Tester ny ordning
Regjeringen skal betale deler av lønna til industriansatte som vil fylle på med kompetanse
Pressemelding | Dato: 01.07.2025 | Kunnskapsdepartementet
Regjeringen legger nå 25 millioner kroner årlig, totalt 100 millioner kroner over fire år, i en felles pott med Fellesforbundet og Norsk Industri. Pengene skal gå til lønnsrefusjon til industribedrifter som gir ansatte fri for å gå på kurs og andre korte kompetansetilbud.
– Vi trenger kunnskap om hva som bidrar til økt kompetanseutvikling i arbeidslivet. Nå tester vi ut en ny ordning i industrien, hvor vi sammen med frontfaget dekker kostnadene ved at ansatte deltar på kurs. Vi vet at ansatte i industrien deltar mindre i etter- og videreutdanning enn andre, og den teknologiske utviklingen skjer raskt i denne bransjen. Vi må tørre å tenke nytt, og det gjør vi nå, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap)
Dette er ett av flere tiltak for å møte Norges økende kompetansebehov. Målet er få flere ansatte til å gjennomføre bransjerelevant etter- og videreutdanning.
100 millioner kroner over fire år
Ordningen skal innrettes som en pilot over fire år fra 2025-2028. Regjeringen vil bidra med totalt 100 millioner kroner, forutsatt bevilgning fra Stortinget. Pengene kom på plass gjennom budsjettforliket med SV for statsbudsjettet 2025. Partene legger også egne penger i ordningen. Ordningen skal evalueres, for å måle effekten av piloten.
Trepartssamarbeid med Fellesforbundet og Norsk Industri
Piloten er et resultat av frontfagsoppgjøret 2024 mellom Fellesforbundet og Norsk Industri. Den nye LO-lederen, Kine Asper Vistnes, var selv med på å forhandle frem ordningen gjennom frontfagsoppgjøret, da som nestleder i Fellesforbundet.
– Norge trenger levedyktige industribedrifter, og det forutsetter omstillingsdyktige fagarbeidere. Nå får vi endelig på plass en ordning som, gjennom treparts-samarbeidet, sikrer relevant etterutdanning for arbeiderne på gulvet, sier LO-leder, Kine Asper Vistnes.
Norsk Industri har stor tro på piloten:
– Dette er en viktig dag! Vi er glade for at regjeringen bidrar med midler til etter- og videreutdanning for industrien. Industrien er i en kontinuerlig teknologisk utvikling hvor kompetanseløft innen digitalisering, robotisering og automatisering vil være avgjørende faktorer for å styrke industriens konkurranseevne. Sammen skal vi bidra til at frontfagsindustrien får tilgang på relevant kompetanse, sier administrerende direktør i Norsk Industri, Harald Solberg.
Hvorfor bare industrien?
Industrien står ovenfor store omstillinger knyttet til digitalisering og grønt skifte. Bedriftene under Industrioverenskomsten kjennetegnes ved at de er konkurranseutsatte internasjonalt. De er derfor viktige for den norske eksportverdien. Blant de nærmere 1 200 virksomhetene under Industrioverenskomsten, er det flest små- og mellomstore bedrifter, men også store, internasjonale konsern med produksjon i Norge.
Ordningen gjelder for ansatte i industribedrifter som er omfattet av Industrioverenskomsten. Det er først og fremst fagarbeidere og ansatte med lav formell kompetanse, som vanligvis deltar lite i etter- og videreutdanningstilbud. Målet er at de settes i stand til å omstille seg og ta i bruk ny teknologi som bedrifter og bransjen har behov for. I hovedsak dekkes ulike fagskoletilbud, men andre opplæringstilbud dekkes også. Pengene skal ikke dekke opplæring som arbeidsgiver allerede har ansvar for. Det gis refusjon for inntil to uker på fulltid for hver deltaker.
Det er frontfagspartene Fellesforbundet og Norsk Industri som skal forvalte pengene, og industribedriftene søker om tilskudd direkte fra dem. Partene vil i løpet av høsten komme tilbake til hvordan bedriftene skal gå fram for å søke på midlene. For regjeringen og partene er det viktig med en effektiv og ubyråkratisk søknadsbehandling.
Staten har i flere år finansiert utvikling og drift av opplæring- og utdanningstilbud gjennom treparts-bransjeprogram for industri- og byggenæringen, og Industrifagskolen:
- Siden oppstarten av bransjeprogram for industri og bygg i 2019 har staten tildelt om lag 150 millioner kroner. Det har gitt 2000 industriarbeidere tilbud om kompetanseutvikling.
- Siden 2021 har fagskolene blitt tildelt nærmere 110 millioner kroner gjennom Industrifagskolen. Det har gitt over 2500 studenter mulighet til å delta på disse tilbudene.