Regjeringen foreslår ny meldeordning for alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten

• Prop. 121 L (2024–2025). Endringer i helsetilsynsloven mv. (ny meldeordning for alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten)

Forslaget til lovendringer ble lagt frem 10. april og er en del av oppfølgingen av Varselutvalgets rapport. I 2024 ble det sendt inn 2 113 varsler om alvorlige hendelser.

– En ny meldeordning er viktig for å styrke pasientsikkerheten. De aller fleste har gode opplevelser i møte med vår felles helsetjeneste. Men noen ganger går det galt, da må vi gjøre vårt ytterste for å lære av disse hendelsene og sørge for at de ikke skjer igjen. Det er dette denne ordningen skal bidra til å sikre, sier Vestre.

Meldeordningen tar utgangspunkt i det ansvaret som helse- og omsorgstjenestene allerede har for å følge opp alvorlige hendelser. Det er en del av deres løpende arbeid med kvalitet og sikkerhet.

– Det er i tjenestene at læring og forebygging skal skje. Det er kunnskap og erfaring gjennom oppfølging som først og fremst kan bidra til å styrke pasientsikkerheten og tilliten til helse- og omsorgstjenestene, sier Vestre.

– Jeg mener at vi trenger en nasjonal oversikt over alvorlige hendelser og andre hendelser vi kan lære av. Jeg har derfor gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utrede hvordan et slikt nasjonalt register kan etableres. De har frist 1. mai med å levere utredningen, sier Vestre.

Regjeringen foreslår endringer blant annet i helsetilsynsloven, tjenestelovene og pasient- og brukerrettighetsloven. 

Beholder to meldeordninger

Lovforslaget som nå fremmes, innebærer at dagens meldeordning til Ukom videreføres. Lovforslaget viderefører dermed et system med to meldeordninger. Det nye er at statsforvalteren skal motta meldinger om alvorlige hendelser, i stedet for Helsetilsynet.

– At Ukom og Helsetilsynet ikke slås sammen nå, er ikke til hinder for å gå videre med de andre forslagene til ny meldeordning. Jeg mener det er viktig å fremme de andre forslagene for å få etablert en ny meldeordning som skal bidra til økt læring og forbedring i helse- og omsorgstjenesten, sier Vestre. 

Det har kommet en rekke innspill om behovet for en sanksjonsfri meldeordning, noe som føyer seg inn i en internasjonal trend. Spørsmålet om sanksjonsfrihet vil bli vurdert på nytt i forbindelse med videre oppfølging etter at evalueringen av Ukom er gjennomført.

– Jeg mener fortsatt, i likhet med Varselutvalget og flere sentrale høringsinstanser, at en samling av kompetansen til Ukom og Helsetilsynet vil kunne gi et enda bedre utgangspunkt for læring og forbedring. Én meldeordning vil kunne sikre at områder med risiko håndteres raskere i virksomhetene og gir en mer effektiv utnyttelse av ressursene, blant annet ved å begrense dobbeltarbeid, sier Vestre.

Mange høringsinstanser, inkludert Ukom selv, mener at det bør gjennomføres en evaluering av Ukoms virksomhet før det tas stilling til spørsmålet om sammenslåing.

– Etter min vurdering vil en evaluering av Ukom styrke kunnskapsgrunnlaget for en eventuell fremtidig sammenslåing. Det er ikke hensiktsmessig å gå videre med forslaget om sammenslåing av Ukom og Helsetilsynet før det er gjennomført en slik evaluering, sier Vestre.

Dette er forslagene i lovproposisjonen som nå fremmes for Stortinget

• Endre formålsbestemmelsen i helsetilsynsloven for å blant annet tydeliggjøre at tilsynsmyndighetene bidrar til pasient- og brukersikkerhet gjennom ulike tiltak som støtter opp om arbeidet med læring og forbedring i helse- og omsorgstjenesten.
• Lovfeste at formålet med oppfølging av alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten er læring og forbedring for å forebygge alvorlige hendelser.
• Lovfeste at virksomhetene snarest mulig og senest innen fem dager skal melde alvorlige hendelser til statsforvalteren, med kopi til Helsetilsynet. Meldefristen til Ukom endres tilsvarende.
• Virksomhetene får plikt til å sende rapport med gjennomgang av hendelsen til statsforvalteren innen tre måneder, og det lovfestes noen minstekrav til rapporten, herunder omtale av hvordan pasient, bruker eller nærmeste pårørende er fulgt opp etter hendelsen og involvert i forbedringsarbeidet.
• Statsforvalterne får plikt til å veilede og støtte opp under virksomhetenes arbeid med å avdekke og lære av alvorlige hendelser.
• Helsetilsynet får et lovfestet ansvar for å systematisere og identifisere risikoområder, formidle kunnskap, veilede statsforvalteren og bidra til overordnet læring og forbedring i helse- og omsorgstjenesten.
• Det skal bli enklere for pasienter, brukere og nærmeste pårørende å varsle om alvorlige hendelser og anmode om oppfølging fra tilsynsmyndighetene slik de har rett til. Forslaget innebærer ikke en innskrenkning av rettigheter. Retten til møte etter alvorlig hendelse styrkes med en presisering av innholdet.