Helse- og omsorgsministerens tale ved fremleggelsen av del 2 av forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet

Kjære alle sammen, 

Rusmiddelpolitikken, den vet vi engasjerer bredt. Bruk av narkotika er forbudt, og det skal fortsatt være forbudt. 

Vi som fellesskap må gjøre det vi kan for å forebygge og hjelpe de som er rusmiddelavhengige. 

Samtidig, som justis- og beredskapsministeren har sagt, skal vi også bidra til å hindre at flere mennesker i vårt land utvikler rusmiddelproblemer. 

I dette skjæringspunktet møter vi, som Astri sa, mange krevende problemstillinger, dilemmaer, og komplekse spørsmål. 

Hvordan skal vi for eksempel klare å vise – og da kanskje særlig de unge i befolkningen – at ulovlige handlinger har en konsekvens, at det er noen normer og regler som skal følges, samtidig som vi skal gi de unge trygghet, bygge relasjoner og bygge tillit?

Hvordan går vi fra straff til hjelp for dem som har omfattende og alvorlige problemer med bruk av ulovlige rusmidler?

Kjære alle sammen, 

Justis- og beredskapsministeren har i dag lagt fram gode forslag til hvordan dette kan gjøres. Det er jeg glad for. 

Vi har et godt samarbeid, og jeg opplever at vi deler engasjementet for å hjelpe de som trenger hjelp, samtidig som vi hindrer at særlig de unge begynner å bruke ulovlige rusmidler. 

I fjor høst la vi fram stortingsmeldingen Trygghet, fellesskap og verdighet. Forebyggings- og behandlingsreformen på rusfeltet. Den har Stortinget behandlet og sluttet seg til. 

Det er en reform med store ambisjoner. En reform som peker retning for utviklingen av rusmiddelfeltet. 

Her presenterte vi ny politikk for forebygging, for skadereduksjon og for bedre behandling. Det er en stortingsmelding om løfter om endring, om bedring, om mestring – og regjeringens hovedbudskap er at retten til god helse også gjelder for personer som bruker rusmidler. 

Det kan jo høres helt selvsagt ut, men det er det faktisk ikke. Det er godt dokumentert, og vi hører det ved å snakke med de menneskene som har opplevd dette – at de som har rusmiddellidelser opplever å bli forskjellsbehandlet i vår felles helsetjeneste. 

Og vi vet at de lever kortere enn resten av befolkningen. 

Regjeringen legger til grunn et normaliseringsperspektiv på behandling og oppfølging av mennesker med rusmiddelproblemer. Hva betyr det? 

Jo, det betyr at behandling og oppfølging av rusmiddellidelser skal gjennomføres like normalt som behandling av andre lidelser. Det være seg somatikken, de fysiske sykdommen, eller de psykiske sykdommene og lidelsene. 

Tilbud til personer med rusmiddelproblemer kan ikke alltid ha som mål at pasienten skal slutte å bruke rusmidler helt. 

Mange vil over tid, kanskje hele livet, leve med pågående, skadelig rusmiddelbruk. Derfor må vi også styrke de skadereduserende tiltakene, slik at mennesker kan ha mest mulig verdighet og høyest mulig livskvalitet i hverdagen. 

Kjære alle sammen, 

vi er veldig godt i gang med å følge opp del én av denne reformen, og vi er utålmodige. Endring trengs. 

Vi er nå i gang med en egen handlingsplan mot stigmatisering, som blant annet følger opp de anbefalingene vi har fått fra Norges institusjon for menneskerettigheter. I mai inviterer vi til stort innspillsmøte for å lage denne handlingsplanen sammen. 

La meg da få understreke enda en gang – diskriminering, stigma og påføring av skam må og skal ta slutt. 

For det andre må vi klare å tette gapet i levealder. Vi har nettopp fått en plan fra Helsedirektoratet for hvordan vi skal jobbe videre med dette. 

For det tredje skal flere mennesker fremover få behandling for sine alkoholbrukslidelser, og helsepersonellet vårt skal få økt kompetanse om følgeskadene av alkohol, som for samfunnet faktisk er det største rusmiddelproblemet vi har. 

For det fjerde har vi lovet å få på plass nødvendige regelverksendringer for å legge til rette for at det kan etableres flere brukerrom, og for at vi skal etablere en rusmiddelanalysetjeneste. Begge deler har jeg forhåpning om at vi skal få til i løpet av sommeren. 

Flere med alvorlige rusmiddelproblemer skal få tilgang til brukerrom, og kommunene skal få anledning til å tilby registrerte brukere rusmiddelanalysetjenester i brukerrommene. Dere, dette er tiltak som kommer til å redde liv. 

Forslagene er nå på høring. Jeg håper vi kan få gjort de nødvendige regelverksendringene så snart som mulig. 

For det femte legger vi nå til rette for at leger kan foreskrive nalokson – altså, motgift på blå resept uten egenandel – til pasienter som bruker avhengighetsskapende legemidler og har overdoserisiko. Og vi ser på flere tiltak som gir bedre tilgang til nalokson, også i denne pasientgruppa. 

Så vil vi legge til rette for at flere kan få tilgang til legemiddelassistert rehabilitering, LAR. Den reviderte retningslinjen for LAR (helsedirektoratet.no) åpner for større pasientmedvirkning, flere medikamenter kan inngå og det skal være en enklere inngang – lavterskel-LAR. Man skal ikke måtte stå med lua i hånda i vårt land for å få tilgang til dette viktige tilbudet. 

Ventetidene innenfor tverrfaglige spesialisert rusbehandling er nå på et svært lavt nivå, og det skal vi fortsette med. I snitt er ventetiden for rusbehandling nå under 30 dager. Det betyr noe for mennesker –  at de raskt kan komme til nødvendig helsehjelp. 

Sist, men ikke minst: Forebygging av rusmiddelbruk blant barn og unge skal prioriteres høyere. Vi har satt i gang med flere tiltak for å bygge solid kunnskap og forbedre kommunikasjonen. Som justis- og beredskapsministeren sa, skal den være basert på fakta, og den må treffe både unge og deres foreldre. 

Skolene skal få bedre støtte i sitt arbeid med rusmiddelforebygging, og Helsedirektoratet vil lansere en kampanje der de også tar med de regionale kompetansesentrene på rusområdet, KORUS-ene, som bidrar til å styrke kursing i nettopp kunnskapsbasert rusmiddelforebygging.

Og der skal vi også tilby bedre veiledning til kommuner, som vil starte foreldregrupper for ungdomsforeldre. 

Kjære alle sammen, 

skadelig rusmiddelbruk og rusmiddelproblemer kan ofte være et symptom på noe annet. Det kan være et uttrykk for smerte. I det forebyggende arbeidet må vi ta det inn over oss og forstå det. 

Hva er de bakenforliggende årsakene? Er det fattigdom?

Er det dårlig eller brutte relasjoner? Er det vold? Er det overgrep?

Eller er det mobbing? 

Hvis vi ikke tar dette på alvor, dere, så vil vi ikke kunne forebygge godt og gi god hjelp til de som trenger det. 

Og Arbeiderparti-regjeringen mener at det er velferdsstaten vår, fellesskapet, det at vi stiller opp for hverandre, som har de beste svarene på disse utfordringene. 

I dag har regjeringen lagt frem en proposisjon som balanserer vanskelige spørsmål på narkotikaområdet, og sammen med stortingsmeldingen, så utgjør dette nå en komplett, samlet og helhetlig forebyggings- og behandlingsreform, som former en rusmiddelpolitikk for fremtiden til det beste for menneskene som lever i vårt land. 

Takk for oppmerksomheten!