Jordbrukets krav til årets jordbruksforhandlinger er overlevert staten

Kravet har en ramme på 2 000 millioner kroner, og finansieres gjennom økte budsjettmidler over jordbruksavtalen med 1 650 millioner kroner, økte målpriser tilsvarende 288 millioner kroner og 64 millioner kroner i ledige midler.

– Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har i dag sammen levert krav til årets jordbruksforhandlinger. Det er fortsatt uro i verdensøkonomien, men kostnadsveksten i landbruket er nå mer normalisert. En av grunnene til at kravet kommer såpass høyt er at jordbruket legger inn betydelig økning i kostnader i anslagene for 2026. Vi er enige i at det er stor usikkerhet om kostnader fremover i tid, men er skeptiske til dette nivået. Kravet innebærer en økning i støtten over statsbudsjettet på 1,6 milliarder kroner, sier statens forhandlingsleder Viil Søyland.

– Dette er et høyt krav, og det vil bli krevende forhandlinger. En slik budsjettøkning må avveies mot budsjettbehov på andre politikkområder, som for eksempel forsvar og grunnleggende velferd, fortsetter Søyland.  

Årets forhandlinger gjennomføres på grunnlag av Stortingets behandling av Melding 11 fra i fjor om selvforsyning og plan for opptrapping av inntektsmulighetene i jordbruket, og årets behandling av Melding 10 om prinsipper for tallgrunnlaget.

Gjennom behandlingen av Melding 10 ble det avklart at prinsippene for tallgrunnlaget ligger fast fra slik det ble anvendt ved jordbruksoppgjøret i 2024, med unntak for timetallet per årsverk som skal reduseres ned til 1700 timer i 2027. 

Forhandlingene vil videre foregå på grunnlag av et omforent tallmateriale fra Budsjettnemda for jordbruket som ble lagt fram før påske.

– Vi vil nå sette oss grundig inn i kravet. Deretter vil staten gi sitt tilsvar til kravet gjennom statens tilbud 7. mai, sier Søyland.

• Kravet fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag: Fordeling jordbrukets krav 2025 (PDF)