Fylkesnytt fra Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus 1/2025

• Landbrukseiendommer i dødsbo – nye oppgaver for kommunen
• Miljødagene – inspirasjon, faglig påfyll og nettverksbygging
• Skogbruksaktivitet i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus i 2024
• Frivillig vern av skog
• Konsekvenser etter funn av salmonella i fjørfebesetninger

Landbrukseiendommer i dødsbo – nye oppgaver for kommunen

Når eieren av en landbrukseiendom går bort, inngår eiendommen automatisk i dødsboet. Et dødsbo er imidlertid ment å være en midlertidig ordning.

I desember 2020 ble det vedtatt en ny bestemmelse i arveloven, § 99a, som trådte i kraft 1. januar 2022. Bestemmelsen fastsetter at landbrukseiendommer som inngår i et dødsbo, må overføres til ny eier innen tre år. Formålet med bestemmelsen er å forhindre at produktive landbrukseiendommer forblir i dødsbo over lengre tid, noe som kan hemme aktiv drift og utvikling.

Hovedtyngden med å tilrettelegge for en praktisk og hensiktsmessig forvaltning av de nye reglene startet opp 1. januar 2025. Dette har medført nye oppgaver for kommunene.

Den 20. mai 2025 arrangerte Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus en digital møteplass for ansatte ved landbrukskontorene i regionen. Møteplassen hadde lav terskel for å ta opp både små og store spørsmål, og deltakerne ble oppmuntret til å dele erfaringer og utfordringer. Rundt 60 deltakere deltok i møtet, hvor det ble utvekslet innsikt og diskutert problemstillinger knyttet til oppfølging av landbrukseiendommer i dødsbo. 

Miljødagene – inspirasjon, faglig påfyll og nettverksbygging

Miljødagene, også kjent som landbrukets miljødager, er en årlig samling som arrangeres av Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus. Her møtes ansatte fra landbrukskontorene i kommunene våre, og andre som jobber med miljøtiltak i landbruket, for å få faglig påfyll og inspirasjon. Miljødagene bidrar også til økt likebehandling på tvers av kommunene, og gjør det enklere å ta kontakt med en kollega neste gang man lurer på noe.

På årets miljødager er vi over 50 deltakere som skal besøke Moss og Sarpsborg kommuner. Vi har fått god hjelp fra ansatte ved disse to landbrukskontorene til å lage et variert og aktuelt program, som inkluderer vannmiljøtiltak i landbruket, fangvekster, redusert nitrogentilførsel i korndyrking, og konvensjonell og økologisk grønnsaksproduksjon.

For å vise frem og løfte ulike problemstillinger knyttet til landbrukets miljøutfordringer og miljøinnsats i hele regionen, sørger vi for å besøke ulike områder hvert år. I 2024 var vi i Asker og Bærum, og i 2023 besøkte vi Øvre Eiker, Modum, Krødsherad og Sigdal.

Skogbruksaktivitet i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus i 2024

Skogfonds- og aktivitetsstatistikken for 2024 viser stabil aktivitet for skogbruket i vår region.

Det har vært en svak økning i ungskogpleieaktiviteten, men nivået er fortsatt en del lavere enn ønskelig. Det har vært en liten nedgang i plantingen, etter to år med vekst. Det er fremdeles høy avvirkning i regionen, og innestående skogfond forsetter å øke som en følge av de høye tømmerprisene.

Det er mye innestående skogfond, noe som bør gi grunnlag for økt aktivitet i skogbruket de neste årene. Ungskogpleie og planting er avgjørende for å sikre høy tilvekst, karbonbinding og kvalitet i framtidsskogen. Vi håper at veksten i skogfondet kommer til gode gjennom økt aktivitet på disse områdene.

Vi har derfor i samarbeid med næringen og kommunene i regionen, fortsatt satsingen på økt ungskogpleie. I år har det blitt sendt ut brev til skogeiere med behov for ungskogpleie i skogen sin. Tiltaket viser allerede resultater, og skogeiere har bestilt ungskogpleie etter å ha mottatt brevet. Vi håper at dette tiltaket vil fortsette å vise effekt, og være med på å øke andelen ungskogpleie i regionen.

Statistikk for skogfond og skogbruksaktivitet i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus finner du på våre hjemmesider.  

Frivillig vern av skog

Stortinget har satt et mål om at 10 % av Norges skogareal skal vernes. Så langt er ca. 5,5 % vernet. 

Tidligere besluttet staten hvilke arealer som skulle vernes uten å spørre skogeierne først, noe som naturlig nok skapte mye frustrasjon og uvilje.  Nå er denne relativt udemokratiske ordningen erstattet av frivillig skogvern, hvor skogeierne selv tilbyr skogareal til vern mot erstatning. Dersom området har natur- og miljøkvaliteter som gjør vern aktuelt, og vernemyndighetene takker ja til tilbudet, kan området vernes som naturreservat etter naturmangfoldloven.

Arealene som tilbys er ofte områder som skogeieren ikke har drevet på mange år fordi de ligger utilgjengelig til, har lav produksjonsevne, eller at skogeieren rett og slett synes det er greit å avhende arealet mot en øyeblikkelig engangserstatning. Men det er også skogeiere som tilbyr arealer som har både høy skogproduksjon og høye naturverdier

Det er særlig gammel skog på god mark som har verneverdi.  Andre kriterier er høy konsentrasjon av nøkkelbiotoper, truede arter, truede naturtyper med mer.

Statsforvalterens oppgaver er flere.  Klima- og miljøavdelingen (KLIMI) vurderer områdets verneverdi: Har området natur- og miljøkvaliteter som tilfredsstiller det samfunnet ønsker å verne?  Landbruksavdelingen vurderer skogressursen- hvilke rent skoglige verdier området har, - for eksempel hva mister vi av tømmertilganger i fremtiden? Vi vurderer ikke de økonomiske verdiene. 

Innstillingen fra oss, videresendes til Miljødirektoratet som sier ja eller nei til vern. Hvis ja, vil skogeier etter en økonomisk vurdering som begge parter må bli enige om, få en skattefri engangserstatning for området som vernes. Denne erstatningen er basert på verdien av å drive skogbruk i området. Skogeier beholder eiendomsretten, samt jakt-, fiske- og beiterettigheter. Hvis skogeier ikke er fornøyd med utfallet kan han/hun når som helst trekke seg underveis i verneprosessen.

Konsekvenser etter funn av salmonella i fjørfebesetninger

Rundt nyttår 2025 ble det påvist en type salmonella, Salmonella Enteritidis, i flere fjørfehold hvorav to i Innlandet, ett i Rogaland og tre i Østfold. Smitten viste seg å komme fra en rugeeggprodusent i Innlandet. De positive prøvene ble funnet i forbindelse med overvåkings- og kartleggingsprogrammet for salmonella hos levende dyr i regi av Mattilsynet. Det var ingen tegn til sykdom i besetningene.

Salmonella Enteritidis er en zoonose. Det vil si en infeksjonssykdom som kan overføres mellom dyr og mennesker. Forekomsten av salmonella hos norske fjørfe er svært lav og påvises bare unntaksvis i norske fjørfebesetninger.
Les mer om Salmonella hos Veterinærinstituttet

Bakterier innen slekta Salmonella er årsaken til sykdommen salmonellose. Salmonellose er en «nasjonal liste 2-sykdom», som omfatter alvorlige sykdommer som krever systematisk bekjempelse for å kontrollere sykdommen.  Når denne påvises hos husdyr, kan Mattilsynet gi ulike pålegg for å fjerne smitten fra dyreholdet og hindre videre spredning av bakterien. Tiltakene vurderes individuelt basert på type salmonellabakterie, smitteomfang og risiko for folke- og dyrehelse.

Les mer om Salmonella hos Mattilsynet

Pålegg om avliving og sanering

Etter påvisningen av Salmonella Enteritidis, ble fjørfeholdene straks båndlagt for å hindre videre smittespredning. Etter kort tid fikk produsentene pålegg fra Mattilsynet om å avlive og destruere alle kyllingene. For de tre produsentene i Østfold er det snakk om til sammen nærmere 90 000 kyllinger til en verdi av godt over to millioner kroner.

I tillegg har produsentene fått pålegg om å utarbeide hver sin saneringsplan, som skal godkjennes av Mattilsynet før den gjennomføres. Saneringsplanen skal beskrive alt som må gjøres fra gjødselhåndtering, vask, desinfeksjon og destruksjon for å fjerne all smitte i og utenfor produksjonslokalene, på utstyr, redskaper og maskiner.

Erstatning etter pålegg om nedslakting

Erstatningsordningen etter pålegg om nedslakting skal bidra til å redusere den økonomiske belastningen ved ulike bekjempelsestiltak mot dyresykdommer og smittestoffer. Kort fortalt dekker ordningen dyr som må destrueres eller slaktes, samt arbeidet og utgifter med å gjennomføre saneringstiltak pålagt av Mattilsynet.

I saker med Salmonella Enteritidis kan det fort bli store erstatningsbeløp, da bakteriene er svært motstandsdyktige og derfor krever omfattende sanering. Saneringsarbeidet pågår fortsatt hos fjørfeprodusentene. Målet er å få sanert så raskt som mulig for å komme i gang med produksjonen igjen, men samtidig så grundig og sikkert som mulig, slik at all smitte forsvinner.

Erstatningsordningen administreres av Landbruksdirektoratet, men det er statsforvalterne som behandler søknadene om erstatning. De aktuelle statsforvalterne har fortløpende kontakt med hverandre for å samkjøre behandlingen av disse søknadene. 

Fristen for å søke erstatning er seks måneder etter at pålagt tiltak er gjennomført og godkjent av Mattilsynet.

Les mer om erstatningsordningen etter pålegg om nedslakting hos Landbruksdirektoratet