«Det å bevare og bygge motstandskraft, er en langsiktig og kontinuerlig øvelse».

Kjære alle sammen.

Misforstå meg rett, men dette har jeg gledet meg til.

Desinformasjon, påvirkning og sosiale mediers skyggesider – dette er noe som diskuteres heftig ved frokostbord, i avisspaltene og på Debatten stadig oftere. Med rette!

Dette er jo noe vi vet angår oss, noe vi vet skjer. På en måte usynlig – og samtidig rett opp i ansiktet på oss. Det får viktige spørsmål til å melde seg

Hvor går grensen mellom meningsutveksling, desinformasjon og ulovlig påvirkning?

Hvordan skal storsamfunnet møte potensiell desinformasjon? Sprekker troll i solen – eller næres de? Hvor mye oppmerksomhet er passe, i så fall?

Dette er fryktelig vanskelige spørsmål, og ikke noe jeg kan gi endelig svar på.

Men det jeg kan svare på, er hvordan regjeringen ønsker å møte utfordringen med at vi utsettes for stadig større mengder desinformasjon.

I dag legger jeg frem regjeringens strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon.

Strategien er den første av sitt slag her til lands.

Det er en strategi som skal gi et bilde av, og en retning for, den brede og forebyggende innsatsen for å gjøre Norge, og alle oss som bor her, mer motstandsdyktige mot påvirkning.

I Norge er vi heldigvis allerede relativt motstandsdyktige.

Vi har en høyt utdannet befolkning, et mangfold av redaktørstyrte medier og høy tillit til hverandre, til mediene og til myndighetene.

Men verden der ute, den blir farligere.

Og når sikkerhetssituasjonen endrer seg, da kan vi ikke ta for gitt at det som gjorde oss motstandsdyktig i går, vil beskytte oss i morgen. Vi må være våre styrker bevisst, og vi må jobbe målrettet for å bevare dem og gjøre en ekstra innsats der det trengs.

Strategien varer fra 2025 til 2030.

Selv om det tar sekunder å spre desinformasjon, er det å bevare og bygge motstandskraft en langsiktig og kontinuerlig øvelse.

Strategien er delt inn i fem innsatsområder.

For det første skal vi styrke befolkningens kritiske medieforståelse.

Det å gjøre folk i stand til å selv avsløre desinformasjon, er avgjørende for om vi lykkes.

For å få til det, må vi jobbe bredt gjennom skolen og bibliotekene, kulturen og frivilligheten.

Vi vil styrke inkluderingen i fellesskapet og gi folk kunnskap og ressurser de trenger i møte med en ny, digital hverdag.

Vi vil også styrke arbeidet med kildebevissthet internasjonalt, for den mest effektive desinformasjonen er den som spres av vanlige folk, over hele verden.

*

For det andre skal vi ansvarliggjøre de sosiale mediene for den påvirkningen forretningsmodellene deres har på vår demokratiske samtale.

Vi trenger ikke å tillate algoritmer som gir mer drahjelp til desinformasjon enn redaktørstyrte medier.

Vi trenger ikke å tillegge KI-genererte bots ytringsfrihet.

Dette er en kamp vi ikke kan ta alene, men hvor vi må stå sammen med EU. Vi vil ta i bruk alle de nye verktøyene vi får ved en implementering av blant annet Digital Services Act.

*

For det tredje skal vi styrke de redaktørstyrte mediene.

Uten god tilgang på kvalitetssikret informasjon, så får desinformasjonen fritt spillerom.

De redaktørstyrte mediene er førstelinjeforsvaret – men det krever også at vi som befolkning leser og bruker dem.

Jeg har vært særlig bekymret for unges nyhetskonsum, derfor er det også der vi i første omgang vil sette inn støtet.

*

For det fjerde skal vi styrke kunnskapen og forskningen.

Det kan være vanskelig å kjenne at badevannet rundt oss blir varmere og varmere hvis vi ikke har et pålitelig termometer. Kunnskap er vårt termometer.

Vi må styrke forskningen på desinformasjon i en norsk kontekst for å bedre forstå utfordringene og for å kunne iverksette effektive tiltak.

Vi vil derfor blant annet utrede etableringen av et nytt forskningssenter som kan bidra med langsiktig forskning på det offentlige ordskiftet, inkludert forekomst av desinformasjon og polarisering.

*

For det femte må vi – myndighetene – jobbe bedre sammen. Sammen med hverandre og sammen med kommuner, næringsliv, frivillighet og befolkningen.

For å få til det vil vi blant annet gi Medietilsynet et forsterket mandat som fagetat med ansvar for å styrke motstandskraften mot desinformasjon.

Vi vil jobbe for økt åpenhet i forvaltningen, bidra til økt situasjonsforståelse i befolkningen og styrke det internasjonale

*

Strategien inkluderer dette, og mer til.

Den inkluderer omtale av ting vi allerede gjør, tiltak vi ønsker å iverksette og tiltak vi ikke helt har konkludert på ennå.

Nå starter jobben.

Regjeringen har dette høyt på agendaen og vil gjøre vår del.

Noe av det første vi vil gjøre, helt konkret, er å løfte tematikken internasjonalt når vi i Norge nå i slutten av juni er vertsland for Internet Governance Forum, tidenes største FN-arrangement i Norge.

Ytringsfrihet og desinformasjon vil stå øverst når vi setter oss med representanter fra myndigheter og tech-selskaper fra hele verden.

Det blir et skritt på veien.

Men - som dere vet og som vi vet – så er ikke en verden fri for desinformasjon noe vår regjering eller et FN-samarbeid enkelt kan vedta, bestille eller utrede seg til.

Dette er noe vi som samfunn må jobbe for, på alle fronter.

En bit av gangen. Sammen.

Noe som motiverer meg og regjeringen til arbeidet videre, er alt vi har å forsvare og kjempe for – alt vi er.

Det sies at åpne og liberale demokratier som vårt er sårbare for desinformasjon og påvirkning fordi vi har fri informasjonsflyt.

Vel, jeg ønsker å motbevise den påstanden.

Det er ingen motsetning mellom en fri og åpen samfunnsdebatt og et motstandsdyktig samfunn.

Det er en forutsetning!

Uten friheten vår, hva har vi å kjempe for? 

Takk.