Jakt og friluftsliv skal være for de brede lag av befolkningen

Regjeringens forslag, som nå oversendes Stortinget for behandling, innebærer en opprydning og tydeliggjøring av dagens regler. Regjeringen foreslår i stor grad å videreføre gjeldende rett. Lovforslaget tydeliggjør blant annet kommunens ansvar og oppgaver på viltområdet, og hvilke regler i ny lov som gjelder ved blant annet skadefelling og lisensfelling.

– Jeg er trygg på at både jegere og forvaltningen vil kjenne seg igjen i lovforslaget. Vi har også lyttet til høringsinnspill. Blant annet blir det ingen ny fellingsavgift på rådyr. Rådyrjakta er en jakt som kan være tilgjengelig også for unge folk uten at det blir for kostbart økonomisk. Nye eller unge jegere kan med denne jakta blant annet lære seg å håndtere felt hjortevilt på en trygg og god måte. I Arbeiderpartiregjeringen er vi opptatt av at jakt og friluftsliv ikke bare skal være mulig å drive med om man har god økonomi, men også være tilgjengelig for de brede lag av befolkningen, sier landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen.

Arbeidet med å gjennomgå og modernisere viltloven ble satt i gang våren 2020. Bakgrunnen for arbeidet var behovet for at reglene på viltområdet bør samordnes bedre med annet regelverk, og at regelverket også bør ta høyde for teknologisk utvikling og nye utfordringer i viltforvaltningen.

Lovforslaget bygger på at forvaltningen av viltressursene gjennom jakt, fangst og felling skal skje på en bærekraftig og forsvarlig måte. Forvaltningen skal skje innenfor rammene av naturmangfoldloven og dyrevelferdsloven. Hvilke viltarter som man kan utøve jakt på eller fangst av, og hvilke jakt- eller fangsttider som gjelder for den aktuelle viltarten, avgjøres av myndighetene og fastsettes i forskrift hvert sjette år. Myndighetenes beslutning tas med utgangspunkt i overordnede vilkår for å tillate høsting av vilt, etter naturmangfoldloven § 16. 

– Vi har alltid levd av og med naturen i Norge. Jakt og fangst har lange tradisjoner i landet vårt, og er naturligvis viktig for mange folk. Samtidig må jakta være bærekraftig så vi sikrer levedyktige viltbestander også for framtida, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Forvaltning av viltarter gjennom jakt og fangst har lange tradisjoner i Norge. Jakt- og fangstutøvelse står sentralt i livet for mange av de nærmere 550 000 jegerne som er registrert i Jegerregisteret, og bidrar til næringsutvikling i hele landet. Organisering og salg av jakt er en viktig inntektskilde for mange grunneiere.

Hvert år utdannes det mellom 10-12 000 nye jegere. Norges Jeger- og Fiskerforbund har etablert tilbud med introjakter i alle landets fylker, der den ferske jegeren kan få prøve seg under kyndig instruksjon og i trygge omgivelser. Statskog SF som er Norges største grunneier og forvalter av nær en femtedel av Norges fastlandsareal, har tilbud om opplæringsjakt for nye og uerfarne jegere.

– Det arbeides godt i de mange lokale foreningene rundt om i landet for å styrke rekrutteringen av nye jegere. Dette er viktig også med tanke på at jakt er med på å styrke interessen for og kunnskap om naturen, samtidig som jakt gir opplevelser og økt livskvalitet. Et oppdatert lovverk vil legge gode rammer for jegeropplæringen, slik at nye jegere lettere kan sette seg inn i reglene om forsvarlig jakt- og fangstutøvelse, sier Sandtrøen.

Totalt årlig uttak av viltkjøtt fra norsk utmark (varierer med kvoter og fellingsresultat), er i størrelsesorden 7-8 millioner kilo viltkjøtt fra både småvilt og storvilt. Dette tilsvarer godt over 20 millioner viltmiddager og representerer en førstehåndsverdi på nærmere én milliard kroner.

– Viltkjøttet er en fantastisk ressurs. Det er både sunn og bærekraftig mat. Det er derfor viktig at våre felles viltressurser forvaltes på en klok måte. Også kommende generasjoner må få mulighet til å høste av disse verdifulle ressursene, sier Sandtrøen.

Landbruks- og matdepartementet har sammen med Klima- og miljødepartementet hatt ansvaret for lovarbeidet. Underveis i arbeidet er det gjennomført to høringsmøter med berørte organisasjoner, fagmiljøer og forvaltning. Det er også gjennomført en rekke separate innspillsmøter etter ønske fra ulike parter. Et forslag til en ny lov var på høring fra juni til oktober 2024, og departementet har mottatt nærmere 1 000 høringsinnspill.

Det er gjennomført konsultasjoner med Sametinget og foreningene Boarri og Sámi bivdo- ja meahcástansearvi i etterkant av høringen. Det ble enighet i konsultasjonene med Sametinget som resulterte i at samiske interesser ble synliggjort i større grad enn det som fremgikk av høringsforslaget. Det ble også enighet mellom foreningene Boarri og Sámi bivdo- ja meahcástansearvi og Klima- og miljødepartementet om lovforslaget § 12, med noen unntak. Lovforslaget § 12 gir hjemmel til å gi forskrift om lodden (jakt på ender) av hensyn til samisk kultur og sedvane.