Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2025 – foreløpig rapport

• Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2025, foreløpig hovedrapport (PDF)
• Grunnlaget for inntekstoppgjørene 2025, foreløpig-kortversjon (PDF)
• Tallmateriale til foreløpig hovedrapport 2025 (Excel)

For de største forhandlingsområdene samlet har Utvalget foreløpig beregnet årslønnsveksten fra 2023 til 2024 til 5,3 prosent. Årslønnsveksten fra 2023 til 2024 i industrien samlet i NHO-området er foreløpig beregnet til 5,3 prosent, mens frontfagsrammen ble anslått til 5,2 prosent ved hovedoppgjøret i 2024. Årslønnsveksten er foreløpig beregnet til 5,6 prosent for industriarbeidere og til 4,9 prosent for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter.

For Industrioverenskomsten - Verksted, som er frontfag i forbundsvise oppgjør, er årslønnsveksten for 2024 beregnet til 6,1 prosent. Økte utbetalinger av uregelmessige tillegg trakk årslønnsveksten opp med 0,9 prosentpoeng.

Årslønnsveksten fra 2023 til 2024 er foreløpig beregnet til 4,9 prosent i Virke-bedrifter i varehandelen, 5,3 prosent i Spekter-bedrifter utenom helseforetakene, 5,6 prosent i helseforetakene, 5,4 prosent for ansatte i staten og 5,4 prosent for ansatte i kommunene. Dette inkluderer beregnede etterbetalinger på grunn av arbeidskonflikter i 2024.

Lønnsoverhenget til 2025 er foreløpig beregnet til 1,6 prosent for industriarbeidere, 2,0 prosent for industrifunksjonærer og 1,8 prosent for industrien samlet i NHO-området. For de største forhandlingsområdene varierer anslagene fra 1,3 til 2,2 prosent.

Utvalget anslår nå konsumprisveksten fra 2024 til 2025 til 2,5 prosent, mens prisveksten var 3,1 prosent året før. Anslaget er usikkert. Usikkerheten er spesielt knyttet til utviklingen i kronekursen, energiprisene og internasjonal økonomi, herunder risikoen for store endringer i handelspolitikken. Utvalget vil legge fram et nytt anslag for prisveksten 11. mars.

For lønnstakere under ett viser foreløpige tall fra nasjonalregnskapet at veksten i gjennomsnittlig påløpt årslønn fra 2023 til 2024 var 5,7 prosent. Lønnstakere med en slik lønnsvekst, fikk en økning i reallønn på 2,5 prosent fra 2023 til 2024, mens reallønn etter skatt økte med 2,4 prosent, gitt gjennomsnittlig lønnsnivå. Reallønnsutviklingen etter skatt for de med gjennomsnittslønn innen de store forhandlingsområdene økte med mellom 1,7 og 2,5 prosent.

Ulikhet i inntekt etter skatt i yrkesbefolkningen falt noe fra 2022 til 2023, mens den økte fra 2013. Sett over de siste ti årene er det derimot en tendens til at inntektsulikheten øker for den yrkesaktive befolkningen, mens ulikheten reduseres i gruppen av pensjonister/trygdede.

Fra 2019 til 2024 har kvinners gjennomsnittslønn som andel av menns økt, slik at lønnsforskjellen har blitt mindre, for både heltid og per årsverk der deltid er med. Målt ved median har lønnsforskjellen mellom kvinner og menn økt over disse fem årene. Fra 2023 til 2024 har lønnsforskjellen mellom kvinner og menn økt svakt målt med alle tre lønnsbegreper.

Gjennomsnittlig årlig lønnsvekst de siste fem år var 4,9 prosent for administrerende direktører i privat sektor, og 5,2 prosent for administrerende direktører i industrien. For heltidsansatte lønnstakere under ett steg lønnen med 4,4 prosent i gjennomsnitt per år i samme periode. Fra november 2023 til november 2024 var lønnsveksten 5,9 prosent for administrerende direktører i privat sektor i alt, og 7,8 prosent i industrien. I samme periode økte lønnen for alle heltidsansatte med 5,2 prosent.

Lønnsdannelsen i Norge følger frontfagsmodellen for å ivareta landets konkurranseevne. Modellen bygger på at en representativ del av konkurranseutsatt industri (frontfaget) forhandler om lønn først og at utfallet herfra fungerer som en norm for lønnsveksten i de forhandlingsområdene som følger etter. Det er lønnsveksten i industrien for arbeidere og funksjonærer samlet som skal være normgivende for lønnsveksten i resten av økonomien. Fra 2014 har det samlet vært små avvik mellom frontfagsrammen og den faktiske lønnsveksten i industrien.

Lønnskostnadenes andel av faktorinntektene i industrien er en sentral indikator for utviklingen i konkurranseevnen og for fordelingen av verdiskapingen. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall var lønnskostnadsandelen i norsk industri i 2024 på 72,2 prosent, men med stor variasjon mellom ulike områder. Til sammenligning har gjennomsnittet de siste 20 årene vært 79 prosent, mens gjennomsnittet for alle årene etter 1970 har vært 81 prosent.

Industriens kostnadsmessige konkurranseevne har bedret seg siden 2012, etter å ha svekket seg i årene før. Både svekkelsen frem til 2012 og bedringen i årene etterpå avspeiler i stor grad utviklingen i kronekursen. Gjennomsnittlige timelønnskostnader i norsk industri var i 2024 anslagsvis 20 prosent høyere enn et vektet gjennomsnitt av våre handelspartnere i EU og Storbritannia. Forskjellen i lønnskostnadsnivå var med det 1 prosentpoeng lavere enn i 2023 og 36 prosentpoeng lavere enn i 2012 da den var på sitt høyeste. Av EU-landene var det bare Danmark som hadde høyere timelønnskostnadsnivå i fjor, mens industrien i Belgia var på om lag samme nivå. At timelønnskostnadene er høyere i norsk industri enn i industrien hos de fleste av våre handelspartnere, reflekterer norsk økonomis høye produktivitet og inntektsnivå.

Det var svak vekst i norsk økonomi i 2024. Nasjonalregnskapet viser en årsvekst i BNP Fastlands-Norge på 0,6 prosent fra 2023 til 2024, målt i faste priser. Etterspørsel fra stat og kommuner, høye petroleumsinvesteringer og oppgang i fastlandseksporten trakk opp veksten. Investeringer i boliger og næringsbygg falt, mens privat konsum vokste moderat. Antall sysselsatte steg med 0,6 prosent, mens utførte timeverk vokste 0,2 prosent. Gjennom 2024 har det vært en liten økning i arbeidsledigheten. AKU-arbeidsledigheten steg fra 3,9 prosent i januar til 4,1 prosent i desember 2024. Som årsgjennomsnitt økte dette målet på arbeidsledighet fra 3,6 prosent i 2023 til 4,0 prosent i 2024. Også den registrerte arbeidsledigheten (inkl. arbeidssøkere på tiltak) økte gjennom første halvår av 2024, for deretter å holde seg stabil på 2,6 prosent gjennom andre halvår.

Det vedtatte statsbudsjettet for 2025 innebærer en fortsatt ekspansiv finanspolitikk. Norges Bank har indikert at styringsrenten gradvis vil reduseres. I Pengepolitisk rapport fra desember anslo Norges Bank en gjennomsnittlig styringsrente på 4,1 prosent i år, mot 4,5 prosent i 2024. SSB, Norges Bank og Finansdepartementet anslår at veksten i norsk økonomi tar seg opp i 2025. Alle tre anslår at arbeidsledigheten vil endres lite, og at prisveksten vil avta.

Kontaktperson for ytterligere opplysninger:
Utvalgets leder Geir Axelsen, Statistisk sentralbyrå,
tlf. 976 36 282 eller e-post: geir.axelsen@ssb.no

Tabell 1. Årslønnsvekst i 2023 og 2024 og lønnsoverheng til 2025 i noen forhandlingsområder

	Lønnsvekst i prosent fra året før		Anslått lønnsoverheng til 2025, prosent1
	2023	20241
NHO-bedrifter i industrien i alt	4,8	5,3	1,8
- Industriarbeidere	5,1	5,6	1,6
- Industrifunksjonærer	4,04	4,94	2,0
Virke-bedrifter i varehandel	3,92	4,92	1,3
Statsansatte	6,45	5,46	1,4
Kommuneansatte	5,67	5,4	2,1
Spekter-bedrifter utenom helseforetakene	5,4	5,3	1,3
Helseforetakene	5,8	5,63	2,0

¹ Foreløpig beregning.

² Reduserte bonusutbetalinger trakk lønnsveksten ned med 1,1 prosentpoeng i 2023. Utvalget kommer tilbake til sammensetningseffekter mv. i 2024 i marsrapporten.

³ Sammensetningseffekter som følge av endret kompetansesammensetning (økt andel legeårsverk) bidrar med økt lønnsvekst på 0,2 prosent.

⁴ Bonusutbetalinger trakk lønnsveksten for funksjonærer ned med 0,5 prosentpoeng i 2023 og ned med 0,3 prosentpoeng i 2024.

⁵ Beregninger viser at årslønnsveksten i staten eksklusiv Forsvaret var på 6,0 prosent.

⁶ Uten streik ville veksten vært 0,2 prosentpoeng høyere. Foreløpige beregninger viser at årslønnsveksten i staten eksklusiv Forsvaret var på 4,9 prosent..

⁷ Konflikten i 2022 trakk årslønnsveksten i 2023 opp med 0,2 prosentpoeng for kommunesektoren samlet, opp med 0,7 prosentpoeng for undervisningsansatte og opp med 0,05 prosentpoeng øvrige ansatte.