Norge igjen det eneste landet som bidro med mer enn 1 prosent av BNI til bistand i 2024
Pressemelding | Dato: 16.04.2025 | Utenriksdepartementet
Norge bidro med 55,7 milliarder kroner til bistand i 2024. Det utgjør 1,02 prosent av bruttonasjonalinntekten (BNI). Dette er andre året på rad at Norge er det eneste landet som bidrar med mer enn én prosent til bistand.
Nye tall fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, OECD, viser at Norge ga 55,7 milliarder kroner (5,18 milliarder amerikanske dollar) i bistand i 2024. Det utgjør 1,02 prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI). Dermed er det andre året på rad at Norge er det det eneste landet i OECD som ga mer enn én prosent. Luxembourg, som gav 1 prosent, fulgte like bak. Kun fire land i utviklingskomiteen (DAC) nådde FNs mål om minst 0,7 prosent av BNI til bistand. I tillegg til Norge er det Danmark (0,71 prosent), Luxembourg (1 prosent) og Sverige (0,79 prosent). Regjeringen har som målsetning å bruke én prosent av BNI til internasjonal innsats for å oppnå FN-målene om sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft.
– Jeg er stolt over at Norge igjen er på bistandstoppen, men bekymret over den generelle utviklingen. I 2023 var det fem land som klarte FNs mål om minst 0,7 prosent av BNI, nå er det fire. Så langt i 2025 har vi sett enorme kutt i bistanden som rammer millioner av mennesker svært hardt. Norge vil fortsette å holde bistandsnivået høyt og være en forutsigbar og god partner, sier utviklingsminister Åsmund Aukrust.
Tallene fra OECD viser at den internasjonale bistanden i verden sank i 2024 til USD 212,1 milliarder i løpende priser, ned fra 223,5 milliarder året før. Justert for inflasjon er dette en nedgang på 7,1 prosent. Norsk bistand gikk noe ned i kronebeløp sammenliknet med 2023, da den var på 58,6 milliarder kroner. Reduksjonen skyldes hovedsakelig at Norge i 2023 ga et ekstraordinært bidrag til land i det globale Sør som var ekstra hardt rammet av ringvirkninger av krigen i Ukraina.
Den humanitære bistanden sank med 9,6 prosent globalt, til USD 24,2 milliarder. Globalt sank bistanden til Ukraina med 16,7 prosent i 2024, til 15,5 milliarder USD. Ifølge OECDs foreløpige beregninger, utgjorde Norges bistand til Ukraina 17,1 prosent av Norges bistandsoverføringer, opp fra 14,2 prosent i 2023. DAC brukte til sammen 13,1 prosent av bistanden på flyktningutgifter i giverland, ned fra 2023 da andelen var 14,6 prosent. For Norge gikk andelen av bistand brukt på flyktningutgifter i giverland noe ned, til 7,2 prosent i 2024 fra 7,7 prosent i 2023.
– Ukraina trenger vår store støtte. Norge har gitt betydelige bidrag, samtidig som vi har i stor grad klart å opprettholde bistanden til andre utviklingsland. Her skiller Norge seg fra andre givere som i større grad har flyttet penger fra andre land til Ukraina, sier Aukrust.
USAs bistand utgjorde i 2024 30 prosent av DACs totale bistand. Hvor mye de vil bidra med i 2025 er høyst uklart, men allerede er store kutt gjennomført.
– Bistanden står i sin største krise i nyere tid. Det er ingen som kan tett det hullet som den amerikanske innsatsen etterlater seg. På kort sikt må Norge som giver bidra til at pengene brukes så effektivt som mulig. På litt lengre sikt må vi bidra til å reformere bistandsarkitekturen, inkludert FN. Det arbeidet har startet, men vil ta noe mer tid, sier utviklingsministeren.
Norad presenterer tall og statistikk om norsk bistand på arrangementet Tall som teller 13. mai.