Forslag om utsatt innføring av nye krav til bærekraftsrapportering er sendt på høring

– Det er viktig at norske foretak kan forholde seg til samme regelverk som foretak i EU. Dette vil gi betydelige forenklinger for bedriftene som får utsatt rapporteringsplikt, og for mindre bedrifter i deres verdikjeder, sier finansminister Jens Stoltenberg (Ap).

I EU har det blitt oppnådd enighet om et direktiv («Stopp klokken-direktivet») som bl.a. utsetter innføringen av nye krav til bærekraftsrapportering for foretak som skulle rapportere for første gang for regnskapsårene 2025 eller 2026 med to år.  Forslaget ble fremmet av EU-kommisjonen 26. februar 2025 som del av en pakke med forenklingsforslag for næringslivet, omtalt som «Omnibus I».

Forslaget som er sendt på høring, innebærer at følgende norske foretak får utsatt rapporteringsplikt fra regnskapsåret 2025 til regnskapsåret 2027:

• Store foretak som har færre enn 500 ansatte eller som ikke er foretak av allmenn interesse
• Morforetak i store konsern med færre enn 500 ansatte eller som ikke er foretak av allmenn interesse

Følgende norske foretak får utsatt rapporteringsplikt fra regnskapsåret 2026 til regnskapsåret 2028:

• Små og mellomstore foretak som er noterte foretak
• Store foretak som er mindre og ikke-komplekse finansforetak, egenforsikringsforetak eller egenforsikringsforetak for gjenforsikring

Høringsfristen er 23. mai.

Ytterligere forenklingsforslag vil bli vurdert senere

I tillegg til Stopp klokken-direktivet, består Omnibus I av forslag til to andre rettsakter:

• Et direktiv om forenklinger som endrer regnskapsdirektivet, revisjonsdirektivet, CSRD og aktsomhetsdirektivet («Corporate Sustainability Due Diligence Directive», CSDDD).
• En forordning om endringer i CBAM («Carbon Border Adjustment Mechanism»).

De ovennevnte forslagene ligger til behandling i Rådet og Parlamentet. Forslagene i høringsnotatet gjelder kun norsk gjennomføring av endringer i CSRD som følger av Stopp klokken-direktivet.

Endringene i CSDDD som følger av Stopp klokken-direktivet, vil bli vurdert av Barne- og familiedepartementet i forbindelse med gjennomføring av CSDDD i norsk rett. Endringene i CBAM-forordningen som følge av den foreslåtte forordningen om forenklinger, vil bli vurdert av Klima- og miljødepartementet i forbindelse med gjennomføringen av CBAM-forordningen i norsk rett.

Finansdepartementet vil vurdere hvordan eventuelle endringer i krav til bærekraftsrapportering som følger av forenklings­direktivet bør gjennomføres i Norge etter at det er oppnådd enighet i EU. Utgangspunktet er at norske foretak til enhver tid bør stå overfor de samme kravene til bærekraftsrapportering som foretak i EU.

Finansdepartementet vil legge til rette for sammenlignbar frivillig rapportering

Departementet legger til grunn at mange av foretakene som ikke lenger vil få rapporteringsplikt for regnskapsårene 2025 og 2026, likevel vil ønske å utarbeide bærekraftsrapportering på frivillig basis.

I EU har det rådgivende organet «European Financial Reporting Advisory Group» (EFRAG) utarbeidet forslag til rapporteringsstandarder som foretak skal kunne benytte for frivillig bærekraftsrapportering («Voluntary standard for non-listed micro-, small- and medium-sized undertakings», VSME). 

Et sentralt formål med standardene er å hjelpe mindre foretak med å utarbeide bærekraftsinformasjonen som etterspørres av større foretak i verdikjeden og av banker og investorer. Finansdepartementet vil tilgjengeliggjøre en norsk oversettelse av EFRAGs forslag til VSME-standarden i løpet av våren 2025, slik at norske foretak kan forholde seg til samme oversettelse ved utarbeidelse av frivillig bærekraftsrapportering.