Foreslår endringer i folkehelseloven for å styrke beredskapen

– Endringene vi foreslår vil bidra til å sikre bedre beredskap ved helsekriser, gi bedre beskyttelse av sårbare grupper, og fremme god psykisk helse og livskvalitet, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.

• Prop. 82 L (2024-2025) Endringer i folkehelseloven m.m. (krav til systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid, helsemessig beredskap)

Krav om kompenserende tiltak

Vi så fra koronapandemien at tiltak for å håndtere en krise som stenging av virksomheter mv. kunne ha andre negative konsekvenser for befolkningens helse og livskvalitet generelt og for sårbare grupper spesielt. Dette kan omfatte isolasjon, redusert fysisk og sosial aktivitet mv.

Ved forslag til endringer i loven blir det tydeligere at kommuner, fylke og stat som en del av sin beredskap også må vurdere hvordan sårbare grupper generelt – og barn og unge spesielt – bedre blir ivaretatt.

Endringene innebærer blant annet et nytt eksplisitt krav om å vurdere hensynet til barnets beste i beredskapssituasjoner, og å vurdere kompenserende tiltak når tiltak iverksettes.

Styrket kommuneoverlegefunksjon

Koronakommisjonen anbefaler at kommuneoverlegefunksjonen bør styrkes.

I forslag til lov blir rollen til kommuneoverlegen som en del av beredskapen tydeligere, og det er et klart krav til forsvarlig samfunnsmedisinsk beredskap i kommunene.

– Kommuneoverlegene var avgjørende i pandemihåndteringen, og vil være viktige også i framtidige helsekriser, slår Vestre fast.

Det systematiske folkehelsearbeidet

Pandemien viste også at helsekriser ikke bare hadde konsekvenser for helsesektoren, men også næringsliv, skole og frivillig sektor.

Regjeringen foreslår derfor også at smittevern synliggjøres som en del av det systematiske folkehelsearbeidet, og dermed angår alle sektorer, og at alle relevante sektorer må involveres i å forberede større smittevernhendelser.

Psykisk folkehelse

Psykisk helse er viktig for folkehelsen. Regjeringen mener dette ikke er tydelig nok i gjeldende folkehelselov og foreslår endringer som skal bidra til at tiltak for å fremme god psykisk helse og livskvalitet blir prioritert i folkehelsearbeidet i Norge.

Det er også besluttet å erstatte «trivsel» med livskvalitet. Tidligere var trivsel et mer vanlig begrep, og ble brukt i folkehelseloven av 2011. Nå bruker vi livskvalitet som både handler om indre opplevelser som mening og mestring, og velferdsfaktorer som arbeidsmiljø, bolig og nærmiljø, økonomi og materiell situasjon. Dette er viktig både for god psykisk helse og god livskvalitet.

I tillegg til å utvikle gode lavterskel psykisk helsetilbud er det nødvendig å jobbe systematisk med tiltak som kan redusere ensomhet, som reduserer risikoen for å bli utsatt for vold og overgrep og for diskriminering.

– Vi vet at ensomhet, vold og overgrep og diskriminering er blant faktorene som har stor innvirkning på befolkningens psykiske helse, forteller Vestre.

Et viktig rammeverk

Folkehelseloven danner et viktig rammeverk for folkehelsepolitikken, både i kommunene, fylkeskommunene og i staten. Den bidrar til systematikk, forutsigbarhet og sammenheng i folkehelsearbeidet, både på tvers av forvaltningsnivåer og mellom ulike sektorer.

Folkehelseloven har nå virket i over ti år, og gjennom mer enn to planperioder i kommunene. Evalueringer, tilsyn og Riksrevisjonens gjennomgang av folkehelsearbeidet viser at loven har dannet en god regulatorisk ramme rundt folkehelsearbeidet og bidrar til å styrke arbeidet med å fremme folkehelsen og utjevne sosiale helseforskjeller.

Evalueringene og erfaringene fra pandemien viser samtidig forbedringsområder som kan utvikle folkehelsearbeidet videre.

Forslaget til revidert folkehelselov inneholder endringer som skal bidra til å klargjøre ansvar, legger bedre til rette for samarbeid, helhet og systematikk, men inneholder ingen vesentlige endringer i grunnleggende ansvar og oppgaver for kommunene, fylkeskommunene og staten.