Foreslår nytt Schengen-regelverk for grensekontroll

Indre grensekontroll kan heretter vare lenger, men kravene til begrunnelse for gjeninnføringen skjerpes. Det er også nytt at stater med felles indre grense, i samarbeid skal fastsette områder som skal anses som grenseregioner som skal særlig hensyntas ved blant annet gjeninnføring av indre grensekontroll. En ny overføringsprosedyre for tredjelandsborgere uten lovlig innreise eller opphold som pågripes i områdene ved de indre grensene, skal sørge for rask overføring og redusere behovet for indre grensekontroll.

Som et Schengen-tilknyttet land er Norge en del av et område med fri bevegelse, hvor det som hovedregel ikke foretas personkontroll ved passering av indre grenser. Personkontrollen og grenseovervåkingen på ytre grense reguleres av et felles regelverk - grenseforordningen. Det er de senere års erfaringer med alvorlige situasjoner ved Schengen-områdets yttergrenser, terrorangrep, erfaringer fra koronapandemien og påfølgende gjeninnføring av midlertidige indre grensekontroll i flere Schengen-land, som har nødvendiggjort endringer i det felles regelverket, som ble vedtatt i EU i mai i fjor. Som Schengen-tilknyttet stat deltok Norge i forhandlingene av den reviderte grenseforordningen i EU.

Den reviderte forordningen gir også et viktig og tydelig rettslig grunnlag for å kunne stenge grenseovergangssteder når det er nødvendig for å møte en situasjon med såkalt instrumentalisering av migranter. Dette er migrasjonspress på yttergrensen som initieres av tredjeland eller fiendtlige ikke-statlige aktører med formål å destabilisere mottakerlandet. Flere europeiske land har erfart dette i senere år. Erfaringene fra pandemien, med til dels ukoordinerte restriksjoner blant Schengen-landene på den frie bevegelsen, har også ledet til at EU-kommisjonen nå er gitt hjemmel til å fastsette felles innreisetiltak over Schengen-områdets yttergrense ved en storskala folkehelsekrise.