Meldingen om Statens pensjonsfond 2025

– I 2024 økte verdien av pensjonsfondet betraktelig. De siste ukene har vi derimot sett hvordan fondet kan svinge mye i løpet av kort tid. Høy usikkerhet om tollsatser har ført til betydelig uro i de internasjonale finansmarkedene. Siden årsskiftet er verdien av Statens pensjonsfond utland redusert med om lag 1 100 milliarder kroner. Vi har en langsiktig investeringsstrategi som det er bred enighet om, og beholder roen i møte med urolige tider, sier finansminister Jens Stoltenberg (Ap).

– Brå omlegginger av strategien eller uoverveide beslutninger må unngås. I en tid med større uforutsigbarhet er bred risikospredning fortsatt den beste tilnærmingen. Dette sikres gjennom den fastlagte investeringsstrategien som er bredt forankret med Stortinget, sier Stoltenberg.

God avkastning av Statens pensjonsfond i 2024

I løpet av 2024 økte verdien av Statens pensjonsfond utland med nærmere 4 000 milliarder kroner, til i underkant av 20 000 milliarder. Avkastningen av investeringene var vel 13 prosent målt i fondets valutakurv, eller drøyt 2 500 milliarder kroner. Sterk inntjeningsvekst og høy verdsettelse av selskapene i aksjemarkedene bidro mest til fjorårets avkastning, der særlig teknologisektoren skilte seg ut. Netto tilførsel av kapital til fondet utgjorde i overkant av 400 milliarder kroner, som følge av at statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten var vesentlig høyere enn det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. En svakere krone målt mot fondets valutakurv bidro isolert sett til å øke fondsverdien i norske kroner med vel 1 000 milliarder kroner. Endringer i kronekursen påvirker ikke fondets internasjonale kjøpekraft.

Verdien av Statens pensjonsfond Norge økte i fjor med nær 30 milliarder kroner, til om lag 380 milliarder kroner. Avkastningen var i underkant av 8 prosent målt i norske kroner, før fradrag for forvaltningskostnader. Fra og med 2025 er det innført en regel for årlige uttak fra fondet. Den innebærer at et beløp tilsvarende 3 prosent av fondsverdien ved årets begynnelse overføres til statsbudsjettet. Hensikten er å begrense Statens pensjonsfond Norges eierandeler i det norske aksjemarkedet.

Nytt ekspertråd for Statens pensjonsfond utland

Som varslet i fjorårets fondsmelding vil departementet opprette et eksternt ekspertråd som skal utrede aktuelle problemstillinger som berører forvaltningen av fondet. Arbeidet med å opprette et slikt ekspertråd pågår, og rådets sammensetning og første oppdrag vil offentliggjøres så snart det er opprettet.

Små selskaper i aksjeindeksen til Statens pensjonsfond utland

Departementet besluttet i 2021 å redusere antall selskaper i aksjeindeksen for fondet, blant annet for å redusere kompleksiteten i forvaltningen. Over tid har likevel antallet selskaper økt fordi indeksleverandøren FTSE Russell har inkludert flere selskaper i indeksen som fondets aksjeindeks tar utgangspunkt i. Dette gjelder særlig i fremvoksende markeder. Innfasingen pågår fortsatt.

For å ivareta intensjonen bak beslutningen i 2021, har departementet besluttet å ta små selskaper i fremvoksende markeder ut av referanseindeksen for aksjer. Endringen innebærer at antall selskaper i aksjeindeksen reduseres med om lag 22 prosent, fra om lag 7 300 til om lag 5 700. Dette utgjør mindre enn én prosent av aksjeindeksens markedsverdi.

Nye mandatbestemmelser for Statens pensjonsfond Norge om klimarisiko

Mandatet for Statens pensjonsfond utland ble endret i 2022 for å styrke arbeidet med klimarisiko. Finansdepartementet har nå tatt inn tilsvarende bestemmelser i mandatet for forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge. Hensikten er å bidra til en helhetlig tilnærming til håndtering og rapportering av klimarisiko. Reguleringen er forankret i fondets finansielle målsetting om høyest mulig avkastning til akseptabel risiko.

Hensynene som bestemmelsene skal ivareta følger i all hovedsak allerede av dagens forvaltning. Fondets formål, særtrekk og investeringsstrategi, samt Folketrygdfondets organisering av forvaltningen, er viktige utgangspunkt for hva som vil være en hensiktsmessig implementering.