Justis- og beredskapsminister Aas-Hansens innlegg på Kommunalpolitisk toppmøte 2025

(sjekkes mot framføring)

Tusen takk for invitasjonen til å komme hit til Kommunalpolitisk toppmøte, og snakke om et tema som blir stadig mer relevant: Trygghet og beredskap i Norge.

Norge befinner seg i en farligere og mer uforutsigbar verden. Det er krig i Europa og i Midtøsten, og vi ser tilspisset global rivalisering mellom stormakter som USA og Kina.

Den teknologiske utviklingen påvirker sikkerhet og beredskap på måter vi ikke fullt ut overskuer.

Klimaendringene øker risikoen for naturhendelser her hjemme samtidig som det forsterker migrasjon og konflikter på en internasjonal skala.

Som KS kaller det – en ny virkelighet.

Dette skal Norge være i stand til å forebygge og håndtere. Uten å være bekymret, skal vi være forberedt på krise og krig.

Jeg vil likevel påstå at vårt mål er det samme. Folk i Norge skal være trygge. Kommunene skal fortsatt levere gode tjenester til de som trenger det.

Beredskap handler i så måte ikke om en enkelt sektor. Det handler om hvordan alle deler av samfunnet, inkludert myndigheter, bedrifter og enkeltpersoner, forbereder seg til krisesituasjoner.

Jeg pleier å si at alle som kan, skal klare seg selv i en krise. Så kan myndighetene prioritere de som ikke klarer seg.

Dette var bakteppet for at regjeringen la frem vår stortingsmelding om totalberedskap 10. januar i år.

Totalberedskapsmeldingen fokuserer på det sivile samfunnets motstandskraft i situasjoner høyt i krisespekteret. Det vil si vår evne til å forebygge og håndtere sammensatte trusler, sikkerhetspolitisk krise, væpnet konflikt og i verste fall krig. Derfor har også meldingen undertittelen «forberedt på kriser og krig».

I meldingen presenteres tre mål for regjeringens arbeid med det sivile samfunnets motstandskraft: 

1. Et sivilt samfunn som er forberedt på krise og krig
2. Et sivilt samfunn som motstår sammensatte trusler
3. Et sivilt samfunn som understøtter militær innsats.

Gjennom meldingen følger regjeringen opp hovedanbefalingene i Totalberedskapskommisjonens rapport, og sørger for en ny retning for utviklingen av den sivile delen av totalforsvaret og vår sivile motstandskraft.

I meldingen fremmer regjeringen en rekke tiltak for å styrke den sivile beredskapen. I dag vil jeg fokusere på bidraget fra kommuner, fylkeskommuner og statsforvalterne til arbeidet med sikkerhet og beredskap. 

Først og fremst: Kommunene er viktige for beredskapen i hele landet! Dere skal sørge for trygghet i lokalsamfunnet, og utgjør en viktig del av grunnberedskapen vår.

Dere er viktige både gjennom tjenestene dere ivaretar i det daglige, og gjennom beredskapen for å håndtere kriser. God grunnberedskap bidrar til at hendelser kan håndteres lokalt og med minst mulig opphold.

Grunnberedskapen er viktig både for troverdig avskrekking og for beroligende effekt, ved å vise at det sivile samfunnet, nasjonalt og lokalt, kan understøtte militær innsats og så langt som mulig opprettholde kritiske funksjoner i samfunnet.

Dagens utfordringsbilde treffer også kommunene. Vi ser hyppigere og mer alvorlige naturhendelser, norske kommuner har bosatt nær 80.000 flyktninger fra Ukraina, og styrkingen av Forsvaret vil føre til økte forventninger til sivil understøttelse av militær innsats.

I denne situasjonen blir det ekstra viktig at ulike beredskapsaktører har god kjennskap til hverandre og god evne til samhandling.

Dette er en viktig del av årsaken til at regjeringen i Totalberedskapsmeldingen vil innføre plikt for kommunene til å ha eller være tilknyttet et kommunalt beredskapsråd.

I dag har cirka 75 prosent av kommunene et slikt råd, men dette er ingen plikt. Ved å innføre en plikt vil regjeringen legge til rette for at den kommunale beredskapsledelsen har klare ansvarslinjer, og styrke det lokale samarbeidet.

Jeg vil trekke frem Ringerike kommunes håndtering av ekstremværet Hans. Der var samarbeidet mellom kommunen, politiet, hoteller, næringsliv og frivillige av avgjørende betydning for håndteringen.

Både fylkeskommunene og statsforvalterne har også et viktig ansvar knyttet til arbeidet med sikkerhet og beredskap.

Fylkeskommunen har blant annet ansvar knyttet til valggjennomføring, sivil transportberedskap, næringsberedskap og som regional planmyndighet.

Statsforvalteren skal blant annet lede fylkesberedskapsrådet, og utvikle kommunenes evne til forebygging, beredskap og krisehåndtering.

For både fylkeskommuner og statsforvaltere krever ivaretakelse av beredskaps­ansvaret god evne til samordning på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.

I møte med dagens utfordringsbilde, der de aller fleste hendelser og utfordringer treffer mer enn én sektor, blir evnen til samarbeid og koordinering på tvers av sektorene stadig viktigere.

Dette understreker betydningen av de kommunale beredskapsrådene og fylkes­beredskapsrådene.

Samtidig arbeider regjeringen med å etablere en rådsstruktur for departementenes arbeid med beredskapsplanlegging og tilstandsvurderinger i sivile sektorer.

Et hovedformål med det arbeidet er å avdekke tverrsektorielle avhengigheter og sårbarheter, i et stadig skiftende trussel- og risikobilde.

Et annet formål er å sikre en systematisk innhenting og behandling av informasjon fra alle aktører, på alle forvaltningsnivå.

I bunn og grunn handler det om å spille hverandre gode.

Jeg vil runde av med å understreke målet om at Norge skal være enda mer forberedt på krise og krig.

For at vi skal klare en slik oppgave, er det viktig at vi jobber systematisk med samfunnssikkerhet, beredskap og totalforsvar.

Vi må være rigget for de mange utfordringene vi som samfunn står ovenfor, både nå og i fremtiden. Og vi må sikre at de totale ressursene våre utnyttes på best mulig måte.

Dette er et arbeid vi gjør sammen.

Takk for meg!