Ny barnehagelov

Regjeringen sender forskrift om tilskudd til private barnehager på høring

Ny barnehagelov ble nylig vedtatt i Stortinget. Loven gir forutsigbarhet for barnehagene og et mer treffsikkert pensjonstilskudd som legger til rette for at ansatte i private barnehager kan få like gode pensjonsvilkår som kommunalt ansatte. Nå vil regjeringen ha innspill til forskriften til loven.

– Det er bred enighet om behovet for et oppdatert regelverk for barnehagesektoren, og dette er regelverksarbeid som har pågått over mange år. Derfor er jeg glad for at et flertall av partiene på Stortinget i vår ble enige om de store linjene for hvordan finansieringen og styringen av barnehagesektoren skal se ut framover, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

Forslaget som nå blir sendt på høring, bygger på det brede barnehageforliket fra i høst. Forskriften utfyller barnehageloven, med mer detaljerte regler om tildeling av tilskudd til private barnehager.

Her er de viktigste endringene regjeringen foreslår

Driftstilskuddet utgjør størstedelen av tilskuddene til private barnehager og videreføres i stor grad som , men regjeringen åpner for at det kan gis ekstra tilskudd til barnehager med spesielle driftsforutsetninger eller behov i barnegruppen. Det kan for eksempel være barnehager i levekårsutsatte områder med behov for ekstra bemanning eller annen forsterking av tilbudet.

Pensjonstilskuddet til de ansatte skal ta utgangspunkt i faktiske lønnskostnader og pensjonsvilkår i private barnehager. Det vil gi et mer treffsikkert tilskudd og skal legge til rette for at ansatte i private barnehager skal kunne ha likeverdige pensjonsvilkår som ansatte i kommunale barnehager.

En egen overgangsordning for det samlede tilskuddet skal sikre forutsigbarhet for barnehagene og sørge for at endringer kan innarbeides på en helhetlig og god måte.

– Det nye lovverket skal gi barnehagene, foreldre, ansatte og kommunene et godt og forutsigbart regelverk for fremtiden, og er viktig for å sikre likeverdige barnehagetilbud av høy kvalitet. Og jeg ser frem til å lese høringsinnspillene, sier Nordtun.

Regjeringen inviterer alle som ønsker til å si sin mening om forslaget og vil også invitere partene i barnehagesektoren til et innspillsmøte raskt etter sommeren. 

Fristen for å komme med høringssvar er 30. september 2025.  

  • Med de nye reglene i barnehageloven skal kommunen gi grunntilskudd til alle private barnehager som har rett til tilskudd. Departementet foreslår å forskriftsfeste at grunntilskuddet skal beregnes på samme måte som driftstilskuddet beregnes i dag. Det betyr at tilskuddet skal beregnes ut fra gjennomsnittlige kommunale utgifter per heltidsplass, at tilskuddet gis per heltidsplass og at barn under tre år vektes 1,8 ganger høyere enn barn over tre år.
  • Det følger av de nye reglene i barnehageloven at dersom noen av kommunens egne barnehager har utgifter som skyldes særlige driftsforutsetninger eller særlige behov i barnegruppen, kan kommunen holde dette utenfor beregningsgrunnlaget. Kommunen skal i så fall gi private barnehager med de samme særlige driftsforutsetningene eller behovene ekstra grunntilskudd. Departementet foreslår å forskriftsfeste at det ekstra grunntilskuddet skal beregnes ut fra merutgiftene per heltidsplass i kommunale barnehager med særlige driftsforutsetninger eller behov.
  • Departementet foreslår videre en forskriftsbestemmelse som gir kommunen mulighet til å holde utgifter som følger av en kommunal satsing utenfor beregningen av grunntilskuddet. Kommunen skal legge til rette for at private barnehager kan delta i satsingen.
  • Det følger av de nye lovreglene at ved innføring av nye krav som ikke er en del av beregningen av grunntilskuddet, skal kommunen gi ekstra grunntilskudd fra det tidspunktet kravene får virkning for private barnehager. Departementet foreslår å forskriftsfeste at kommunen skal se hen til hvilke budsjettmessige konsekvenser kravene får for kommunale barnehager når den beregner det ekstra grunntilskuddet.
  • Departementet foreslår videre å innføre en forskriftsbestemmelse som pålegger kommunen å gi ekstra grunntilskudd til de private barnehagene hvis de kommunale barnehagene i gjennomsnitt ikke oppfyller bemannings- eller pedagogkrav. Tilskuddet skal tilsvare differansen mellom kommunens sats for grunntilskudd og det satsen ville ha vært hvis kommunen i gjennomsnitt hadde oppfylt kravene. Dersom kommunale barnehager har fått dispensasjon fra utdanningskravet, anses pedagognormen oppfylt.
  • Departementet foreslår en forskriftsbestemmelse om at kommunen skal gi påslag for administrasjonsutgifter tilsvarende dagens nivå. Dette tilsier en påslagssats på 4,7 prosent av det samlede grunntilskuddet til barnehagen.

  • Det foreslås å avvikle dagens differensiering av kapitaltilskudd etter godkjenningsår og i stedet innføre én felles sats for eiendomstilskudd. Satsen for eiendomstilskudd vil beregnes ved å ta utgangspunkt i nivået på det gjeldende kapitaltilskuddet. Det foreslås at satsen deretter justeres årlig med kommunal deflator.

  • Med de nye reglene i barnehageloven skal pensjonstilskuddet beregnes ved å gange antall årsverk i barnehagen med samlet lønn per årsverk i barnehagen, en prosentsats basert på pensjonsvilkårene til den enkelte barnehage og lokal arbeidsgiveravgift.
  • Departementet foreslår å fastsette tre prosentsatser på henholdsvis 5, 8 og 11 prosent av barnehagens lønnskostnader for beregning av pensjonstilskuddet. Kommunen skal velge prosentsats basert på pensjonsvilkårene til den private barnehagen.
  • Med de nye reglene i barnehageloven skal private barnehager med historiske forpliktelser basert på avtaler om offentlig tjenestepensjon få dekket sine pensjonsutgifter opp til en øvre grense. Departementet foreslår at den øvre grensen for barnehagene med historiske forpliktelser settes til 20 prosent av lønnskostnadene i den private barnehagen, og at barnehagene som omfattes av disse særreglene navngis i forskriften.
  • Departementet foreslår videre at dekning etter denne regelen skal baseres på det barnehagen faktisk har betalt til pensjonsleverandøren, og fratrukket ansattes eventuelle egenandel og eventuell bruk av premiefond. Kommunen skal legge til arbeidsgiveravgiften som gjelder i den enkelte kommune.
  • Departementet foreslår i tillegg å innføre en ny søknadsordning for barnehager som ikke får dekket sine pensjonsutgifter etter hovedregelen. Private barnehager som samlet over tre år har mer enn 5 prosent høyere pensjonsutgifter enn de får dekket gjennom hovedregelen, skal etter søknad få dekket utgiftene som overstiger 5 prosent, oppad begrenset til 13 prosent av den private barnehagens lønn.  

  • Departementet foreslår å innføre en overgangsordning som begrenser hvor stor reduksjon en privat barnehage kan få i tilskudd de tre første årene etter at de nye tilskuddsreglene har trådt i kraft. Formålet med ordningen er å gi barnehager som får reduksjon i tilskuddet tid til å tilpasse driften til de nye økonomiske forutsetningene.
  • Det første året tilskuddet beregnes etter de nye reglene, skal en eventuell reduksjon i det samlede tilskuddet per heltidsplass ikke overstige fem prosent. Det andre året skal en eventuell reduksjon ikke overstige åtte prosent, og det tredje året skal en eventuell reduksjon ikke overstige ti prosent.
  • Sammenligningsgrunnlaget skal være det samlede tilskuddet den private barnehagen mottok siste året med tidligere regler. Kommunen skal indeksregulere sammenligningsgrunnlaget med kommunal deflator.

BDO har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet gjort en vurdering av mulige alternativer for hvordan eiendomstilskuddet skal justeres