Kultur- og likestillingsministerens tale ved åpningen av Nordisk poesifestival - Rolf Jacobsen-dagene

*Sjekkes mot fremføring

 

Nordiske poesivenner,
Kjære alle sammen!

Poesien har en egen kraft som virker på oss mennesker.
Den kan løfte oss ut av hverdagen vår, og inn i et eget rom.  
God poesi makter å speile samtiden vår, og kan fortelle oss noe viktig om den.

I kveld og dagene fremover, skal mange her i Hamar få gleden av å kjenne poesiens kraft.
Jeg synes det er fantastisk at man på 18. året har en nordisk poesifestival i Innlandet, som trekker fulle hus.
Og over 1000 ungdommer har i løpet av disse årene deltatt på skrivekurs i regi av festivalen.
Enda flere har fått besøk av en poet i en annerledes norsktime på videregående.
Det er en gave for livet.
Den som blir god til å skrive, blir god til å tenke.
Alt dette sier noe om festivalens kvalitet, og at poesi, og Rolf Jacobsen spesielt, har en viktig plass i Innlandshjertet.

*

Rolf Jacobsen lar oss oppleve møtet mellom vår moderne hverdag og det evigvarende og uforanderlige, som naturen, sorg og kjærlighet.   
Rolf Jacobsen vokste opp under industrialisering av Norge.
Det preget poesien hans.
Han skrev om telefonkablers knitrende liv, kraftledninger, industri og jernbane, på godt og på vondt.
Teknologien han beskriver er komplisert, men språket er enkelt.
Teknologien kan koble oss sammen i nye fellesskap, men kan også virke fremmedgjørende og skape ensomhet.
I vår tid gjør teknologien et nytt kvantesprang.
Hadde Rolf Jacobsen vært iblant oss, hadde han kanskje skrevet om kunstig intelligens, vibrerende mobiltelefoner, grenseløse sosiale medier, nettets underverden, og hva det gjør med oss som mennesker.

*

Språket er det som bærer poesi, som en port inn til det gåtefulle i vår tilværelse.
Rolf Jacobsen er raus med oss som lesere, han hjelper oss på veien dit, fullt av slående bilder.
I diktet «Når de sover», skriver Jacobsen om søvnens språk.  
Det er et dikt som jeg synes passer til vår urolige tid, uansett hva man tror på, og som angår oss alle.

Alle er barn når de sover.
Da er det ikke krig i dem.
De åpner hendene og puster
i den stille rytme som himlen har gitt menneskene.
De spisser munnen som små barn
og åpner hendene halvt alle,
soldat og statsmann, tjenere og herrer. Stjernene står vakt da og det
er en dis over hvelvene,
noen timer da ingen skal gjøre hverandre ondt.

Kunne vi bare tale til hverandre da
når hjertene er som halvt åpne blomster.
Ord som gylne bier
skulde trenge inn der.
– Gud, lær mig søvnens sprog.

Takk til alle dere som trår til og gjør festivalen til en stor opplevelse for andre!

Og til publikum:

Enten du har tenkt å danse med flammende fotsåler over asfalten, eller har en ny kåpe i solskinnet:

Jeg ønsker dere riktig god fornøyelse!

Herved erklærer jeg Nordisk poesifestival for åpnet!

***