Ny lov om arkiv

– Det å kunne sjå tilbake på ei tid som har vore, gir oss også ny og verdifull innsikt om kor vi er i dag og kva veg vi skal velje vidare. Denne nye lova skal sikre at våre felles minne blir godt teke vare på og er tilgjengelege for alle også i ei digital tid, seier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery.

Gjeldande arkivlov er frå 1992, men sidan den gong har digitaliseringa skote fart, og arbeidsformene til forvaltninga har endra seg radikalt. Føresetnadene for dokumentasjonsforvaltninga og arkivarbeidet er endra. I dag la regjeringa fram forslag til ny arkivlov for Stortinget.

Kva er nytt?

Endringane er mellom anna:

  • Verkeområdet til lova blir utvida. I tillegg til offentlege organ, skal lova også gjelde for andre som fattar vedtak eller gir forskrift – til dømes skal vedtaka til private barnevernsinstitusjonar takast vare på. Andre verksemder som det er av stor samfunnsmessig betydning å bevare arkiva til, kan etter ei konkret vurdering òg bli omfatta av lova.
  • Forvaltninga jobbar meir og meir med automatiserte prosessar. Den nye lova sikrar at all digital informasjon som ligg til grunn for eit vedtak, blir teke vare på. Då kan ein seinare sjå korleis vedtaket blei til.
  • Arkivverket skiftar namn til Nasjonalarkivet. Namnet synleggjer at etaten er ei landsdekkjande verksemd og tilsynsorgan for både stat og kommune.
  • Nasjonalarkivet får fleire verkemiddel. Dei får høve til å påleggje rekonstruksjon av arkivmateriale som har gått tapt, og dei får vedta tvangsmulkt dersom verksemder ikkje følgjer opp pålegg om retting av alvorlege brot på lova.

Bakgrunn for lova

Tilgang til dokumentasjon om kva offentlege organ har føreteke seg, gjer det mogleg å ettergå avgjerder og vedtak, sikre likebehandling, og legge til rette for offentleg innsyn. Arkivlova krev at organa tek vare på dokumentasjonen dei sit på, og at dei etablerer system og held orden slik at det er mogleg å finne fram til den dokumentasjonen ein treng.

Vi lever i ei tid der vi stadig blir i tvil om det vi les. Derfor er det viktig at vi kan stole på at styresmaktene behandlar og forvaltar dokumentasjon på ein forsvarleg måte. Data blir henta inn, delte og brukte vidare på nye måtar. Vi må vite kven som har skapt informasjonen og i kva kontekst, korleis informasjonen er brukt vidare, og at han ikkje er endra og manipulert. Den nye arkivlova skal medverke til at vi skal kunne få svar på alt dette, seier Jaffery.