Viktig enighet på naturtoppmøtet

Målet med avtalen er blant annet å beskytte 30 prosent av jordens natur i hav og på land, og samtidig restaurere 30 prosent av ødelagt natur innen 2030.

- Dette er en viktig dag for verdens natur. I dag har vi tatt naturavtalen et stort skritt videre. Jeg er glad og stolt over at verdens land viser at vi også i en mer usikker tid klarer å finne enighet i miljøspørsmål. Det er et viktig signal både mot det neste klimatoppmøtet og mot de internasjonale plastforhandlingene senere i år, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Naturtoppmøtet ble gjenopptatt i Roma etter at landene i fjor høst ikke rakk å komme i mål med forhandlingene i Cali i Colombia.

Nå ble det enighet om hvordan vi kan støtte land som trenger hjelp til å ta vare på egen natur. Også nærmere krav til rapportering og overvåking for å oppnå målene i naturavtalen vil tre i kraft. Dette er viktig for å kunne danne seg et bilde av hvordan verdens land samlet ligger an til å nå de 23 målene i naturavtalen, og utgjøre grunnlag for eventuelle tiltak for å styrke innsatsen.

- Naturavtalen skal sikre at verdens land sammen skal beskytte 30 prosent av verdens natur i hav og på land, og samtidig restaurere 30 prosent av ødelagt natur innen 2030. Denne avtalen legger grunnlaget for å snu det alarmerende tapet av verdens natur som i dag forsvinner i et raskt tempo, sier Bjelland Eriksen.

I Roma ble det oppnådd enighet om en tidsplan for det videre arbeidet med finansiering. Planen sier noe om hvordan en skal jobbe videre med å organisere støtten til de landene som trenger økonomisk hjelp til å stanse tap av, verne og restaurere natur. Det gjelder både hvordan mer penger kan mobiliseres til naturformål hvert år, hvem som skal betale, og hvilke fond som skal gi midlene. Et spørsmål gjelder om midlene skal forvaltes som nå av den globale miljøfasiliteten (GEF) under Verdensbanken, eller om det skal opprettes et frittstående fond. I tillegg skal det jobbes videre med hvilken rolle privat sektor bør spille i finansiering.

Norge har deltatt aktivt under forhandlingene og bidratt inn i mindre arbeidsgrupper for å finne fram til en enighet.

- Landene er enige om hvordan vi skal gi mer effektiv støtte til de landene som trenger økonomisk hjelp til å stanse naturtapet. Mye arbeid gjenstår, men mange land har strukket seg langt for at forhandlingene skal komme i havn, sier Bjelland Eriksen

Naturavtalen ble opprinnelig vedtatt i Montreal i Canada høsten 2022 og ble kalt naturens Parisavtale.

Landene bak naturavtalen møtes hvert 2. år. I avtalen heter det blant annet at landene med jevne mellomrom skal rapportere om egen innsats for å nå naturavtalen. Dette vil utgjøre grunnlaget for at man hvert 4. år kan gjøre opp status for hvordan verden samlet ligger an til å nå de globale målene, og eventuelt bli enige om nye tiltak for å styrke innsatsen. 

Regjeringen la i fjor fram en naturmelding for Stortinget hvor den forteller hvordan Norge skal bidra til å oppfylle naturavtalen.

Neste naturtoppmøte (COP 17) blir arrangert i Armenia høsten 2026.