Ikke glem Palestina

I uken som gikk skulle mange av verdens ledere samles i New York for å gi sin forsterkede støtte til tostatsløsningen mellom Israel og Palestina. Flere ledende, vestlige land ble, i forkant av møtet, merkbart tydeligere i språkbruken mot Israel. Stadig flere har kommet til erkjennelsen av at en ikke kan komme ut av voldsspiralen uten en utsikt til en troverdig, politisk løsning – og at dette ikke lengre kan utsettes.

Våpenhvile, frigivelse av gislene, og umiddelbar humanitær tilgang haster naturligvis aller mest. Volden må stanse, og de i nød må få hjelp – nå. Samtidig er det kun gjennom en politisk prosess, med en troverdig strategi for å nå målet, at varig fred blir mulig. Målet er fremdeles en tostatsløsning, der både palestinere og israelere kan leve i frihet, sikkerhet og verdighet. Uansett hvor håpløst akkurat dette ser ut nå.

Derfor etablerte vi i fjor, sammen med Saudi-Arabia og EU, Koalisjonen for implementering av tostatsløsningen. Vi innså at det var helt nødvendig å skape en ny dynamikk i en prosess som kjørte seg fast for mange år siden, ettersom den som til enhver tid var minst motivert, bestemmer tempoet. Oslo-prosessen, i den grad den fortsatt eksisterte, hadde blitt en del av problemet, snarere enn en del av løsningen.

Over 100 land har deltatt i arbeidet i denne nye koalisjonen. I opptakten til New York-møtet hadde en kjernegruppe på 17 land, inkludert Norge, forberedt en lang rekke praktiske tiltak som det er nødvendig å gjennomføre for å støtte det palestinske folket og virkeliggjøre et fritt og selvstendig Palestina: Politiske tiltak, som anerkjennelse av den palestinske staten; forslag til en sikkerhetsarkitektur; tiltak å sikre nødvendig økonomisk vekst; nødhjelp til og gjenoppbygging av Gaza; konsolidering av verdenssamfunnets støtte og stans av ulovlige bosetninger; respekt for folkeretten, hvordan israelere og palestinere kan leve sammen etter en slutt på okkupasjonen.

Forventningene var store til New York. I stedet kom Israels angrep på Iran. FN-konferansen om Palestina ble utsatt. Arrangørene, med Frankrikes president Emmanuel Macron og Saudi-Arabias leder Mohammad bin Salman i spissen, erkjente at møtet ikke kunne gjennomføres under de rådende forhold. Ikke minst måtte mange av

Midtøstens ledere holde seg hjemme, i frykt for ytterligere tilspissing i en region som fra før er en politisk kruttønne.

I dag domineres mediene igjen av bilder av brutale krigshandlinger, men denne gangen skytes missilene mellom Israel og Iran. Denne gangen er det uskyldige sivile i Teheran og Tel Aviv som opplever å få sine hjem bombet i stykker, og som frykter for barna sine og for fremtiden.

I vår medievirkelighet er det ikke plass til altfor mange konflikter om gangen. Den nyeste konflikten vil ofte dominere. Desto viktigere er det da å huske at det på ingen måte er blitt noe bedre i Gaza: fortsatt blir mange mennesker skutt i brødkø eller drept av luftangrep, hver eneste dag. Folk har ikke nok mat. FN er fratatt muligheten til å hjelpe. På Vestbredden stenges palestinerne inne i enklaver mellom stadig flere ulovlige bosetninger, mens voldelige bosettere tar seg til rette. Økonomien strupes. Stadig flere sjekkpunkter settes opp. Den palestinske staten vi forsøker å bygge opp, med utgangspunkt i selvstyremyndighetene, risikerer å kollapse før vi kommer så langt.

Konfliktene i Midtøsten er mange, men henger nøye sammen. Helt siden Hamas’ terrorangrep 7. oktober 2023 og den påfølgende krigen begynte, har Norge advart mot at volden kan eskalere til åpne krigshandlinger mellom land i regionen.

Nå er det viktig å rette innsatsen mot å hindre at dette eskalerer ytterligere. Vi trenger en våpenhvile mellom Israel og Iran, slik at forhandlingene som skal sikre at Iran aldri får atomvåpen, kan komme videre. Vi trenger en våpenhvile mellom Israel og Hamas. Men deretter trenger vi varig, bærekraftig fred.

Selv om toppmøtet om Palestina måtte utsettes, må dette møysommelige arbeidet fortsette. Palestina trenger fred. Israel trenger fred. Midtøsten trenger fred. Vi må over på et annet spor, et diplomatisk spor som fører til helhetlige løsninger for alle. En palestinsk stat som er anerkjent av alle, som er medlem av FN og som er en god og trygg nabo for Israel. Med sikkerhetsgarantier fra andre arabiske land.

En avtale med Iran om sivil bruk av kjernekraft med streng kontroll, så det ikke blir mulig å anrike uran til atomvåpen. Stabilitet som kan legge grunnlag for vekstkraftige økonomier og demokratiske, inkluderende samfunn. Det er langt unna nå, men vi må ikke miste dette målet av syne. Vi i Norge skal gjøre vårt. Selv når krigen raser, skal vi aldri slutte å søke fredelige løsninger for alle i Midtøsten.