i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Russlands pågående krigføring i Ukraina, livene som går tapt, utryggheten som er, også bortenfor kamplinjene, med droner og missiler som rammer sivile mennesker.

Krig mellom Israel og Iran som varte i tolv dager, men der det fortsatt er spenning, usikkerhet og lidelser i Midtøsten.

Og så har vi et internasjonalt regelverk der ute for handel og teknologi som er i betydelig endring, uten egentlig noen klar kurs om hva som kommer isteden.

Og jeg må understreke at det har konsekvenser for Norge og for politikken vi fører helt inn til Stortinget og lokalsamfunn. Det er viktig at alle i landet vårt nå vet at forsvarssatsingen, totalberedskapen, kommer til å legge sterke føringer for prioriteringene i årene som kommer. Og fordi at Norge er i en gunstig situasjon, så betyr ikke det at vi må kutte i andre viktige oppgaver, som helse, skole og eldreomsorg. Men jeg bruker ordet: Det kommer til å bli «mindre mer». Det er slik dette kan gjøres på en ansvarlig måte.

Og så er det viktig å også understreke at vi har gjort et grundig arbeid for å kunne slutte oss til disse målene. Det første vi gjorde, var å sette ned Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen. Så la vi fram Forsvarsløftet – langtidsplanen for forsvarssektoren, som omfatter alle grener av Forsvaret.

Så la vi i januar fram Totalberedskapsmeldingen, som skal gjøre samfunnet mer forberedt på kriser fra ulike kilder – ekstremvær, sikkerhetspolitisk og for å bygge opp motstandskraft og understøtte den militære innsatsen; bedre samarbeid sivil-militært.

Og i mai, 8. mai, så la jeg fram den første nasjonale sikkerhetsstrategien. – Hvor vi på en enkel, kortfattet måte binder sammen disse elementene om hvordan vi skal ivareta interessene våre og sikre norske verdier.

Og det at vi forplikter oss nå til å bruke disse 5 % av BNP innen 2035, er den siste viktige grunnsteinen som skal på plass for at dette skal skje.

Så vet vi at det kommer til å skje ting år for år. I 2029 skal det være en mellomstasjon i NATO for å se hvor vi er, og det tror jeg er klokt for egentlig å ta pulsen på om vi er på riktig kurs, eller om det må justeringer til.

Så – på denne siste oppsummeringen, før vi går til valg igjen, så vil jeg understreke: Det er alvor nå. Et fritt og selvstendig Norge er ikke bare en selvfølge. Det er fred – og dette er ikke noe vi bare får i vår verden, det er noe vi forsvarer og står opp for sammen. Internasjonalt og her i Norge, hvor partiene har vist evne til å slutte rekkene på de viktigste områdene, både om Forsvarsplanen og støtten til Ukraina.

Det er ikke normalen når jeg snakker med europeiske kolleger. Jeg møtte dem nå i NATO. Og da Stortinget hadde sin avslutning på lørdag i Rådhuset med regjering og storting, så takket jeg partiene på Stortinget for den felles innsatsen.

Dere har hørt meg si dette før, at utenrikspolitikkens mål er å gjøre innenrikspolitikken mulig. Jeg mener det gir veldig mening der vi er i dag. Dette henger veldig sammen. Vi må være ute i verden, ta ansvar og gi våre bidrag for å sikre trygghet, frihet og muligheter her hjemme. Derfor investerer vi altså mer i den allierte kollektive sikkerheten vi får gjennom NATO.

Økonomi

Og derfor står Arbeiderpartiet fjellstøtt og prinsipielt på EØS-avtalen, slik vi gjorde i februar, med de konsekvensene det også fikk for Norges regjering. Og jeg har lyst til å si i dag, også etter å ha vært på møte nå i NATO, at EØS-avtalen er i dag mye mer enn en handelsavtale. Den har sikkerhetspolitisk betydning ved at den sikrer oss tilhørighet, samhold og rettigheter, samtidig som den forplikter oss til å stille opp med det samme i retur til våre europeiske naboer, nordiske naboer, allierte og partnere.

Jeg mener veldig sterkt at i slike tider kan ikke vi ta sjansen på å sette et slikt samarbeid i spill. – Akkurat som vi ikke kan ta sjansen med tryggheten for over 400 000 folk på jobb, som er direkte understøttet av EØS-samarbeidet. Det gjelder de som smir felger på Raufoss til bilindustrien i Europa, de som produserer aluminium på Karmøy, de som driver lakseoppdrett på Frøya, for å ta noen, og alle nordmenn som studerer, forsker og reiser i Europa.

Jeg mener at EØS-avtalen – 31 år har vi hatt den – har bidratt til at norsk næringsliv står sterkt. De siste årene så har næringslivet satt rekorder i overskudd og eksport. Og vi ser at Norge er et attraktivt land å investere i. Det siste året, fire kvartaler, har bedrifter i Norge investert for 435 milliarder kroner. Utenlandske direkteinvesteringer har økt med 20 % siden 2021. Og i tillegg ser vi at veksten i norsk økonomi er på vei opp.

Og ikke noe er et bedre barometer på det enn at økt verdiskaping gir lav arbeidsledighet. – Flere i jobb, 150 000 flere har kommet i jobb siden vi overtok. De fleste, aller fleste, i privat sektor. Og det er mer, for dette er arbeidsfolk som nå har større trygghet for jobb, og de har større trygghet i jobb, med flere heltidsstillinger, mindre innleie og midlertidighet. Og med lønninger som igjen stiger klart mer enn prisene.

Her vil jeg rette en særlig takk til partene i arbeidslivet, som spiller en viktig rolle i økonomien vår gjennom ansvarlige lønnsoppgjør, og som også har bidratt til at Norges Bank setter renten ned.

Og så vil jeg si at den sommeren vi nå går inn i, selv om det er utsikter til at veksten i norsk økonomi er på vei opp, så er verdensøkonomien urolig og til tider uforutsigbar. – Hvilke tollsatser skal gjelde etter det som er satt i gang fra den amerikanske administrasjonen? For der er det bare å slå fast at en større handelskrig er dårlig for verdensøkonomien. Og det som er dårlig for verdensøkonomien, er ikke bra for norsk økonomi. Vi selger nesten halvparten av det vi produserer til utlandet.

Denne regjeringen er på jobb for Norge, og det aller viktigste for Norge er å sikre at vi har ordnet og avtalt adgang til det europeiske markedet. Vi har tett dialog, fornyet nå i de siste dagene, med EU. Og vi er i dialog med amerikanske myndigheter.

Vi mener, og har sagt klart fra, at det finnes gode muligheter for mer økonomisk samarbeid mellom Norge og USA, som begge vil tjene på. Dette var noe av grunnene til at vi valgte å besøke president Trump i april. – Og understreket det tydelig. Men jeg bare sier her; at vi må være forberedt på, som også finansministeren og næringsministeren har sagt, at USA gjennomfører toll-økninger mot andre land, også Norge, 9. juli. Vi skal bruke tiden fram til det, men vi må være forberedt på det. Det kan bety færre oppdrag for noen, tapte arbeidsplasser og høyere priser.

Situasjonen i verdensøkonomien understreker igjen hvor viktig trygg økonomisk styring – det vi har ansvaret for selv – er i dette bildet. Derfor er jeg glad for at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV leverte sitt åttende budsjett samlet; kom til enighet med revidert nasjonalbudsjett. Det er et budsjett som holder økonomien på trygg kurs og et budsjett som bidrar til at folk får bedre råd.

Det vil ikke minst en halv million foreldre merke 1. august, når de pakker sekker og smører matpakker og leverer barna sine i barnehagen. Da vi vant valget i 2021, kostet en barnehageplass 3 230 kroner i måneden. 1. august vil prisen være 1 200 kroner, altså minst 2 000 kroner mindre hver måned per barn. Så det betyr her noe hvem som styrer. Barnehageprisene har aldri vært lavere, barnetrygden har aldri vært høyere, og skolefritidsordningen har aldri tidligere vært gratis over hele landet.

Så var det gledelig at Norges Bank forrige uke reduserte renten, og de anslår ytterligere tre rentekutt det neste året. For en familie med 4 millioner kroner i boliglån, så vil det samlet bety over 30 000 kr mindre i året i utgifter. Så det er også en utvikling å se fram til.

Så handler trygg økonomisk styring om å holde oljepengebruken innenfor ansvarlige rammer. Det viktigste vi kan gjøre for folks lommebok, er fortsatt å bidra til at denne prisveksten reduseres, og dermed også renten, samtidig som vi holder folk i jobb. Og så langt mener jeg at vi har lyktes med det. – Ledigheten er lav, folk får bedre råd.

Men jeg forstår også, og vi har noen områder som vi virkelig tar tak i, at folk er frustrerte, for eksempel over at maten er blitt dyrere, og dyrere enn andre tall for hvordan økonomien har utviklet seg. Trygg økonomisk styring handler om å få opp konkurransen i dagligvarebransjen, der noen få store aktører dominerer. – Derfor innkalte næringsministeren og jeg lederne for kjedene og hele den sektoren i mai. Derfor la vi fram nye tiltak for bedret konkurranse i mai. Og derfor kom næringsministeren med nye tiltak denne uka, for bedre vilkår for små aktører, mer åpenhet i bransjen og mer kunnskap om hvem som tjener på de store prisøkningene.

Jeg vil si det i klartekst: Vi jobber med flere tiltak for å sikre at denne konkurransen gjelder. Veksten i matvareprisen har vært altfor høy, og jeg syns ikke forklaringene vi har fått, har vært gode nok.

Reformer og lover

Så, mot slutten her: Denne regjeringen jeg nå leder, slik den nå er sammensatt, Arbeiderparti-regjeringen, har styrt i 144 dager. Og fra dag én så har vi vært opptatt av denne linjen, å gjøre det viktigste i folks liv til det viktigste i vår politikk.

Da vi kom ut på Slottsplassen i februar, så hadde vi med oss våre politiske prioriteringer. Det var en 200-dagersplan med nesten 100 konkrete målsettinger og løfter. Vi skal legge fram regnskap for det over sommeren. Men jeg kan si: Vi er i god rute, vi ligger an til å gjennomføre løftene før valget.

Og det inkluderer en lang rekke lover, stortingsmeldinger og saker som vi har fått gjennom i Stortinget, som mindretallsregjering. – Gjennom gode avtaler med andre og flere partier på kryss og tvers i Stortinget. La meg bare nevne noen:

Rusreformen, omsider, som gjør at bruk av narkotika fortsatt skal være forbudt, samtidig skal det kunne håndheves godt av politiet, og rusavhengige skal få hjelp istedenfor straff.

Samtykkeloven, en viktig lov mange unge har ønsket seg, som markerer samfunnets holdning og klare forventning om at all seksuell handling skal være basert på frivillighet.

Mineralloven. – Den satt langt inne, men den legger til rette for økt mineralaktivitet og en mer bærekraftig og effektiv forvaltning og utnyttelse av mineralressursene i Norge. Hvis det er ett tema som kommer opp på alle internasjonale møter, også i NATO, så er det mineraler. – Magneter, sjeldne mineraler og hvordan de i noen sammenhenger er konsentrert i land som har nesten 100 % av produksjonen, og sårbarheten som følger av det. Her har også Norge en rolle å spille.

Barnehageloven, som gir barn og foreldre bedre barnehagetilbud, forutsigbarhet for sektoren; rydder opp i manglende styring og kontroll med pengebruken.

Og Klimaloven, som setter klimamål mot 2035, godt støttet opp av de siste årenes utslippskutt og store investeringer i fornybar energi og ny teknologi som kommer ut i næringslivet.

Valgkampen – fem hovedsaker

Som Arbeiderparti-leder og leder av regjering med Arbeiderparti-statsråder, så er vi et samlet lag med stor motivasjon som nå går inn i sommeren. – Klare planer for valgkampen. Og da skal jeg avslutte med det – som dere har sett – men jeg vil gjenta det her; fra vårt landsmøte til i dag, så blir overskriftene for det vi går til valg på:

For det første: Trygghet for økonomien. Folk skal få bedre råd. Norgesprisen på strøm er et eksempel på det, den kommer i høst.

For det andre: Trygghet for barn og unge. Vi skal tenke stort om de minste. Og vi skal gjennomføre et bemanningsløft i barnehagen. Et læringsløft i skolen. For mer læring og mindre skjermbruk, og et ungdomsløft med mål om 30 000 flere unge under 30 år inn i jobb.

Og samtidig skal vi være kompromissløse mot ungdomskriminaliteten. Jeg hadde tidligere i uka møte med Kripos, Politidirektoratet, Økokrim, de som er tettest på. Vi følger dette veldig nøye med støtte. Og ikke minst at det er et samarbeid mellom politiet og landene rundt oss. – For dette er virkelig et internasjonalt fenomen som bare internasjonalt arbeid kan løe.

Vi kommer også i gang med en-til-en-oppfølging av unge kriminelle. Og hurtigdomstol som sikrer lovbrudd for raske reaksjoner, skal rulles ut i hele landet. Vi har i Oslo-området, nå kommer Vestland, og så skal resten følge etter.

For det tredje: Trygghet for helsa. Det gjelder alle. Vi overtok en fastlegeordning i krise. – Virkelig, med titusener av nordmenn uten fastlege, og dermed uten portåpner til sykehuset. 80 % av det vi sliter med helsemessig, får vi løst hos fastlegen. Derfor er det alvorlig. Nå får flere fastlege. Flere vil bli fastlege.

På det andre området så har vi altså lansert ventetidsløftet. Og nå kom resultatene etter iherdig innsats fra tusenvis av ansatte, som fortjener ros for dette. Målet vi satte for 2025 – å komme tilbake til 2019-nivå før pandemien – er altså nådd nå før sommeren i år. Helsekøene er rekordlave, og ventetiden ligger på et historisk lavt nivå. Og nå lover vi å jobbe hardt for at de skal gå videre ned.

For det fjerde: Trygghet for våre eldre. De blir flere. – Med god bemanning i eldreomsorgen. Og en ny høreapparatgaranti som vi lanserte i dag tidlig. Og det følger av at flere blir eldre; flere trenger den støtten til høreapparat. Det tar altfor lang tid i dag. Og for å gjøre det, så må vi gjøre en del tiltak for å utdanne flere som bidrar til at det skjer, og legge det bedre til rette. Og det skal vi nå gå i gang med.

Og så vil jeg bare runde av med det femte: Det grunnleggende: Trygghet for landet i en farlig verden. Vi skal gjennomføre dette forsvarsløftet. Vi skal innom Stortinget årlig for å sørge for at vi er på rett kurs. Det er ikke tvil om at lærdommen fra Ukraina, ny teknologi, prisutviklingen på alt dette; det krever at vi kommer til å måtte være i endringsmodus underveis. Men dette blir en av de store oppgavene for det norske fellesskapet; å lykkes med gjennomføringen av det.

Og da går vi imot et valg som jeg mener tegner til å bli et retningsvalg for landet vårt. Det er egentlig bra for valget og for velgerne. Jeg tror velgerne kommer til å fokusere på valget for fullt når vi kommer over sommeren. Forhåndsstemmingen begynner 9. august.

Det vi nå ser i opptakten til nå denne sommeren, er skattekonkurransen mellom Fremskrittspartiet og Høyre som tar stadig nye vendinger. Først var det 60 milliarder, og så var det 50 fra Høyre. Og Frp's kommentar er at det uansett er altfor lite. Så da vil det ligge et sted mellom 50-60 milliarder og mye. Poenget er at de har gitt et løfte som de ikke har råd til – eller sagt på en annen måte; som de ikke forteller hvordan de skal dekke inn, finansiere og hvor de skal hente de pengene fra.

Og skal løftet gjennomføres, så er de avhengige av nye usosiale kutt. De er avhengige av velferdskutt. Og som Høyre og Fremskrittspartiet er helt åpne for: De vil skattlegge mer av det overskuddet for 200 000 bedrifter som skal gå til å finansiere skattekutt til de aller rikeste. Da blir det mindre penger til å ansette flere og lønne folk, både i hjørnesteinsbedriften og butikken på hjørnet.

Og så er det en aller siste ting: De fire siste årene har vist hvor uforutsigbar verden er og kan være. Det er helt nødvendig at vi i økonomien har et handlingsrom til omprioriteringer, og i vår perspektivmelding har vi gitt tegn til at det handlingsrommet er nå betydelig mindre. Men Fremskrittspartiet og Høyre vil nå binde Norge fast i en pengebruk til ett formål: Uansett hva fremtiden vil bringe, uansett hvilket spørsmål fremtiden vil bringe, så er svaret at det må komme store skattekutt.

Jeg mener det er oppskriften på dårlig styring, uforutsigbarhet, økte forskjeller, og det gjør dette valget til et valg mellom et sterkere fellesskap eller større forskjeller. Mer trygghet – eller ny usikkerhet. Fremgang for alle – eller store skattekutt til de som har aller mest fra før. Og i dette retningsvalget har jeg tro på at flertallet kan lande på rød-grønn side. Det var ikke utsikter til et jevnt valg for et halvt år siden. Nå er det utsikter til et jevnt valg, og mer enn det. Jeg tror det er et valg som Arbeiderpartiet både kan, og skal gjøre alt for å vinne. – Takk for oppmerksomheten