Ny innretting av institusjonstilbudet

– De siste årene har en rekke rapporter og mediesaker vist at for mange barn i barnevernsinstitusjoner ikke får den hjelpen og omsorgen de trenger. Vi ser at barn flytter for mye, får for dårlig helsehjelp og at tjenestene ikke klarer å samarbeide godt nok om å gi barna den hjelpen de trenger. Vi må tenke nytt om hvordan vi innretter institusjonstilbudet for disse barna. Derfor peker vi i kvalitetsløftet ut en ny kurs for barnevernets institusjonstilbud, sier barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap).

Noen av de viktigste endringene vil være:

• Mer fleksible institusjoner som kan ivareta ulike og skiftende behov på en bedre måte. Målet er barnevernsinstitusjonene skal kunne møte barnas ulike behov og gi dem den hjelpen de trenger, uten at barna må flytte.
• Tverrfaglig kartlegging av barnas behov og ressurser og helseteam fra spesialisthelsetjenesten tilknyttet institusjonene.
• Tettere tverrfaglig samarbeid og tydeligere ansvarsfordeling mellom de ulike sektorene, som barnevern, justis-, helse- og skolesektoren.
• Tydeligere regelverk rundt hvilket handlingsrom de ansatte har til å sette grenser og beskytte barn som bor på institusjon, når det er nødvendig for å gi barna forsvarlig omsorg og beskyttelse.
• Flere måter å oppnå kompetansekrav for ansatte, for å enklere kunne sette sammen en personalgruppe som kan møte de ulike behovene og interessene til ungdommene som bor der.

Testes ut gjennom en pilot

– Vi er allerede i gang med å prøve ut den nye modellen, gjennom pilotering av fire institusjoner på ulike steder i landet. Her skal vi teste ut de viktigste elementene i det nye institusjonstilbudet; tverrfaglig kartlegging, helseteam, tilpassede bygg og samarbeid med skolen. Det er gjennom et godt og forpliktende samspill mellom institusjonen, helsetjenesten og skolen at vi skal klare å tilpasse tilbudet til det enkelte barns behov, og at barn slipper unødvendige flyttinger, sier Vågslid.

Statsråden fortsetter:

– Vi vil at alle barn som flytter til institusjon først skal få en tverrfaglig kartlegging. Kartleggingen skal vise hvilke ressurser og behov barna har, slik at de kan få et godt tilrettelagt omsorgstilbud i en god gruppesammensetning, nødvendig helsehjelp og god oppfølging av skolegang.

Pilotinstitusjonene skal ha et tilknyttet helseteam som skal legge til rette for helsehjelp til barna og veilede de ansatte. Gode behandlingsrelasjoner som barnet allerede har, skal opprettholdes der det er mulig. Det skal samarbeides tett med skole om tilrettelegging av barnas opplæringstilbud. Målet er at barna skal oppleve ro, normalitet og trygge relasjoner.

Arbeidet med å sikre at institusjonene har et tilknyttet helseteam fra spesialisthelsetjenesten med kompetanse innen psykisk helse og ruslidelser, er allerede i gang i alle helseregioner.

Tydeliggjøring av institusjonens rett og plikt til å sette grenser og beskytte barn

– Vi foreslår også flere lovendringer som tydeliggjør at institusjonen har rett og plikt til å gi barn på institusjon forsvarlig omsorg og beskyttelse. Blant annet foreslår vi at institusjonene - på samme måte som foreldre – skal kunne sette grenser for barnets bevegelsesfrihet, besøk, og bruk av elektroniske kommunikasjon, som for eksempel telefon, nettbrett og datamaskin. Vi foreslår også at institusjonene skal kunne få innsyn i barnets elektroniske kommunikasjon hvis det er begrunnet mistanke om at barnet utsettes for fare eller skade ved bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler, sier Vågslid.

Institusjonen må også kunne gripe inn for å hindre at barn utsettes for alvorlig skade. Det foreslås å lovfeste at institusjonen, når det er strengt nødvendig, kan bruke fysisk makt for å avverge alvorlig skade på barnets liv eller helse. Men bruk av fysisk makt skal alltid være siste utvei, og må skje på en så hensynsfull og skånsom måte som mulig.

Endringer i kompetansekravet for barnevernsinstitusjonene

Regjeringen foreslår å myke opp kravet om kompetanse for personell i barnevernsinstitusjonene. Endringen innebærer at personer kan oppfylle kompetansekravet på flere måter.

Nyansatte kan oppfylle kompetansekravet gjennom relevant bachelorutdanning som i dag, men også ved å dokumentere tre års relevant arbeidserfaring. Institusjonene kan også ansette studenter som tar en relevant utdanning. Endringene er viktige for at institusjonene enklere kan sette sammen en personalgruppe med bred nok kunnskap, erfaring og ferdigheter til å møte de ulike behovene og interessene til ungdommene som bor der.

– Formell utdanning er fortsatt viktig. Men det er ikke det eneste viktige. Vi trenger også personer som har lang erfaring i å jobbe med ungdom, og som har god trening i å bygge relasjoner og lage trygge rammer for ungdommene, sier Vågslid.

• Prop. 83 L (2024–2025) – Endringer i barnevernsloven mv. (kvalitetsløftet i barnevernet)