I dag trer samtykkeloven i kraft

Endringene vil styrke det strafferettslige vernet mot ufrivillig seksuell omgang, og legge til rette for en mer nyansert og forholdsmessig straffutmåling i saker om seksuallovbrudd. I tillegg styrker det barns vern mot seksuell utnyttelse.

– Jeg håper alle går inn i sommeren med en klar og god forståelse for at «bare ja betyr ja». Det betyr at du skal være sikker på at den andre faktisk ønsker å ha seksuell omgang med deg, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap).

Den som har seksuell omgang med noen som verken i ord eller handling har samtykket til det, rammes fra i dag av straffelovens bestemmelse om voldtekt. Strafferammen er fengsel i inntil seks år. Lovendringen markerer samfunnets holdning og klare forventning om at all seksuell omgang skal være basert på frivillighet.

– Jeg har som advokat og dommer sett hva det å være utsatt for ufrivillig seksuell omgang kan føre med seg av konsekvenser for livskvalitet og psykisk og fysisk helse. Mange har kjempa for at vi skal få en samtykkelov i Norge. Når loven endelig er en realitet er det ikke bare en seier for Arbeiderpartiet, men for alle de som har stått på i mange år. De fortjener en takk, sier Aas-Hansen.

Samtykkeloven innebærer, på samme måte som i våre naboland, at passivitet ikke kan tolkes som et samtykke, med mindre det foreligger konkrete holdepunkter for dette.

Samtidig som ja betyr ja, skal også nei bety nei. Handlinger hvor gjerningspersonen ikke respekterer en avvisning kan fra og med i dag straffes med fengsel inntil 10 år.

– Det å ha seksuell omgang med noen som gir uttrykk for at det er uønsket – å ta seg til rette, selv om den andre har uttrykt motvilje – er et alvorlig brudd på den seksuelle selvbestemmelsesretten. Det kan være like graverende som å skaffe seg sex med bruk av vold eller trusler. Jeg er glad for at et samlet Storting stilte seg bak forslaget om å inkludere disse tilfellene i voldtektsbestemmelsen, sier justisministeren.

Arbeiderpartiet er opptatt av at innsatsen mot vold og seksuelle overgrep er høyt prioritert både i politiet og i samfunnet.

– Alle i Norge skal føle seg trygge, og det jobber Arbeiderparti-regjeringen for hver eneste dag. Voldtekt er et alvorlig samfunnsproblem, og denne lovendringer styrker rettsvernet mot ufrivillig seksuell omgang. Det viktigste er likevel at folks seksuelle selvbestemmelse blir respektert i større grad, og jeg ønsker at denne loven kan virke forebyggende, avslutter justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen.

Kort om lovendringene som i dag trer i kraft:

• Den viktigste lovendringen er at «bare ja betyr ja»-modellen tas inn som et nytt første ledd i voldtektsbestemmelsen i straffeloven § 291: Den som har seksuell omgang med noen som verken i ord eller handling har samtykket til det, kan straffes med fengsel inntil 6 år.
• Dagens voldtektsbestemmelse videreføres som et nytt andre ledd i § 291, samtidig som dette leddet utvides med et nytt straffalternativ basert på «nei betyr nei»-modellen: Den som har seksuell omgang med noen som i ord eller handling gir uttrykk for ikke å ville det, kan straffes med fengsel inntil 10 år.
• Minstestraffen på fengsel i tre år for voldtekt til samleie mv. og voldtekt til samleie av barn under 14 år oppheves. Regjeringen går også bort fra å angi normalstraffenivåer for voldtekt i lovforarbeidene. Voldtektene varierer sterkt i alvorsgrad. Endringene vil gi domstolene større rom for å bedømme enkelttilfellets egenart og fastsette en passende straff. Samtidig er det en forutsetning at det generelle straffenivået i voldtektssaker i hovedsak videreføres.
• For å styrke barns vern mot seksuell utnyttelse endres straffeloven § 295 første ledd bokstav c, slik at bestemmelsen rammer seksuell utnyttelse av en person under 18 år i en særlig sårbar «situasjon» i stedet for «livssituasjon». Dette innebærer at også den som skaffer seg seksuell omgang ved å utnytte et forbigående tilfelle av særlig sårbarhet hos et barn, for eksempel på grunn av sterk ruspåvirkning, kan straffes.