Regjeringen endrer reglene: Færre ukrainere vil få kollektiv beskyttelse i Norge

Ukrainerne fra disse områdene vil altså ikke automatisk få beskyttelse i Norge, men de vil få en konkret og individuell vurdering av beskyttelsesbehovet. Ukrainere fra de områdene som UDI vurderer som trygge vil kunne få avslag på asylsøknaden. Et område regnes som trygt i asylrettslig forstand når det ikke forekommer vilkårlige voldshandlinger i et slikt omfang at enhver som befinner seg der, fyller vilkårene for internasjonal beskyttelse.

Fortsatt støtte til Ukraina og kontroll med flyktningkrisen

Krigen i Ukraina fortsetter på ubestemt tid, og har utløst den største flyktningkrisen i Europa i nyere tid. Regjeringen gjør endringer for å kunne hjelpe de som har et beskyttelsesbehov også fremover, og sikre at befolkningens brede støtte til Ukraina vedvarer.

Etter flere tidligere innstramninger gikk andelen ukrainere som kommer til Norge ned gjennom vinteren, men har nå begynt å stige igjen.

– Innvandringen til Norge må være kontrollert og bærekraftig og ikke uforholdsmessig større enn i land det er naturlig at vi sammenligner oss med, som de nordiske landene. Regjeringen gjør derfor nye innstramninger. Fremover vil derfor asylsøkere fra Ukraina i større grad likebehandles med andre asylsøkere. Ordningen med kollektiv beskyttelse rettes nå mer presist mot dem som har et beskyttelsesbehov, sier justis- og beredskapsminister Emilie Mehl (Sp).

Det er svært viktig for den europeiske sikkerheten at Ukraina lykkes med å vinne krigen, og Norge bidrar også med omfattende støtte til Ukraina gjennom blant annet Nansen-programmet og våpendonasjoner.

– Norges støtte til Ukraina ligger fast. Vi skal vise solidaritet og ta vår del av ansvaret for ukrainere som trenger beskyttelse, sier Mehl.

Norge har tatt imot flere ukrainere enn øvrige nordiske land. Norge har tatt imot 85 000 ukrainere de siste to og et halvt årene, Regjeringen har ved flere anledninger strammet inn på ytelsesnivået og innkvarteringstilbudet til fordrevne fra Ukraina. Det har bidratt til at ankomstene er betraktelig redusert – om lag 40 % færre ukrainere har kommet til Norge hittil i år sammenlignet med samme tidspunkt i fjor. I år har ankomstene holdt seg på et nokså stabilt nivå, men har de siste ukene vært økende.

Sikre integrering

– Ukrainere som får beskyttelse i Norge, skal bli tatt godt imot. Samtidig begynner det å bli fullt i norske kommuner. Det er mangel på boliger og press i velferdstjenestene. Vi skal fortsatt ha kontroll over innvandringen til Norge. Endringene som vi nå foreslår, er nødvendig for at kommuner over hele landet skal klare å ta imot de som kommer og sikre god integrering. Ukrainere som kommer til Norge skal lære norsk, komme i arbeid og utdanning, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap).

Unntak for nær familie

Ordningen med kollektiv beskyttelse ble innført for å kunne håndtere et stort antall fordrevne fra Ukraina i en akutt og uforutsigbar situasjon. Ordningen videreføres for ukrainere fra de utsatte områdene.

Regjeringen har derfor i dag vedtatt forskriftsendringer som innebærer at personer fra områder som UDI anser som trygge, ikke lenger omfattes av ordningen med kollektiv beskyttelse. Rundt 10 prosent av ukrainerne som har kommet til Norge hittil i 2024, kommer fra områdene som UDI nå vurderer som trygge.

– Endringene gjelder for ukrainere som kommer til Norge fra nå av. Det er viktig å understreke at endringene ikke gjelder for ukrainere som allerede har fått beskyttelse i Norge, og for nære familiemedlemmer av disse. Det gjelder heller ikke for pasienter som er evakuert fra Ukraina til Norge og deres pårørende, sier Brenna.

Individuell vurdering

Det er Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som behandler asylsaker og vurderer sikkerhetssituasjonen i områdene asylsøkere kommer fra. UDIs vurdering er nå at sikkerhetssituasjonen i enkelte områder vest i Ukraina ikke er slik at alle som kommer fra disse områdene, har behov for beskyttelse.

– Ukraina er et stort land. Kamphandlingene er svært brutale i deler av landet, men andre deler av landet er mye mindre berørt av krigen. Personer som kommer fra de områdene UDI vurderer som trygge, vil derfor bli behandlet på samme måte som asylsøkere fra andre land, sier justis- og beredskapsminister Emilie Mehl (Sp).

Om det ikke foreligger et individuelt beskyttelsesbehov, vil nye asylsøkere fra disse områdene få avslag på søknaden om asyl.