Ny melding til Stortinget om konsulær bistand og krisehåndtering

– Utenrikstjenesten bistår mange reisende hver eneste dag gjennom vårt operative senter i Oslo og fra våre utenriksstasjoner over hele verden. Våre nesten tre hundre honorære konsuler spiller også en viktig rolle i dette arbeidet. Denne bistanden er en viktig del av utenrikstjenestens oppdrag. Samtidig må vi minne om at det er den enkelte som er ansvarlig for sin egen reise, mens utenrikstjenestens rolle i hovedsak er å gi informasjon og hjelp til selvhjelp, sier utenriksminister Espen Barth Eide.

Regjeringen legger i dag frem en ny melding til Stortinget om konsulær bistand og krisehåndtering. Konsulær bistand er de rådene, de tjenestene og den hjelpen som norske myndigheter tilbyr norske borgere i utlandet. Dette kan for eksempel være råd og veiledning ved ulykker, dødsfall og fengslinger, eller i saker hvor barn og unge er utsatt for negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Det kan også være oppgaver som å behandle søknader om pass eller utføre vielser på en ambassade. Det kan også være den hjelpen som utenrikstjenesten kan tilby i krisesituasjoner i utlandet. Også noen utenlandske statsborgere kan få enkelte typer konsulær bistand fra norske myndigheter.

I 2011 la regjeringen fram den første og hittil eneste meldingen til Stortinget om konsulær bistand. Siden da har det skjedd en rekke endringer, blant annet at flere nordmenn enn tidligere har flere statsborgerskap, og at et økende antall norske borgere bosetter seg i andre land, inkludert i land hvor sikkerhetssituasjonen er utfordrende. I en urolig verden blir nordmenn også i økende grad berørt av krig, pandemier og naturkatastrofer. Alt dette fører til mange og komplekse forespørsler om konsulær bistand og hjelp i krisesituasjoner.

Utenriksdepartementet ønsker å bidra til en diskusjon og  en bred enighet om hva som er riktig nivå for den konsulære bistanden og hvem som skal kunne motta slik bistand. Derfor er det nyttig med en diskusjon av konsulær bistand i Stortinget nå. Dette er også viktig for å kunne kommunisere tydelig og skape realistiske forventinger hos publikum til hva norske myndigheter kan bistå med i utlandet.

Meldingen omtaler blant annet:

• Utenriksdepartementet har til nå brukt begrepet “reiseråd” når vi fraråder norske borgere fra å reise et sted. Dette endres nå og vil fremover omtales som en reiseadvarsel. Dette er en språklig endring som skal gjøre det enda tydeligere hvordan UD vurderer sikkerhetssituasjonen i et land. Det er også et tydelig signal om at utenrikstjenesten vil ha begrensete eller ingen muligheter til å bistå norske borgere i et område eller land med reiseadvarsel.
• Regjeringen foreslår å utrede om det skal stilles kriterier om tilknytning til Norge, utover norsk statsborgerskap, for å kunne motta konsulær bistand. Allerede i meldingen fra 2011 ble det slått fast at nordmenn på kortvarig opphold i utlandet skulle prioriteres foran de som hadde flyttet ut, men i praksis har man også bistått nordmenn som ikke har fast bosted i Norge. Hvem som skal kunne motta konsulær bistand etter at de har flyttet utenlands er et tema som diskuteres i flere land.
• Regjeringen mener at arbeidet med utstedelse av pass ved utenriksstasjonene ikke er bærekraftig slik det er i dag. I Norge har det vært gjennomført en betydelig kvalitetsreform i passarbeidet. Dette har hittil ikke vært gjort ved utenriksstasjonene, og det er i dag flere passkontor i utlandet enn i Norge. Mange av Norges ambassader utsteder svært få pass. Det vil derfor gjøres et utredningsarbeid blant annet med sikte på å redusere antall utenriksstasjoner som utsteder pass i utlandet.
• Regjeringen ønsker å styrke det forebyggende konsulære arbeidet ved tydeligere informasjon til publikum. Å gi råd og veiledning til nordmenn i utlandet er i kjernen av det konsulære arbeidet.

Fra reiseråd til reiseadvarsel

Norske myndigheter kan aldri garantere for at reiser eller opphold er trygge å gjennomføre. Når UD mener at situasjonen i et land eller et område er slik at nordmenn ikke bør dra dit, gis det en offisiell reiseadvarsel. Dette  har til nå blitt kalt reiseråd, men begrepet lå språklig for nært reiseinformasjon slik at forskjellen mellom disse ofte måtte forklares nærmere. Reiseadvarsel innføres som ny omtale i forbindelse med fremleggelse av denne meldingen, men formålet og innretningen er uendret fra tidligere.

– Vi endrer nå fra å gi reiseråd til å gi reiseadvarsler. Dette skal enda tydeligere vise alvoret som ligger bak en slik beslutning. Når vi har gitt en reiseadvarsel, er det både et signal om hvordan vi vurderer sikkerhetssituasjonen i området, men også om at vår evne til å hjelpe nordmenn der vil være begrenset, sier utenriksminister Espen Barth Eide.

Endringen fra reiseråd til reiseadvarsel trer i kraft umiddelbart. Utenriksdepartementet har i dag reiseadvarsler til hele eller deler av rundt 50 land.