Gjennomgang av lokalvalget i 2023

Kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng tok imot boka på et frokostseminar ved Institutt for samfunnsforskning.

Engasjerende valgomater

Forskerne som står bak boka Historisk maktforskyvning og normalisering har blant annet sett på betydningen til valgomatene.

− Selv om vi politikere av og til kan irritere seg litt over trekk ved valgomatene, er de viktige for diskusjonene om politikk rundt lunsj- og middagsbordene omkring i landet. De bidrar også til å skape både engasjement og interesse rundt lokalvalgene, sa Stenseng da hun tok imot boka.

Det får støtte i Lokalvalgsundersøkelsen, som viser at valgomater kan virke mobiliserende og engasjerende på velgerne. Valgomatene er viktige når velgere skal avgjøre hvilket parti de skal stemme på, og hvilke kandidater som skal få personstemmer. Mange regionale og lokale nyhetsmedier tilbyr også lokaltilpassede valgomater.

Sosial ulikhet

Lokalvalgsundersøkelsen finner at det er sosial ulikhet i valgdeltakelsen. De som ikke har utdanning utover grunnskole har lavest deltakelse, og forskjellen mellom utdanningsgruppene har økt over tid. De økte forskjellene mellom utdanningsgruppene skyldes først og fremst at deltakelse blant de med lavest utdanning har gått ned, ifølge Lokalvalgsundersøkelsen. Videre stemmer kvinner mer enn menn, og disse kjønnsforskjellene er størst blant de yngste velgerne. Valgdeltakelsen blant velgere med innvandrerbakgrunn er fortsatt lav, og gikk ytterligere ned i 2023.

Lokalvalgsundersøkelse viser i tillegg at i gruppen av unge som ikke er i jobb eller under utdanning er deltakelsen så lav som 25 prosent. Motsatt er det grupper av unge som har en betydelig høyere deltakelse enn gjennomsnittet. Over 70 prosent av avgangselevene på allmenn studieretning stemte i valget.

− Når en gruppe aldri eller sjelden stemmer ved valg, rokker det ved hele vårt representative demokratiske system. Det kan føre til manglende politisk representasjon av deres interesser og mindre innflytelse, sa statsråden.

Det er fortsatt en viktig oppgave for departementet og Valgdirektoratet å legge til rette for å få flere til å delta i valg. Påminnelser om valg via SMS, brev til innvandrere, og en lang forhåndsstemmeperiode er blant tiltakene som er innført. Likevel er det land med høyere valgdeltakelse enn Norge. Her er altså potensiale i å få flere til stemme.

Hatytringer og trusler

Institutt for samfunnsforskning og forskerteamet bak Lokalvalgsundersøkelsen har også fått som tilleggsoppdrag å se på hatytringer og trusler mot politikere og kandidater. Det er et problem som har forverret seg med bruken av sosiale medier, og som er kartlagt og beskrevet i boken.  

Rundt halvparten av de som har opplevd uønsket oppmerksomhet rapporterer at det har påvirket motivasjonen. Noen vurderer også å trekke seg fra politikken. De fleste trives likevel som politiker. Forfatterne viser hvordan politikerne bruker ulike strategier for å håndtere negativ oppmerksomhet. Vanligst er det å trekke seg tilbake, enten ved å dempe seg eller redusere sin offentlige synlighet for eksempel ved ikke å være på sosiale medier.

Forskerne framhever betydningen av motivasjon og støtte fra kollegaer og lokalsamfunn møte med negative erfaringer. De peker spesielt på at engasjement for politiske saker hjelper mange politikere med å håndtere belastningen. Samtidig viser forfatterne at mange opplever manglende støtte fra partier og organisasjoner, noe de mener kan forsterke følelsen av å stå alene om problemet.