Fylkesnytt frå Rogaland 1/2025

• Stor verdiskaping i landbruket i Rogaland
• Kadaverhandtering ved krise
• Rekordstor etterspurnad etter investeringsmidlar
• Biogassnettverk – Robust klimaomstilling i landbruket i Rogaland
• Tingretten stadfesta Statsforvaltaren sitt avslag på konsesjon

Stor verdiskaping i landbruket i Rogaland

Landbrukspartnarskapet i Rogaland har samarbeida om å laga ein oppdatert verdiskapingsrapport for landbruket i Rogaland, basert på rekneskapstal for 2022. Rogaland bondelag var oppdragsgjevar for  rapporten, som blei levert av NIBIO 27.11.2024. Rapporten er laga etter same mal som to tidlegare rapportar, det er slik sett mogleg å følgje utviklinga. Samstundes er det det nokre faktorar som klart spelar inn på resultatet dei ulike år, slik som ordningar knyta til pandemi og ekstraordinær prisauke på straum og driftsmidlar. Det er laga eigne kommunebilete, som er nyttig for å vise betydinga av landbruket i den enkelte kommune. Til dømes utgjer tal sysselsette i landbruk og landbruksbasert industri 23 prosent av samla sysselsetting i Hå kommune.   

Samla verdiskaping 9,7 milliardar

Av rapporten går det fram at samla verdiskaping i landbruket og landbruksbasert verksemd er 9,7 mrd. kroner i 2022, og at dette er ein auke på 21,6 prosent  frå 2017. Det kjem elles fram at det er 11 000 sysselsette i jordbruket og tilhøyrande industri. Når vi veit at det har vore ein klar reduksjon i tal føretak, tilseier dette ein auke i verdiskaping på over 100 000 kr pr. årsverk i perioden 2017-2022. Mjølk er framleis dominerande, og står nå for 37 prosent av den samla verdiskapinga i næringa. Veksthus har styrka sin posisjon og står nå for 12 % av verdiskapinga.

Bonden i Rogaland kjøper varer i tenester for nær 6 mrd. kroner i året

I rapporten nyttar vi uttrykket bruttoprodukt medrekna tilskot når vi omtalar verdiskaping, tilsvarande som er brukt i andre regionar. Då er kostnader som kjøp av varer og tenester trekt frå inntektene. 

Når vi snakkar om verdiskaping i primærjordbruket, må vi ikkje gløyme kor viktig næringa også er for andre næringar. Denne figuren illustrerer på ein god måte ringverknadene frå jordbruket i regionen, at næringa er med på å sikre sysselsetting og busetting i distriktskommunar. Kjøp av tenester for opp mot 6 mrd. Kroner i året gir langt fleire sysselsette enn det som kjem direkte fram av rapporten som landbrukstilknytta industri. Noko vi fekk stadfesta då vi presenterte rapporten på ei samling 3. desember 2024.  

Kadaverhandtering ved krise

Utbrot av alvorlege smittsame dyresjukdomar vil raskt gi store konsekvensar i husdyrfylket Rogaland. Det var bakgrunnen for at Statsforvaltaren i 2022 tok initiativ til forprosjektet «Kadaverhandtering ved krise». Føremålet var å finne gode løysningar for rask og effektiv kadaverhandtering. Prosjektet har vore eit tverrfagleg samarbeid mellom forvaltninga og næringa, med Rogaland Bondelag som prosjekteigar. Siv Meling frå Veterinærinstituttet har vore prosjektleiar, medan Janne Breivik frå Statsforvaltaren har vore prosjektansvarleg. Rapporten blei ferdig i desember 2024.

Klarer vi å vere godt førebudd blir belastninga mindre for dyreeigar og nedkjempinga av dyresjukdommen meir effektiv. Det fordrar god kartlegging av tilgjengelege metodar, auka kompetanse,  god rolleforståing mellom involverte partar, tillit og godt samarbeid. Forprosjektet har kartlagt ulike metodar og belyst nokre av konsekvensane og problemstillingane assosiert med kadaverhandtering. Alternativa som er kartlagt er forbrenning, gjenvinning, nedgraving på staden, deponi og brenning i friluft.
Dei føretrekte metodane for kadaverhandtering er forbrenning og gjenvinning som gir god eliminering av smittestoff. Ulempene er kapasitetsutfordringar når kadavervolumet blir stort. Her  behandling av store dyrekadaver før forbrenning,  tilgjenge av væsketette containere til frakt og  tilgjenge av fasilitetar for vask av bil og containere. Nedgraving og brenning i friluft på staden vil gi utfordringar knytt til miljø og forureining og få driftseiningar har tilgjengeleg areal til nedgraving. Nedgraving på deponi vil gi kapasitet til å handtere store volum, men løysninga krev dispensasjon og avklaringar knytt til animaliebiproduktforskrifta. 

Felles for alle metodane, er at næringa og andre private aktørar som skal bidra inn i hendinga har behov for å vere betre førebudd på rolla dei skal ha i beredskapen. Det gjeld skildring av oppgåva, behov for kompetanse- og utstyr, opplæring og økonomiske konsekvensar. Det viktig at handteringa gjennomførast med ein metode som sikrar god HMS for alle involverte. Det forutsett riktig opplæring i bruk av verneutstyr i førekant av hendinga.  Prosjektrapporten peiker på fleire punkt som treng vidare utgreiing. Mellom anna at næringa ikkje er godt nok førebudd til å bidra på kort varsel inn i store hendingar, og at det er behov for å vite meir om følgjekostnadane og dei økonomiske konsekvensane for involverte aktørar. Det er også behov for meir kartlegging av transport og logistikk.

Rekordstor etterspurnad etter investeringsmidlar

Det er vilje til å investere i landbruket i Rogaland, og det er stor etterspurnad etter investeringsmidlar (IBU-midlar). Særleg gjeld dette investering i nye mjølkefjøs som har vore sterkt prioritert. I fjor blei det løyvd 140 millionar kroner til 40 mjølkeprosjekt i Rogaland. På møtet i Landbrukspartnarskapet i 8. januar kunne Innovasjon Norge informere om at det er rekordstor etterspurnad etter IBU-midlar for 2025, og at det tidleg i januar var motteke 38 søknader om midlar til investering i mjølkefjøs. Det er også kome inn sjeldan mange søknadar om IBU-midlar til andre landbrukstiltak. 

Tomt for investeringsmidlar i februar?

Pågangen av søknader tilseier at det blir tomt for investeringsmidlar tidlegare enn nokon gang, og at relativt mange saker blir liggjande i kø over til 2026. Det er slik sett positivt at det nyleg er gjort endringar i forskrift, om at byggetiltak kan startast opp på eigen risiko før endeleg løyving. For at Rogaland skal klare å kome i mål med lausdriftskravet, der færrast mogleg mjølkebruk blir avvikla, må vi halde oppe omfanget frå 2024. Ein eigen nasjonal pott til føremålet har her vore viktig. Det er godt kjent at Rogaland ikkje får tildelt midlar i forhold til omfang og investeringsbehov i husdyrhaldet, og den nasjonale potten har difor vore ekstra viktig i fylket.

Klar prioritering av IBU-midlane

Det er semje i Landbrukspartnarskapet i Rogaland om å ha ei klar prioritering i bruk av IBU-midlar der nye mjølkefjøs er vektlagt. Sjølv om det er opna for inntil 50 prosent støtte for mjølkefjøs, vil Innovasjon Norge i Rogaland sjeldan kunne gi full utmåling av støtte. Det er opna opp for bruk av midlar til sau og storfe, men då innan eksisterande produksjon og med vekt på dyrevelferd. Om lag 30 prosent av svinehaldet er i Rogaland. Partnarskapet er merksame på at det er eit stort behov for nybygg i svinesektoren, noko som diverre ikkje er mogleg å prioritere grunna avgrensa midlar. Det er likevel funne rom for å prioritere omlegging til SPF gris, med maksimalt støtte på kr 500 000,-. 
Rogaland går eit spanande år i møte – trass alt er det ei positiv utfordring av det er overraskande stor investeringsvilje i næringa.

Biogassnettverk – Robust klimaomstilling i landbruket i Rogaland

Landbruket i Rogaland står for 8 – 9 % av Norges totale klimagassutslipp, hovedsakelig på grunn av stort husdyrhold. For å redusere utslippene, er det viktig å levere gjødsel til biogassanlegg som forhindrer metanutslipp og erstatter fossil energi. Det nye gjødselregelverket vil utfordre næringen, og biogassbransjen må tilpasse seg disse endringene. Flere anlegg er under planlegging i Rogaland, og det er konkurranse om egnede tomter og råstoff.

Klepp kommune har nylig fått midler fra Rogaland fylkeskommune og skjønnsmidler fra Statsforvalteren i Rogaland til et til prosjekt som skal bidra til en robust klimaomstilling i landbruket i Rogaland. Prosjektet skal øke kompetansen i landbruket, biogassbransjen og offentlig forvaltning for å sikre at etablering av biogassanlegg fører til ønsket klimaomstilling.

Prosjektet vil videreføre arbeidet som ble gjort av Rogaland biogassnettverk. 
Prosjektet legger til rette for kompetanseheving, koordinering og samarbeid, og har fått bred støtte fra flertallet av kommunene i Rogaland, samt Rogaland bondelag og Rogaland bonde- og småbrukarlag.

Mål og aktiviteter

Hovedmålet med kunnskapsløft-prosjektet er å løfte kompetansen i alle ledd for å bidra til at etableringen av biogassanlegg fører til den ønskede klimaomstillingen i fylket. Delmålene inkluderer kompetanseheving, økt forståelse for klimagassutslipp og gevinster, og likeverdighet mellom landbruket og biogassindustrien. Gjennom samarbeid, kompetanseheving og innovasjon skal landbruket og biogassbransjen i Rogaland bidra til å redusere klimagassutslippene og sikre en grønnere fremtid.
Teksten  er laga ved hjelp av KI – CoPilot

Tingretten stadfesta Statsforvaltaren sitt avslag på konsesjon

Konsesjonslova regulerer kjøp og sal av landbrukeiedom, og eit viktig tema er om kjøp gir ei god driftsmessig løysing. Nyleg blei det fatta endeleg dom i ei konsesjonssak frå Stavanger kommune der avslag på konsesjon blei prøvd rettsleg.

Stavanger kommune hadde avtalt å selje eit jordbruksareal på om lag 45 dekar til ein bonde. Dei var samde om kjøpesum og hadde skrive kjøpsavtale. Arealet ligg om lag 5 km unna kjøpar sitt driftssenter, og tilkomsten går langs ein trafikkert veg.  

I og med at kommunen var seljar var Statsforvaltaren i Rogaland førsteinstans. Før og undervegs i konsesjonssaka blei Statsforvaltaren kontakta skriftleg av nabo som også var interessert i arealet. Naboen sin eigedom har felles grense til konsesjonseigedomen og eigedomane er drivne saman.  

Søkjar fekk ikkje konsesjon då Statsforvaltaren konkluderte med at sal til næraste nabo ville gi ei klart betre løysing med omsyn på eigedomsstruktur. Dei rettslege prinsippa for avslaget tar m.a. utgangspunkt i høgsterettsdom kjent som Kistefos-saka, kor konsesjon blei avslått som følgje av eit alternativ som gav ei betre løysing.

Saka blei påklaga til Landbruksdirektoratet som oppretthaldt avslaget. Søkjar saksøkte så staten ved Landbruks- og matdepartementet med påstand om at søkjar skulle få konsesjon, samt om dekking av sakskostnader. Blant hovudargumenta frå saksøkar var at det ikkje var noko anna reelt alternativ enn å gi konsesjon til søker. Kommunen hadde i kjøpsavtale tatt konsesjonsrisikoen, samt at avtalen blei annullert ved avslag på konsesjon. Det var derfor ikkje andre å selje til enn søkjar, og derfor ingen andre reelle alternativ. Dei rettslege prinsippa frå Kistefos-dommen kom derfor ikkje til bruk. 

Staten ved Regjeringsadvokaten meinte på si side at avtalen, samt at kommunen tok heile konsesjonsrisikoen, var reint privatrettsleg og hadde ikkje betydning for konsesjonssaka. Hadde dette vore tilfelle, vil det gjennom ein slik avtale kunne hindre ei vurdering av alternativ. Dette ville gjort ei konsesjonsbehandling i tråd med føresetnad frå lovgjevar umogleg, og kan derfor ikkje leggast til grunn. 

Retten meinte, slik som den saksøkte parten, at det avtalerettslege ikkje hadde betydning. Det var  difor ikkje feil å vurdere andre alternativ enn konsesjon til søkjar. Retten kom til at Statsforvaltaren sin rettsbruk var korrekt, og at det ikkje er lagt feil faktum til grunn. Den skjønnsmessige vurderinga ligg ikkje til retten å vurdere. Saksøkjar nådde ikkje fram og klageavgjerd i Landbruksdirektoratet blir ståande. Staten ble også tilkjent sakskostnadar. Tingretten sitt saksnummer er: 24-092726TVI-TSRO/TSTA.