Utvalgte hurtiglenker

    Pressemeldinger

    Lov om kunstig intelligens i Norge sendes nå på høring

    Pressemelding | Dato: 30.06.2025 | Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

    – Norge skal bli verdens mest digitaliserte land innen 2030 og vi skal være i front på etisk og trygg bruk av KI. Derfor skal Norge nå få sin egen lov som regulerer kunstig intelligens. Loven gjennomfører EUs AI Act, og vil gjøre det mulig for norsk næringsliv og offentlige virksomheter å utnytte mulighetene som ligger i utvikling og bruk av kunstig intelligens, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap).

    Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har i dag sendt utkast til KI-lov på høring. Høringsfristen er tre måneder.

    – Dette er en svært viktig milepæl for Norge. Arbeiderpartiregjeringen legger nå til rette for at loven om kunstig intelligens vil tre i kraft i Norge fra sensommeren 2026, omtrent samtidig som hoveddelen av KI-forordningen gjelder i EU, sier Tung.

    Fra før av har regjeringen besluttet å opprette KI Norge – en ny nasjonal arena for innovativ og ansvarlig KI og en KI-sandkasse hos Digitaliseringsdirektoratet. I tillegg er Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) utpekt som koordinerende KI-tilsyn.

    Hva handler høringen om? 

    I høringsnotatet foreslår vi å gjennomføre KI-forordningen i norsk rett gjennom en lov om kunstig intelligens (KI-loven). Forslaget omfatter også nasjonale regler om blant annet anvendelsesområde, nasjonal forvaltningsstruktur, tvangsmulkt, overtredelsesgebyr og klagebehandling. 

    Forslaget bidrar til harmonisering mellom reguleringen av KI i Norge og EU.

    Kort om KI-forordningen 

    • Forordningen er den første helhetlige reguleringen av KI. Den sikrer harmonisering på tvers av medlemsstatene, og gjør det enklere å innovere med KI innenfor forsvarlige og trygge juridiske rammer. Forordningen legger til rette for trygg og etisk KI som på en god måte ivaretar helse, sikkerhet og grunnleggende rettigheter som demokratihensyn, rettssikkerhet og miljøet. Dette skal bidra til å øke samfunnets tillit til bruk av denne teknologien. 
    • Forordningen stiller ulike krav til KI-systemer på bakgrunn av risikonivå. 
    • Noen KI-systemer innebærer uakseptabel risiko, og ble forbudt i EU 2. februar 2025. Disse systemene strider mot grunnleggende verdier og menneskerettigheter, for eksempel ved å manipulere, utnytte folks sårbarheter eller kategorisere mennesker på måter som medfører negative konsekvenser for dem. 
    • KI-systemer med høy risiko underlegges strenge krav. Bruk av slike systemer kan føre til inngrep i menneskers grunnleggende rettigheter. Omfanget av høyrisikosystemer er nokså begrenset, og det er forhåndsbestemt hvilke produkter og kritiske bruksområder som omfattes av denne risikokategorien. KI-systemer med begrenset risiko må etterleve krav til åpenhet. Formålet er at brukeren skal gjøres oppmerksom på at den samhandler med KI. 
    • KI-modeller til allmenne formål må følge særlige krav, for eksempel om transparens og overholdelse av regler om opphavsrett. Et eksempel på KI-modeller til allmenne formål er store generative språkmodeller. 
    • De fleste KI-systemer innebærer ingen eller minimal risiko, og forordningen inneholder ingen krav til slike systemer.  


    Kontakt 

    Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets pressetelefon: 22 24 20 00 

    E-post: presse@dfd.dep.no 

    Til toppen