Statens tilbud i jordbruksoppgjøret 2024: Regjeringen følger opp inntektsmålet for jordbruket

Staten legger frem et tilbud som svar på kravet fra et samlet jordbruk og følger opp stortingsmeldingen om økt selvforsyning og inntektsopptrapping.

• Statens tilbud 2024.pdf

Tetting av inntektsgap

Dette er det første jordbruksoppgjøret etter at Stortinget har behandlet stortings­meldingen om økt selvforsyning og opptrapping av inntektsmulighetene i jordbruket. I tilbudet som legges frem i dag gis jordbruket muligheter for en inntektsøkning på om lag 70.000 kroner per årsverk. I meldinga sa regjeringen at den vil legge til rette for at inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper skal kunne tettes innen 2027. Dette blir fulgt opp, og det legges opp til å tette en tredel av inntektsgapet allerede i årets oppgjør med om lag 45.000 kroner.

2023 var et svært krevende år økonomisk for mange bønder. Etter flere år med usikkerhet og ekstraordinær kostnadsvekst ser vi nå at vi er over den verste kostnadstoppen.

– Staten leverer i dag et godt tilbud som følger opp stortingsmeldingen om økt selvforsyning og inntektsopptrapping. Tilbudet viser at opptrappingsplanen blir fulgt og det legges opp til å tette en tredel av inntektsgapet allerede i årets tilbud, sier statens forhandlingsleder Viil Søyland.

Tilbudet har en økonomisk ramme på 2.620 millioner kroner. Av dette foreslås en økning i bevilgningen over statsbudsjettet på 1.944 millioner kroner. Lavere kostnadsvekst betyr at det kan legges til rette for en god inntektsvekst med lavere rammer enn de to foregående årene.

Prisutvikling

Regjeringen legger stor vekt på å begrense avtalens innvirkning på matprisene. Staten foreslår økning i jordbruksavtalens målpriser innenfor en ramme på 526 mill. kroner. Samlet økning i priser er beregnet til 2,4 prosent. Dette er lavere enn forventet prisvekst ellers i samfunnet. Isolert sett vil forslaget gi en økning i matutgifter på 350 kroner per år for en gjennomsnittlig husholdning.  

Sterk prioritering av klima, natur og miljø

Tilbudet har en sterk prioritering av klima, natur og miljø, og fortsetter å dreie jordbruksavtalen i en mer klima- og miljøvennlig retning. Dette er også et sentralt premiss, og et av vilkårene i regjeringens opptrappingsplan for inntektene i jordbruket. I statens tilbud økes bevilgningene til ordninger med natur-, miljø-, og klimaeffekt med 1.049 mill. kroner. Disse ordningene utgjør nå om lag 1/3 av jordbruksavtalen.

Melkeproduksjon

Melkeproduksjonen har hatt krevende år med økte renter, redusert produksjon og et dårlig avlingsår i fjor. Inntektsmulighetene for melkebøndene er derfor prioritert i årets tilbud gjennom en betydelig økning i målpris og med budsjettmidler. Staten imøtekommer kravet fra jordbruket om å utvide pristilskuddet på melk til å gjelde hele landet, og øker satsene vesentlig.

Staten har i likhet med jordbruket kommet til at målprisen på melk må avvikles, og det må etableres et nytt prissystem. Dette er nødvendig for å overholde Norges forpliktelser i WTO-avtalen. Dette er en stor endring i norsk landbrukspolitikk. Prismodellen skal avtales i jordbruksforhandlingene. Viktige elementer som påvirkes vil drøftes med aktørene i sektoren etter oppgjøret. Det vil bli lagt vekt på god involvering og høringer av nytt regelverk.

Økt selvforsyning og planteprodukter

Staten foreslår i tilbudet en rekke tiltak som følger opp stortingsmeldingens strategi for økt selvforsyning. Tiltak som gir bedre økonomi i kornproduksjon, satsing på frukt og grønt og bedre grovfôrproduksjon er viktig i denne sammenheng. Bedre grovfôrproduksjon gir både mindre fôrimport og reduserer husdyrholdets klimaavtrykk.

Inntektsmuligheter for selvstendig næringsdrivende

I tilbudet legger staten opp til å tette en tredel av det normerte gjennomsnittlige inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper. Samtidig er det viktig å presisere at bønder er selvstendig næringsdrivende og at det er opp til den enkelte bonde å utnytte inntektsmulighetene.

Regjeringen har satt økt produktivitet og god markedsbalanse som vilkår for opptrappingen. Det er jordbruket som har ansvaret for at markedet er i balanse. Per nå har vi overproduksjon av kjøtt og store reguleringslagre. Bedre balanse i kjøttmarkedet vil kunne gi større inntektsvekst på sikt enn det tilbudet legger opp til.

Med dette tilbudet har regjeringen i sin periode økt støtten over jordbruksavtalen med 65 prosent. Det viser med all mulig tydelighet at regjeringen prioriterer norsk jordbruk og matproduksjon høyt.