Foreslår at IP-data skal kunne utleveres for å forebygge alvorlig kriminalitet

Norge er et av verdens mest digitaliserte land og ligger i verdenstoppen når det gjelder bruk av internett. Samtidig står både politiet og PST overfor utfordringer som følge av den teknologiske utviklingen og kriminaliteten på internett.

Gjeldende ekomlov pålegger derfor ekomtilbydere å lagre IP-data i 12 måneder til bruk for etterforsking av alvorlig kriminalitet.

Departementene foreslår nå å åpne for utlevering av IP-data til PST og politiet for øvrig for også å forebygge alvorlig kriminalitet.

Med IP-data menes informasjon om identiteten til en abonnent bak en konkret IP-adresse (unik adresse som tildeles en enhet som er koblet til internett), på et gitt tidspunkt. IP-data gir ikke i seg selv informasjon om innholdet i abonnentens internettkommunikasjon eller om hvem abonnenten har vært i kontakt med.

Hensikten er å gi politiet og PST effektive virkemidler for å forebygge alvorlige straffbare handlinger der det er mulig. Tilgang til IP-data for forebyggende formål må samtidig balansere behovet for effektiv kriminalitetsbekjempelse mot andre grunnleggende rettigheter. I høringsnotatet foreslås det derfor tydelige rammer og vilkår for å sikre at tiltaket ikke utgjør et uforholdsmessig inngrep i retten til privatliv, person- og kommunikasjonsvernet og ytringsfriheten.

– PST skal forebygge straffbare handlinger med svært alvorlige samfunnsmessige konsekvenser dersom de inntreffer. Det er særlig viktig at PST får mulighet til å innhente IP-data i forebyggende øyemed, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen.

I høringsnotatet foreslås det at PST skal kunne få utlevert IP-data som ligger inntil 12 måneder tilbake i tid for å forebygge alle de straffbare handlinger som hører under PSTs mandat. Dette inkluderer terror, ulovlig etterretningsvirksomhet og spredning av masseødeleggelsesvåpen.

– I et demokrati må folk kunne kommunisere fritt og privat, uten at myndighetene eller andre følger med. Derfor gir forslaget politiet og PST bare tilgang til IP-data når det foreligger et reelt behov, slik at vi kan forebygge alvorlig kriminalitet. Samtidig er det viktig å påpeke at IP-data i seg selv ikke gir innsyn i selve innholdet i kommunikasjonen, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung.

Også alvorlig kriminalitet som politiet skal forebygge, som overgrep mot barn og dataangrep, kan ha et så stort skadepotensial at IP-data bør kunne utleveres for å forebygge handlingen. Etter forslaget skal politiet kunne få utlevert IP-data fra inntil 6 måneder tilbake i tid for å forebygge overtredelse av straffebud med strafferamme på 6 år eller mer. Det foreslås nærmere angitte unntak fra strafferammekravet der IP-data er særlig viktig for å kunne forebygge handlingen, blant annet for seksuelle overgrep.