Fullmakter til å regulere det sivile arbeidslivet i sikkerhetspolitisk krise og krig trer i kraft 1. juli 2025

I statsråd i dag ble Stortingets vedtak til lov om endringer i sivilbeskyttelsesloven (sivil arbeidskraftberedskap) sanksjonert samtidig som det ble besluttet at endringsloven skal tre i kraft 1. juli 2025. Ved endringsloven har sivilbeskyttelsesloven fått et nytt kapittel med en rammeregulering av sivil arbeidskraftberedskap, inkludert hjemmel til å pålegge arbeidsplikt, til bruk når riket er i krig, krig truer eller rikets selvstendighet er i fare.

Rammeregulering av sivil arbeidskraftberedskap

– Jeg er glad for at Stortinget har vedtatt rammeloven som gir fullmakter til regjeringen til å regulere det sivile arbeidslivet i situasjoner øverst i krisespekteret: sikkerhetspolitisk krise og krig. Vi må – dessverre – være forberedt på de verst tenkelige situasjoner der friheten vår er truet, særlig sett i lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen. Loven gjør oss bedre rustet om det utenkelige skulle skje, og befolkningen vil være forberedt på hva som vil kunne kreves av den enkelte i en slik situasjon, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen.

Beredskapsloven § 3 gir allerede regjeringen fullmakter til blant annet å skrive ut arbeidskraft til militære og sivile formål i sikkerhetspolitisk krise og krig. Med den nye rammereguleringen har vi fått mer definerte rammer og retningslinjer for de nødvendighets- og forholdsmessighetsvurderingene som må gjøres. Den gir også hjemmel til å regulere forhåndsutpeking til arbeidsplikt og øvelser.

Forberedelser til bruk av sivil arbeidskraftberedskap

– Når staten står i en sikkerhetspolitisk krise eller krig, som i ytterste konsekvens kan være en eksistensiell trussel for Norge, vil det være krevende å ta stilling til alle spørsmål som vil kunne dukke opp. Det er derfor helt nødvendig at vi allerede nå starter forberedelser til bruk av sivil arbeidskraftberedskap, slik at vi på forhånd kan ta stilling til det, sier statsråden.

Endringsloven om sivil arbeidskraftberedskap utgjør en rettslig ramme med fullmakter hvor detaljene overlates til forskrift. Under høringen var det flere som pekte på viktige problemstillinger som det er grunn til å jobbe videre med.

Nå starter arbeidet med hvordan vi mer konkret bør forberede oss på bruk av sivil arbeidskraftberedskap. Det legges opp til et tett samarbeid med partene i arbeidslivet i dette arbeidet. Det vil blant annet bli vurdert behov for forberedende tiltak, slik som forhåndsutpeking og øvelser. Videre vil det være aktuelt å se nærmere på fritaksordninger og forholdet til andre tjenesteplikter.