Nytt lovforslag skal gjøre boligbyggingen mer forutsigbar

I byer og tettsteder bygges det tettere, og gamle næringsområder blir gjort om til nye boligområder. Når områder skal omformes, trengs det ny infrastruktur, som grøntområder, lekeplasser, vann- og avløpsledninger, idrettsanlegg, turveier, gater og kollektivknutepunkt. Samtidig må kanskje gammel infrastruktur fjernes.

– Regjeringen vil få fart på boligbyggingen og har et ambisiøst mål om 130.000 nye boliger innen 2030. Ett av tiltakene for å oppnå dette, er å gi utbyggerne mer forutsigbare rammer. De skal allerede ved starten av planleggingen få vite hva kostnadene til infrastruktur vil være, sier kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng.

Lovforslaget skal gi kommunene et nytt verktøy som kan sikre en helhetlig planlegging og raskere og mer effektiv gjennomføring av disse planene. Det vil være frivillig for kommunene om de skal bruke ordningen.

Den nye ordningen for grunneierfinansiering legger til rette for at kommunene kan forskuttere for infrastruktur og senere få kostnadene tilbakebetalt fra utbyggerne når de søker om å få bygge.

Stenseng sier at hun vil sikre mest mulig rettferdig byrdefordeling mellom utbyggerne og unngå såkalte «gratispassasjerer». Det betyr at alle utbyggere over tid må være med å betale, ikke bare de første utbyggerne, noe som kan være tilfelle i dag.

Kommer raskere i gang med utbygging

Modellen åpner for at kommunen kan vurdere behovet for offentlig infrastruktur for et større område, sørge for tidlig medvirkning fra berørte aktører, og legge til rette for at kostnadene for å dekke infrastrukturbehovene fordeles på flere utbyggere. Dette vil bidra til at den nødvendige infrastrukturen kommer tidligere på plass.

– For beboerne som flytter inn i nye boligprosjekter, er dette lovforslaget en god nyhet. Når den nye modellen tas i bruk, vil det kunne legges til rette for at den offentlige infrastrukturen kan være på plass før de flytter inn. I dag kan det gå flere år fra folk flytter inn, til den nærliggende parken eller andre møteplasser blir etablert, sier Stenseng.

Fortsatt behov for utbyggingsavtaler

Selv om det nå innføres en ny ordning for grunneierfinansering vil det fortsatt være behov for å videreføre dagens system med utbyggingsavtaler mellom kommunen og utbyggere. Gjennom utbyggingsavtaler blir kommunen og utbyggerne enige om at utbyggere skal være med på å betale for infrastrukturen som trengs. På denne måten må ikke kommunen ta hele regningen selv. Men mange utbyggere mener at det i dag ikke er forutsigbart hva de må betale.

Det foreslås derfor noen presiseringer, for å tydeliggjøre rammene for disse avtalene.

Lovforslaget presiserer tydeligere enn før at kommunene skal gi tidlig informasjon til utbyggere og grunneiere. Rammene for hva utbyggingsavtaler kan inneholde blir også tydeligere. Men det foreslås ikke en innstramming av hva som lovlig kan avtales.

– Mange kommuner har vært tydelige på at de fortsatt ønsker å kunne benytte utbyggingsavtaler, der de mener det er best egnet. Det vil også kunne ta noe tid før den nye finansieringsordningen er godt etablert rundt om i kommunene. Det har vært viktig for meg å lytte til og ta hensyn til kommunenes perspektiv. Vi har derfor lagt vekt på at utbyggingsavtaler fortsatt skal kunne være et godt alternativ for infrastrukturfinansiering for kommunene, sier kommunal- og distriktsminister Stenseng.