Fylkesnytt fra Agder 1/2025

• Ny hogstrekord og økt skogkultur i Agderskogen i 2024
• Gårdsbutikk på Lindesnes gård
• Sørlandssamlinga 2025
• Agder-jordbruket i tall

Ny hogstrekord og økt skogkultur i Agderskogen i 2024

Avvirkningen i Agder når stadig nye høyder. Mye av årsaken til denne økningen er at grana i de skogreiste arealene vest i Agder nå er hogstmoden. Dette har gitt store utslag på hogststatistikken. I 2024 endte avvirkningen på 956 715 m³, opp ca. 12 % fra 2023. Bruttoverdien av avvirket tømmer økte med hele 37 %, mye grunnet økte tømmerpriser.

Økt avvirkning skaper utfordringer med påfølgende skogkultur. Antall dekar utført ungskogpleie økte med 10 % sammenlignet med 2023 og endte på 35 244 dekar. Dette er i tråd med målsettingene i Ungskogpleieprosjektet som har som mål å nå 40 000 dekar etter 2025. Ungskogpleieprosjektet 2023–2025 er et samarbeid mellom Statsforvalteren, fylkeskommunen, skognæringen og kommunene i Agder.

• Les mer om ungskogpleie og satsinga i Agder

Planteaktiviteten ble opprettholdt på drøyt 2,2 millioner planter, det samme med markberedt areal som endte på rundt 6 000 dekar. Det er en del avgang av granplanter grunnet snutebille i fylket. Det er derfor viktig med et høyt fokus på planter som er mest mulig motstandsdyktige mot slike skadegjørere.

Ny PEFC-skogstandard med fokus lukket hogst tilpasset skogtyper i Agder, var tema på sommersamlingen for skognæring og forvaltning i juni 2024.

Gårdsbutikk på Lindesnes gård

Storfebonde Jannike Nystøl Simonsen har fått en inntekt til å leve av ved å starte egen gårdsbutikk.

Sammen med mannen Simon André Simonsen produserer hun storfekjøtt og melk på Lindesnes gård på Rødberg ved Vigeland. De har rundt 135 storfe totalt og leverer ca. 300 tonn melk i året. Jannike og Simon overtok gården i 2009 og bygde nytt fjøs med melkerobot i 2017.

– Jeg elsker å gå i fjøset, sier Jannike, men gården gav dessverre ikke nok inntekt alene.

Gårdsbutikken startet i det små med en liten utsalgsbod. Jannike så at inntekten var bra i forhold til omsetningen, sammenlignet med jordbruksproduksjonen, og bestemte seg for å bygge gårdsbutikk. Hun har jobbet i butikk før og trives med det.

I gårdsbutikken selges kjøtt fra gården og holdbare varer fra 35 andre leverandører. Distribusjon er det vanskelige for omsetningen av lokal mat. Til gårdsbutikken hentes det varer ukentlig på en fast runde lokalt, og av og til blir det hentet varer fra Grimstad og Kristiansand. Det kommer også varer fra Østlandet. I butikken er det lagt opp til selvbetjening.

Jannike er svært engasjert i landbruksnæringen. Hun tar imot skoleklasser på gården og snakker gjerne med barna om matberedskap. Hun ser også på gårdsbutikken som folkeopplysning gjennom synliggjøring av lokal matproduksjon.

Sørlandssamlinga 2025

Rundt 300 deltakarar møttest i Sørlandsparken 10.–11. januar.

Sørlandssamlinga starta som ein møtestad for svineprodusentar for over 40 år sidan. Sidan har den utvikla seg til ei storsamling for heile jordbruksmiljøet i Agder. Arrangørane bak samlinga no er Agder bondelag, Felleskjøpet Rogaland Agder, NLR, Norsvin, Nortura og Tine. Samlinga går frå lunsj til lunsj fredag–laurdag andre helga i januar, med fellesprogram første dagen og oppdeling i ulike faggrupper andre dagen.

Først ut under årets samling var landbruksdirektør Reidar Tveiten med eit føredrag om status for landbruket i Agder. Han peika mellom anna på at Agder er svært ulik en del andre fylke i struktur, med mindre jordbruksareal per føretak. Dette heng saman med topografi og arrondering, med spreidde og små teigar i delar av fylket. Agder skil seg også ut ved vesentleg mindre nedgang i tal føretak enn landet elles dei siste tjue åra.

Fleire interessante føredrag følgde utover fredagen. Professor Birger Svihus ved NMBU snakka om norsk mat på norske ressursar. Auka kveitedyrking, meir grovfôr til drøvtyggjarar og meir bruk av utmarksbeite er nokre av tiltaka som kan auka sjølvforsyninga vår. Også Sveinung Svebestad frå Felleskjøpet Rogaland Agder nemnde tiltak for å auka kveiteproduksjonen i sentrale kornområde. Han peika dessutan på at god grovfôrkvalitet er viktig.

Agder-jordbruket i tall

Hva er typiske trekk ved jordbruksforetakene i Agder? Vi har sett nærmere på data fra produksjonstilskudd.

For 2024 blir det utbetalt ca. 774 millioner kroner i produksjons- og avløsertilskudd i Agder. Dyretall generelt og areal holder seg rimelig stabilt. Det er 1837 søkere (ulike org.nr.) som fikk godkjent søknaden for fjoråret.1672 av disse har areal i drift.

Den typiske Agder-bonden driver husdyrproduksjon med grovfor og har høy leiejordsandel: Det er en stor spredning blant søkere når det gjelder areal, dyretall og sammensetning av produksjoner. For eksempel er det stor forskjell på søkere med bare bier til kombinerte husdyrproduksjoner innen grovfôr, kornprodusenter, kraftfôrkrevende produksjoner, frukt og bær eller kombinasjoner av disse. Agder er et fylke med 95 % grovfôr på arealene.

Det er i snitt 5 leieforhold per søker om produksjonstilskudd. Spredningen strekker seg fra kun eid areal til over 40 leieforhold. Vi har en leiejordandel på nærmere 60 % i snitt for fylket, men med store forskjeller mellom kommunene (45 % til 83 %).

Storfebønder driver i gjennomsnitt større areal enn sauebønder: Produsenter med melkekyr eller ammekyr driver 70 % av areal fulldyrka eng, men utgjør 36 % av søkermassen. Produsenter med sau, men uten storfe, driver 19 % av det fulldyrka arealet i Agder, men utgjør 30 % søkermassen. Gjennomsnittsareal fulldyrka for alle som har grovfôrareal er rundt 140 dekar. De som har melkekyr driver i gjennomsnitt over 300 dekar, de som har ammekyr 180 dekar og sauebønder 74 dekar. Variasjonen innad i den enkelte gruppe kan være stor. 

Medianen – det typiske jordbruksforetaket har mindre produksjonsomfang enn gjennomsnittet: Vi kan illustrere variasjonen i besetningsstørrelse ved å se på foretak med sau. Deler vi antall søyer med antall søkere som har søyer får vi et gjennomsnitt på ca. 50 søyer. Vi kan også se på medianen, altså den som er i midten når vi sorterer søkere fra minste til største besetning. Midten viser ca. 30 søyer. Det er med andre ord vesentlig flere foretak med små besetninger enn store. De som har færrest har noen få dyr, og de som har flest har nærmere 400 søyer.

Andre produksjoner er vist i tabellen under. Det er ofte stor spredning mellom liten og stor. Ut fra søknader om produksjonstilskudd vil et typisk jordbruksforetak i Agder ha mindre areal og mindre besetning enn snittet for fylket. Innen noen produksjoner drar en liten andel foretak med stort driftsomfang opp gjennomsnittet, mens innen andre produksjoner er det mindre avstand mellom median og gjennomsnitt. For produksjonene i tabellen under disponerer foretakene som ligger over medianen 75-86 % av dyrene og arealet i fylket.

Gjennomsnitt og median i noen produksjoner, antall dyr eller dekar per foretak.

Produksjon	Gjennomsnitt	Median
Søyer, stk.	50	30
Melkekyr, stk.	27	21
Ammeku, stk.	17	13
Bifolk, stk.	63	32
Fulldyrka eng, dekar	138	86
Innmarksbeite, dekar	49	30
Havre, dekar	100	79
Bygg, dekar	80	46

• Les mer landbruksstatistikk på nettsiden til Statsforvalteren i Agder