Regjeringen sender SoMe-lovforslag på høring for å sikre at barn er trygge på nett
Nyhet | Dato: 07.07.2025 | Barne- og familiedepartementet, Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet
Norske barn og unge ligger i verdenstoppen når det kommer til bruk av skjerm, sosiale medier og digital teknologi. Mye er positivt med den digitale hverdagen, men skjermbruk og sosiale medier kan også ha negative konsekvensene for barns utvikling, helse, integritet og sikkerhet.
– Regjeringen mener barn under 15 år ikke skal være på sosiale medier. Vi må beskytte barn i det digitale samfunnet, og ikke overlate dem alene til algoritmer og techgiganter. Barn skal beskyttes mot skadelig innhold, overgrep, kommersiell utnytting og misbruk av personopplysninger, sier barne- og familieminister Lene Vågslid.
Nå sender regjeringen to nye lovforslag på høring:
- Forslag om å innføre en absolutt aldersgrense for sosiale medier på 15 år.
- Forslag om å øke aldersgrensen for når barn selv kan samtykke til behandling av personopplysninger ved bruk av informasjonssamfunnstjenester fra 13 til 15 år.
– Å sikre barna våre en trygg digital oppvekst er en av vår tids store sosiale og kulturelle utfordringer, og ikke noe vi kan overlate til den enkelte forelder å løse alene. Fellesskapet må stille opp for barn og foreldre med bedre regulering og mer støtte, sier Vågslid.
Verifisering
For at en aldersgrense skal fungerer i praksis, må plattformselskapene ha en aldersverifisering. Lovforslaget tar også for seg dette aspektet.
– Aldersverifisering er teknologisk nybrottsarbeid, og vi følger diskusjonen i andre land tett. Regjeringen er opptatt av at det finnes en trygg og god løsning for alderskontroll på nett. Vi tror ikke det er en farbar vei at Norge utvikler en helt egen løsning, og i lovforslaget stiller vi krav til teknologiselskapene om at de sikrer effektiv aldersverifisering, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung.
I juni la regjeringen frem den første stortingsmeldingen om barns oppvekst i et digitalt samfunn, med flere tiltak for å trygge barn og unges digitale liv. Nå følger regjeringen opp to av tiltakene.
Aldersgrense på 15 år for sosiale medier
Aldersgrensen for sosiale medier skal være absolutt, og tilbyderne av sosiale medier skal ha ansvar for å overholde den.
Aldersgrensen skal være i tråd med barns rettigheter og beskytte mot mulige skadevirkninger ved sosiale medier. Barn skal fortsatt få kommunisere og delta i organisasjonsliv, fritidsaktiviteter og utdanning, lek og kunst- og kulturliv.
Lovforslaget om aldersgrense omfatter sosiale medier som innebærer tjenester som:
- Lar brukerne opprette en offentlig profil
- Lar brukerne knytte seg sammen i nettverk
- Lagrer og formidler innhold som brukerne laster opp, uten redaksjonell kontroll over innholdet.
- Regjeringen vil også vurdere om algoritmestyrt innholdsstrøm skal inngå i definisjonen.
Regjeringen vil foreslå unntak for:
- Dataspill
- Tjenester som brukes til kommunikasjon om f.eks. skole og fritidsaktiviteter
- Tjenester som brukes til kommunikasjon i f.eks. sivile og politiske organisasjoner
- Tjenester som primært brukes til kjøp og salg av varer og tjenester (som f.eks. Tise og Finn.no).
- Tjenester som primært brukes til formidling av bolig- eller stillingsannonser
- Digitale meldingstjenester (som Whatsapp, e-post)
Regjeringen pålegger tilbyderne av sosiale medier å sikre at de ikke tilbyr sosiale medier til en bruker de med rimelig sikkerhet er klar over at er under 15 år. Løsningene tilbyderne velger skal sikre både digital inkludering og godt personvern.
Styrker beskyttelsen av barns personvern
Når man bruker tjenester på internett, innebærer det ofte at personopplysninger blir samlet inn, registrert og brukt til forskjellige formål.
– Mange tjenester og selskaper på nett har gjerne en omfattende behandling av personopplysninger, hvor de sporer både barn og voksne på tvers av nettsider og apper. Dette innebærer at mine, dine og våre barns personopplysninger er en del av en milliardindustri, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen.
Det er i dag ikke praktisk mulig å ha oversikt over hvordan tjenester som sosiale medier, spill, videotjenester og andre tjenester samler inn personopplysninger og hva opplysningene brukes til. Behandling av personopplysningene innebærer også en risiko for at opplysningene kommer på avveie eller blir misbrukt. Selv om mange barn og unge har høy digital kompetanse, er det krevende å forstå hvordan personopplysningene behandles og hvilke konsekvenser det kan ha.
– Ved å heve aldersgrensen fra 13 til 15 år for når barn selv kan samtykke til behandling av personopplysninger når de bruker tjenester på nett, styrker vi barns personvern, sier Aas-Hansen.