Nå får Arbeidstilsynet sterkere virkemidler

Lovendringene som trer i kraft 1. juli, gir Arbeidstilsynet bedre muligheter for å bekjempe kriminalitet i arbeidslivet. Nå kan tilsynet sikre bevis på stedet, gi gebyrer på opp mot 3,2 millioner kroner til enkeltpersoner, og innhente opplysninger fra tredjeparter.

– Arbeiderparti-regjeringen er opptatt av at vi skal ha et trygt og seriøst arbeidsliv i Norge, og det skal aldri lønne seg å bryte loven. Deler av arbeidslivet er utsatt for arbeidslivskriminalitet, og nå blir Arbeidstilsynet bedre rusta til å stanse de mest useriøse aktørene, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.

Regjeringens forslag om sterkere virkemidler ble enstemmig vedtatt av Stortinget 2. juni, og er særlig rettet mot å bekjempe de mest useriøse eller kriminelle arbeidsgiverne.

Endringen i arbeidsmiljøloven gir Arbeidstilsynet bedre tilgang på informasjon, gjør det enklere å gjennomføre tilsyn og mer effektive sanksjonsmidler. Det er vedtatt totalt ni lovendringer i arbeidsmiljøloven i tillegg til mindre endringer i allmenngjøringsloven, anskaffelsesloven og utlendingsloven.

Endringene innebærer blant annet at Arbeidstilsynet nå kan:

  • gi bøter/overtredelsesgebyr på stedet ved klare brudd
  • sikre bevis under tilsyn, på linje med det Skatteetaten kan
  • innhente opplysninger fra tredjeparter
  • gi gebyrer på opptil 25 G, rundt 3 millioner kroner til enkeltpersoner som leder virksomheter.

Et ledd i å styrke arbeidet mot a-krim

Lovendringene er en del av regjeringens samlede tiltak mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Siden 2022 har regjeringen styrket Arbeidstilsynet med 90 millioner kroner, og gjennomført omfattende tiltak i tråd med handlingsplanen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. En ny handlingsplan er også på trappene. I 2024 hevet regjeringen beløpsgrensen for overtredelsesgebyr rettet mot virksomheter til 50 G, omtrent 6 millioner kroner.

– Vi må reagere når arbeidslivet i Norge utfordres av useriøse aktører, sosial dumping og lav organisasjonsgrad i utsatte bransjer. Det kan føre til økte forskjeller, svekke den norske modellen og rekrutteringen til viktige yrker, sier Brenna.