Slik kan reglene for opptak til høyere utdanning bli

– Mange ulike typer tilleggspoeng har gjort at unge bruker flere år på å samle poeng i stedet for å komme i gang med utdanning. Det er urettferdig og lite effektivt. Nå tar vi tak i disse utfordringene. Vi skal ha et opptakssystem som får unge i gang med studier, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

Beholder poeng for realfag og avtjent verneplikt

Nå fjerner regjeringen fleste tilleggspoengene, men beholder poeng for realfag.

I dag kan søkere få opptil 14 tilleggspoeng til sammen, i tillegg til kjønnspoeng. Dette har bidratt til kunstig høye poenggrenser for å komme inn på flere populære studier. Enkelte steder ligger poenggrensene opp mot 70 poeng i den ordinære kvoten. Da ender for mange opp med å samle poeng og ta opp fag i stedet for å komme i gang med studier

Med regjeringens forslag blir det mulig å få maksimalt 4 tilleggspoeng, blant annet for realfag og avtjent verneplikt.

– Vi rydder kraftig i tilleggspoengene, men beholder ekstrapoeng for realfag og gjennomført verneplikt. Vi er helt avhengige av å rekruttere nok folk til realfaglige utdanninger og Forsvaret i årene som kommer, derfor står disse i en særstilling, sier Aasland.

Flere av plassene skal gå til de som kommer rett fra videregående

For å dempe karakterpresset og sørge for at unge kommer raskere i gang med studier, øker regjeringen kvoten for søkere med førstegangsvitnemål. Når denne kvoten blir større, blir det lettere å få opptak på konkurranseutsatte studier for unge som søker høyere utdanning og som ikke har forbedret karakterene sine etter videregående. Denne endringen skal etter forslaget tre i kraft allerede fra opptaket til studieåret 2026/2027.

– Reglene må være forutsigbare og tydelige for elever som etter hvert skal søke seg til høyere utdanning, samtidig som vi ikke vil vente lenger enn nødvendig før de nye reglene trer i kraft, sier Aasland.

Hører forslag om ny tabell for omregning av karakterer fra IB-diplom

­– Mange har stilt spørsmål ved omleggingen av poengberegning for IB-elever fra et skjønnsmessig system til en mer etterprøvbar metode. En slik omlegging har stor betydning for mange, og derfor er det viktig for meg at den endelige omregningsmetoden bygger på en grundig prosess med tilstrekkelig mulighet for de som berøres til å komme med innspill, sier  Aasland.

Elevene med IB har en annen karakterskala enn elever fra norsk videregående opplæring. Derfor må deres poeng regnes om i forbindelse med opptak til høyere utdanning.

Nå sendes forslag om ny tabell for omregning av karakterer fra IB-diplom nå på høring. Den nye tabellen er utarbeidet med samme statistiske metode som andre omregningstabeller og skal etter forslaget gjelde fra opptaket til studieåret 2026/2027.

• Når kan de nye reglene for opptak til høyere utdanning gjelde fra, og hvem blir berørt?

Fra 14 til 4 tilleggspoeng – slik er tilleggspoengene nå og slik er forslaget

Dette er tilleggspoengene det er mulig å få i dag:

Hva	Maks antall poeng
Realfag fra videregående opplæring	4 poeng
Fremmedspråk fra videregående opplæring
Studieforberedende Vg3 i utdanningsprogram for naturbruk
Alder	8 poeng
Høyere utdanning	2 poeng
Fagskoleutdanning
Folkehøyskole
Siviltjeneste og militær førstegangstjeneste

Slik er forslaget til nye tilleggspoeng:

Hva	Maks antall poeng
Realfag fra videregående opplæring	2 poeng
Samisk som førstespråk i videregående opplæring	1 poeng
Siviltjeneste og militær førstegangstjeneste	1 poeng

Regjeringen har også foreslått disse endringene i opptaksreglene

• Erstatte kjønnspoeng med egne kvoter på utdanninger med stor kjønnsubalanse, for å sikre en viss andel studenter av begge kjønn
• Åpne for utvidet bruk av lokale opptaksprøver på studier med stor konkurranse

Disse endringene har regjeringen allerede gjort 

• Avviklet karakterkravene til sykepleierutdanningen
• Gitt institusjonene mulighet til å søke om dispensasjon fra karakterkravene på lærerutdanningene

• Les høringsbrevet og høringsnotatet her