Raskere nett, mindre byråkrati

– Norge har stort behov for mer nettkapasitet. Mange bedrifter venter på ledig kapasitet for å kunne utvikle nye arbeidsplasser, skape verdier og kutte utslipp. Vi må gjøre ting på nye måter for å få raskere saksbehandling og høyere tempo i utviklingen av strømnettet, sier energiminister Terje Aasland.

Flaskehalsene ligger ofte i transmisjonsnettet, som eies og drives av Statnett. En ekspertutredning viser at det tar mellom 7-14 år å få på plass nytt transmisjonsnett. Dette er for lenge. Regjeringen vil derfor avvikle den såkalte «KVU-ordningen», som innebærer at konseptvalgutredninger (KVU) for nye, store kraftledninger må kvalitetssikres eksternt og behandles av myndighetene før den ordinære konsesjonsprosessen kan starte.

Når KVU-ordningen avvikles, starter prosessen med å sende inn melding med forslag til konsekvensutredningsprogram, akkurat som for mindre ledningstiltak i transmisjonsnettet og større nettiltak i regionalnettet. Hensikten med å avvikle ordningen er å korte ned på den samlede tiden det tar å planlegge, godkjenne og bygge de største ledningsanleggene.

– Den ordinære konsesjonsprosessen vil fortsatt være grundig, med gode høringsrunder. Statnett må fortsatt gjennomføre en konseptvalgutredning som belyser nettbehovet og begrunnelsen for valgt konsept. Men for å få raskere prosesser må vi forenkle myndighetsprosessene, sier Aasland.

Forslaget om å avvikle KVU-ordningen krever forskriftsendring og vil sendes ut på høring våren 2025.

Bakgrunn

For alle nettanlegg med spenning på minst 47 kV må det gjennomføres en konseptvalgutredning (KVU) før melding og konsesjonssøknad. Dette er et viktig verktøy i planleggingen og konsesjonsbehandlingen.

For store kraftledninger i transmisjonsnettet må KVU-en kvalitetssikres eksternt og sendes til Energidepartementet. Denne prosessen, kalt KVU-ordningen, tar tid og har ikke alltid redusert konflikter. Energidepartementet foreslår derfor å avvikle denne tidkrevende prosessen, men fremdeles kreve KVU i henhold til forskrift om energiutredninger.

Regjeringen har allerede varslet og gjennomført flere tiltak for raskere utvikling og bedre utnyttelse av strømnettet. Det er blant annet etablert en hurtigsporordning for konsesjonsbehandling av godt forberedte søknader om nettiltak som medfører små virkninger for allmenne og private interesser. Det har vært god interesse for ordningen. Av om lag 300 nettsaker som ble avgjort i 2024, ble rundt halvparten behandlet i hurtigsporet. 

For å forenkle saksbehandlingsprosesser og frigjøre kapasitet i NVE, har regjeringen foreslått en plikt for områdekonsesjonærer å «hente» ny kraftproduksjon til distribusjonsnettet, samt at kommunene selv kan behandle solkraft opp til 10 MW. Regjeringen har også hatt på høring et forslag om å øke meldeplikten på 132 kV-nettanlegg fra 15 til 50 kilometer.