Norge bidrar med rehabilitering av skadde barn og psykisk helsehjelp i Ukraina
Pressemelding | Dato: 08.04.2025 | Utenriksdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet
Norske helsearbeidere styrker helsetjenestene i Ukraina. – Erfaring og kunnskap fra våre fagfolk bidrar til at ukrainske helsearbeidere kan gi bedre helsehjelp til det ukrainske folk. Dette er et viktig bidrag til en krigstrett befolkning, sier utviklingsminister Åsmund Aukrust.
Avtalen på 53 millioner kroner for perioden desember 2024 til desember 2027, er en del av Nansen-programmet hvor helse er et sentralt innsatsområde. Midlene skal støtte ukrainske myndigheters egen helsestrategi og prioriteringer. Dette er en forlengelse av et institusjonelt helsesamarbeid som Norge har hatt med Ukraina siden 2019.
Selvmordsforebygging, sorgstøtte, rehabilitering av barn som har blitt skadd som følge av Russlands fullskala invasjon, er eksempler på hva som inngår i avtalen. Andre temaer som inngår i helsesamarbeidet er blant annet kriseledelse, arbeid mot antibiotikaresistens og bruk av data for å planlegge ressurser og sikre kvalitet på rehabiliteringstjenester.
Gjennom programmet deler Folkehelseinstituttet (FHI), Akershus Universitetssykehus (Ahus), Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS-Øst) og Sunnaas Sykehus sin kunnskap og ekspertise med partnere i Ukraina.
Gjenoppbygging og styrking av Ukrainas helsesystem
– Gjennom å dele sin kunnskap, bidrar de norske institusjonene til å gjenoppbygge og styrke Ukrainas helsetjeneste. Et slikt samarbeid kommer både helsepersonell og pasienter i Ukraina til gode, samtidig som norske fagfolk får viktig kunnskap, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.
Målgruppene er ansatte i helsemyndighetene, helse- og sosialarbeidere, ledere ved helseinstitusjoner, studenter innen relevante fagområder og universitetslærere.
Selvmordsforebygging og sorgstøtte
Akershus universitetssykehus (Ahus) har samarbeidet med Ukraina om sorgstøttarbeid og selvmordsforebygging siden 2015.
Ahus har utviklet og gjennomført et undervisningsopplegg i selvmordsforebyggende arbeid. I tillegg til å styrke de praktiske ferdighetene for å identifisere risikosituasjoner og gi støtte til mennesker som trenger det, har programmet økt bevisstheten om selvmordsforebygging. 3765 ukrainere har hittil deltatt i programmet som har dekket de fleste regionene i Ukraina og både store byer og små lokalsamfunn.
Ahus har også, sammen med en frivillig organisasjon i Ukraina, gitt både direkte sorgstøtte og opplæring. Universitetssykehuset har utviklet veiledere som er oversatt til ukrainsk. Siden prosjektet startet, har cirka 21 000 ukrainere deltatt i opplæringen.
Rehabilitering av skadde barn og voksne
Etter Russlands fullskalainvasjon blir minst 16 barn drept eller skadet i Ukraina hver uke. Mange av de skadede barna trenger hjelp til å få tilbake sine grunnleggende funksjoner og bli i stand til å gå, leke og løpe igjen.
Som en del av samarbeidet har Sunnaas sykehus, sammen med ukrainske partnerne, inkludert det ukrainske barnesykehuset, utdannet 24 fysioterapeuter og leger fra hele Ukraina i høyintensiv gangtrening og behandling etter hjerneslag.
Med de nye midlene vil Sunnaas sykehus fortsette arbeidet med å forbedre kvaliteten på behandling av barn med nevrologiske lidelser.
Forebygging av antibiotikaresistens
Antimikrobiell resistens er en global helsetrussel og et sentralt fokus for samarbeidet støttet av Nansen-programmet. Allerede før fullskala-invasjonen hadde Ukraina alvorlige utfordringer knyttet til feilbruk av antibiotika og høye nivåer av antibiotikaresistens. Norge har spilt en avgjørende rolle i etableringen av enhet for antimikrobiell resistens (AMR) ved det ukrainske folkehelseinstituttet (PHCU).
Norske eksperter støtter denne enheten blant annet i å lage en nasjonal handlingsplan mot antibiotikaresistens, lære opp helsepersonell, og forske på hvordan man kan få bedre rutiner for antibiotikabruk, forebygging og kontroll av infeksjoner i helsetjenestene.
Helse er en sentral sektor for Norges støtte til Ukraina gjennom Nansen-programmet. Les mer om Norges helsestøtte under faktaboksen.
Nansen-programmet for Ukraina
Nansen-programmet for Ukraina og Moldova er et norsk støtteprogram for både militær og sivil hjelp, med en totalramme på 205 milliarder kroner for perioden 2023–2030. 2025 er det satt av 85 mrd. kroner. Programmet har som mål å bidra til at Ukraina kan bestemme over egen framtid, verne territoriet sitt og befolkninga sin fra russiske angrep, opprettholde samfunnskritiske funksjoner og redusere menneskelige lidelser. Videre skal programmet bidra til å bygge opp igjen et trygt og fritt Ukraina.
Regjeringen vil bruke 12,5 milliarder kroner i sivil støtte til Ukraina og Moldova i 2025
Den sivile støtten i 2025 fordeles slik:
- Energisikkerhet og energiforsyning, inkludert atomsikkerhet og kjøp av gass: 4,5 milliarder kroner
- Humanitær bistand: 3 milliarder kroner
- Driftsstøtte og rehabilitering: 3,3 milliarder kroner
- Næringsutvikling og privat sektor: 750 millioner kroner
- Sivilt samfunn, ansvarliggjøring og styresett: 540 millioner kroner
- Moldova: 350 millioner kroner
Norges helsestøtte til Ukraina gjennom internasjonale partnere
Verdensbanken
Gjennom Verdensbanken og flergiverfondet Ukraine Relief, Recovery, Reconstruction and Reform Trust Fund (URTF) støttes to helseprogram:
Programmet fokuserer på å gjenopprette og forbedre tilgangen til psykiske helse- og rehabiliteringstjenester, samt gjenopprette og styrke levering av primærhelsetjenester. Det er også nødvendig å styrke helseinstitusjoner som betjener internt fordrevne. Digitalisering, innovasjon og kapasitetsbygging støtter bedre tjenestelevering og effektivisering.
- Transforming healthcare through reform and investments in efficiency (THRIVE)
Programmet er en del av Ukrainas nasjonale helsestrategi, med mål om å styrke effektiviteten i landets helsevesen, bedre prioritering, åpenhet og styring, inkludert finansieringsmodeller.
Norge er største bidragsyter til URTF og har så langt støttet helseprogrammet med anslagsvis 200 mill. kroner.
Verdens helseorganisasjons (WHO)
I Ukraina leder WHO koordinering av helseresponsen. De samarbeider med det ukrainske helsedepartementet og mer enn 190 partnere i en felles helserespons overfor sårbare grupper. I tillegg til effektiv koordinering, har WHOs innsats i Ukraina som mål å styrke akutte helsetjenester, øke tilgangen til grunnleggende helsetjenester, og støtte helsesystemets motstandsdyktighet og beredskap. Traumebehandling og mental helse inngår i arbeidet. Videre overvåker WHO helsesituasjonen og bidrar med kapasitetsstyrking.
Norge har så langt bidratt med 225 millioner kroner.
Norges Røde Kors
Norges Røde Kors samarbeider med Ukraina Røde Kors om humanitær innsats i landet. Responsen har hovedvekt på å bedre tilgangen til helsetjenester til den krigsrammede befolkningen gjennom akutt helsehjelp: nødhjelpsteam/beredskapsteam (opplæring i førstehjelp), primærhelsetjenester inkl mobile helseteam, tilbyr helsehjelp og videre henvisning innen fysisk behandling og rehabilitering samt mental helse og psykososial støtte. hjemmebasert omsorg av eldre og personer med funksjonsnedsettelse, opplæring/utdanning av sykepleiere. Norges Røde Kors bidrar blant annet med finansiering, donering av medisinsk utstyr, opplæring og styrking av Ukraina Røde Kors særlig innen økonomistyring.
Norge har så langt bidratt med om lag 420 millioner kroner.
Annet programarbeid
Gjennom den humanitære bistanden under Nansen-programmet har Norge også støttet UNICEFs humanitære innsats (så langt med 540 millioner kroner), UNFPAs humanitære innsats: Seksuell og reproduktiv helse (så langt med 220 millioner kroner) og Internasjonale Røde Kors (ICRC) (så langt om lag 690 millioner kroner). I tillegg bidrar Norge med bidrar med varebistand og medisinsk evakuering, Medevac, gjennom EUs ordning for sivil beredskap (UCPM). Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er Norges kontaktpunkt for UCPM. I tillegg tar Norge imot medevac-pasienter etter en vurdering av kapasitet og behov.