Regjeringen deler ut 87 millioner kroner til opplæring på arbeidsplassen
Pressemelding | Dato: 25.02.2025 | Kunnskapsdepartementet
Nå får over 300 virksomheter i hele Norge penger til opplæring i lesing, skriving og digitale ferdigheter gjennom Kompetansepluss-ordningen.
Målgruppen for ordningen er arbeidstakere med lav formell utdanning. Målet er å styrke de grunnleggende ferdighetene til voksne i lesing, skriving, regning og digitale ferdigheter, samt norsk og samisk.
– Muligheten til å bygge ny kompetanse er helt avgjørende for alt vi gjør i dag, og alt vi skal i morgen. For å lykkes med omstillingen som kreves framover, må vi investere i folk og gi dem muligheten til å lære hele livet. Nå skal enda flere få nødvendig påfyll for å fortsette å bidra i arbeidslivet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).
En populær ordning med mange søkere
Det er Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) som vurderer søknadene. I år tok de imot 478 søknader til Kompetansepluss arbeid og frivillighet. Totalt ble det søkt om et beløp på 249 millioner kroner.
– De høye søknadstallene viser hvor viktig denne ordningen er, både i arbeidslivet og i frivilligheten. At så mange voksne nå får mulighet til å styrke sine grunnleggende ferdigheter viser at ordningen dekker et stort behov, sier Aasland.
Siden oppstarten av Kompetansepluss arbeid i 2006 har over hundre tusen deltatt i opplæring på arbeidsplassen.
– Resultatene fra den internasjonale undersøkelsen PIAAC2 viser at 15 prosent av voksne i Norge har svake leseferdigheter, og at 13 prosent har svake ferdigheter i regning. Kompetansepluss er viktig for å styrke deres tilknytning til arbeidslivet. Vi vet at deltakerne kan få økt motivasjon for å delta på andre tilbud om kompetanseheving, som for eksempel fagbrev, sier Sveinung Skule, direktør i HK-dir.
Ordningen er delt i fire deler
- Kompetansepluss arbeid gir midler til kurs for arbeidstakere knyttet til arbeidsplassen.
- Kompetansepluss arbeid – rammetilsagn for godkjente tilbydere av Kompetansepluss, er en ny prøveordning i 2025. Hensikten er å skape mer fleksibilitet ved at kurs kan starte opp fortløpende.
- Kompetansepluss frivillighet gir midler til kurs knyttet til aktiviteter i frivillige organisasjoner.
- Kompetansepluss fagopplæring gir midler til kurs som forberedelse til fagbrev.
Årets tildelinger til Kompetansepluss
- 132 prosjekter innen Kompetansepluss arbeid, til sammen 57,7 millioner kroner.
- Av disse går 9,4 millioner kroner til prosjekter i tiltaksonen i Finnmark og Nord-Troms, og 2 millioner kroner til samiske språkforvaltningskommuner (kommuner der norsk og samisk er likestilte språk).
- 35 prosjekter innen Kompetansepluss frivillighet, til sammen 10,4 millioner kroner.
- Av disse går 300 000 kroner til i samiske språkforvaltningskommuner.
- I tillegg er det fordelt 29,5 millioner kroner til forhåndsgodkjente Kompetanseplusstilbydere som rammetilsagn i Kompetansepluss arbeid.
|
Tildelinger til Kompetansepluss arbeid og frivillighet 2025 fordelt på tilskuddsmottakers fylke |
||||
|
Fylke |
Kompetansepluss arbeid |
Kompetansepluss frivillighet |
Rammetilsagn |
Sum per fylke |
|
Agder |
1 260 000 |
720 000 |
3 300 000 |
5 280 000 |
|
Innlandet |
0 |
375 000 |
2 700 000 |
3 075 000 |
|
Møre og Romsdal |
8 445 000 |
0 |
2 700 000 |
11 145 000 |
|
Nordland |
7 350 000 |
0 |
2 400 000 |
9 750 000 |
|
Oslo |
17 085 000 |
1 395 000 |
4 050 000 |
22 530 000 |
|
Rogaland |
1 095 000 |
0 |
4 950 000 |
6 045 000 |
|
Troms og Finnmark |
870 000 |
0 |
1 650 000 |
2 520 000 |
|
Trøndelag |
7 800 000 |
2 730 000 |
3 300 000 |
13 830 000 |
|
Vestfold og Telemark |
3 600 000 |
615 000 |
1 050 000 |
5 265 000 |
|
Vestland |
1 350 000 |
0 |
0 |
1 350 000 |
|
Viken |
8 880 000 |
4 590 000 |
3 300 000 |
16 770 000 |
20 millioner til Kompetansepluss fagopplæring
I tillegg skal om lag 20 millioner kroner fordeles til Kompetansepluss fagopplæring våren 2025. Målgruppen i denne ordningen er voksne arbeidstakere med lav formell utdanning, men med lang erfaring innen faget sitt. Opplæringen skal styrke grunnlaget til deltakerne for å kunne ta fagbrev som praksiskandidater. Opplæringen vil bidra til at de som gjennomfører den, står sterkere og kan få en mer varig tilknytning til arbeidslivet.