Regjeringen foreslår å opprette nasjonale individregistre

– Skal vi sikre at barnehage- og skolepolitikken vi utformer er treffsikker, trenger vi bedre statistikk og forskningsbasert kunnskap. Vi har behov for mer kunnskap om hvordan det går med barn i barnehager og skoler, og hvordan ulike tiltak fungerer, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

Flere fagmiljøer, ekspertgrupper og utvalg har påpekt at vi mangler kunnskap om flere viktige temaer, som hvordan barn påvirkes av å gå i barnehage, om sosial ulikhet og skolesegregering, og hvilke forhold som har betydning for økt skolefravær. Regjeringen foreslår derfor å opprette nasjonale individregistre med noen personopplysninger fra barnehager og skoler som skal brukes til statistikk og forskning.

Forslaget går ut på å samle noen av opplysningene om barn i barnehager og skoler som kommunene allerede har i dag, til et sentralt register. Det skal ikke samles inn flere personopplysninger om disse barna enn det allerede gjøres i dag, og opplysningene i registeret skal bare brukes til å utarbeide statistikk og forskning.

Gjør det lettere å forske på tiltak som kan hjelpe

Per i dag har vi ingen nasjonal statistikk over fravær på 1. – 9. trinn, og den statistikken vi har på 10. trinn har vært mangelfull. Med de nye registrene vil vi få nasjonal oversikt over fraværet på alle trinn i skolen.

 – Skoleregisteret vil gi grunnlag for bedre fraværsstatistikk. Det vil også gjøre det enklere å forske på tiltak, slik at vi kan finne ut hvordan vi best kan hjelpe elevene som er mye borte fra skolen, sier Nordtun.

Barneombudet har flere ganger uttalt at slike data vil styrke barns rett til opplæring.

Vi har også lite kunnskap om barn i barnehage. Per i dag finnes det ikke opplysninger på nasjonalt nivå om hva som kjennetegner barn som går i barnehage sammenliknet med barn som ikke gjør det, eller de som begynner tidlig sammenliknet med de som begynner sent. Derfor vil regjeringen også ha et register over barn i barnehage.

Har lyttet til høringsinnspillene

Forslaget om å opprette nasjonale individregistre var på høring i september i fjor. Det kom inn mange høringsinnspill, og regjeringen har vurdert disse nøye.

Det er gjort flere viktige endringer i forslaget som nå sendes til Stortinget, blant annet for å redusere personverninngrepet. Registrene skal ha et begrenset omfang og de som blir registrert, skal ha rett til innsyn, retting og sletting etter personvernforordningen. Registrene skal ikke inneholde opplysninger om forhold som individuelt tilrettelagt opplæring og særskilt språkopplæring.

– Vi vurderer samfunnsnytten av disse individregistrene som større enn personvernulempene. Det gjør også utdanningsmyndighetene i våre naboland Sverige, Finland og Danmark. Alle tre land har slike registre, som har mer omfattende registreringer og bruk enn det vi foreslår nå, sier Nordtun.