Folk i Norge skal være trygge – derfor foreslår vi lovendringer

Det har blitt stilt en rekke spørsmål om regjeringens lovforslag om sivil arbeidskraftberedskap. Jeg vil oppklare noen misforståelser som har spredt seg om hva lovforslagene egentlig handler om.

1. Stemmer det, som Høgberg skriver, at det er regjeringen selv – ikke Stortinget – som skal kunne bestemme når landets sikkerhet er truet? Selv om Stortinget er samlet, og kunne hatt mulighet til å overprøve regjeringen?

Nei. Situasjonskravet er et rettslig bestemt vilkår som må være oppfylt, på samme måte som etter beredskapsloven § 3 og andre beredskapshjemler med tilsvarende situasjonskrav. At Kongen i statsråd må beslutte at fullmaktene kommer til anvendelse er et tilleggsvilkår for iverksetting av sivil arbeidskraftberedskap. Dersom situasjonskravet ikke er oppfylt, vil eventuell bruk av fullmaktene være ulovlig.

2. Stemmer det, som Høgberg skriver, at den nedre terskelen for når «rikets sikkerhet er truet» er diffus, og dermed helt opp til regjeringens tolkning? At kanskje et kabelbrudd i Østersjøen vil være tilstrekkelig?

Nei. Situasjonskravet «riket er i krig, krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare» er et etablert situasjonskrav for beredskapshjemler som skal gjelde øverst i krisespekteret. Situasjonskravet har et rettslig fastlagt innhold, og det er enighet om at vilkåret er strengt og at terskelen er høy. Jeg finner grunn til å gjengi følgende fra forarbeidene til lovforslaget:

«Fullmaktene (…) kan ikke anvendes ved hendelser i fredstid, selv de med gjennomgripende konsekvenser i samfunnet der det utvikler seg en ressursknapphet eller oppstår nye ressursbehov. Dette betyr at naturkatastrofer, pandemi, intern uro og enkelthendelser av for eksempel digitale angrep ikke oppfyller situasjonskravet i seg selv. (…) {D}et kreves en kvalifisert trussel og en nærliggende fare for Norges selvstendighet eller sikkerhet. Den spente sikkerhetspolitiske situasjonen som per i dag foreligger som følge av Russlands invasjon av Ukraina, når ikke opp til en slik terskel for Norges del.»

Et kabelbrudd i Østersjøen vil ikke være tilstrekkelig fordi det alene ikke innebærer at vår selvstendighet eller sikkerhet er i fare.

3. Stemmer det at regjeringen kan gripe inn i ethvert arbeidsforhold, stanse alle arbeidskamper eller streiker, og beordre for eksempel en brysom advokat, politimann eller journalist å legge ned arbeidet og stille som jordbærplukker i stedet?

Nei. Forslaget skal sikre understøttelse av forsvaret, beskyttelse av sivilbefolkningen og ivaretakelse av sivilsamfunnets grunnleggende funksjonalitet. Enhver bruk av fullmaktene må oppfylle bestemte formål som følger av loven, være forholdsmessige og nødvendige. Det vil ikke være i tråd med forslaget å sette personer i samfunnskritiske stillinger til å gjøre noe som går utenfor disse skrankene. Trolig vil det være mest nærliggende at fullmaktene benyttes til å sikre at personer med samfunnskritiske stillinger nettopp gjør sitt arbeid.

Allerede i dag finnes muligheten til å beordre arbeidskraft til sivile og militære formål, og til å sette flere av bestemmelsene i arbeidslivet til side, gjennom beredskapsloven. Formålet med lovendringen er altså ikke å gi regjeringen fullmakter de ikke har i dag, men å ramme inn disse fullmaktene på en tydeligere måte. Hensikten er å skape større forutsigbarhet, både for den enkelte og for samfunnet. Ved å gjøre denne jobben i fredstid har vi muligheten til å avklare en rekke forhold og identifisere det som krever nærmere vurdering før vi er i en situasjon der beredskapsloven må benyttes.

4. Stemmer det at arbeidsgivere kan bli pålagt å overlevere alle relevante opplysninger om deg til myndighetene, og at det også gjelder taushetsbelagte opplysninger fra leger, psykologer – og at det heller ikke vil finnes klagemuligheter?

Etter lovforslaget plikter enkeltpersoner, virksomheter og offentlige organer uten hinder av taushetsplikt å gi opplysninger som er nødvendige for gjennomføringen av vedtak om sivil arbeidskraftberedskap. Formålet med bestemmelsen er å sikre at taushetsplikten ikke er til hinder for tiltak om sivil arbeidskraftberedskap som vurderes som helt nødvendige. Det er strenge krav til nødvendighet og forholdsmessighet som må være oppfylt.

Opplysninger som er omfattet av en særlig taushetsplikt vil kunne nyte et særskilt vern og unntak fra taushetsplikt vil måtte oppfylle strenge krav til nødvendighet og forholdsmessighet.

5. Stemmer det også, som Høgberg skriver, at regjeringens fullmakter vil vare så lenge regjeringen vil – og at Stortinget i praksis ikke vil ha mulighet til å oppheve dem? At en diktatorisk anlagt statsminister med andre ord kan sette folkestyret for evig ut av spill?

Nei. Regjeringens bruk av fullmaktene vil være underlagt vanlig parlamentarisk kontroll. Det innebærer at Stortinget når som helst kan gripe inn og be regjeringen om å stanse tiltakene. Essensen i dette lovforslaget er at Stortinget (ved en vedtakelse av lovforslaget) gir den til enhver tid sittende regjering ansvaret for å håndtere behovet for arbeidskraft i en sikkerhetspolitisk krise eller krig. Dette er regjeringen nærmest til å gjøre, ettersom det er regjeringen som har ansvaret for den løpende styringen av landet og for at Forsvaret er understøttet. I motsetning til fullmaktsbestemmelsene i beredskapsloven § 3, smittevernloven § 7-12 og forvaltningsloven § 5 andre ledd er ikke forslaget ment å innebære en kodifisering av konstitusjonell nødrett, men er snarere ment å plassere et ansvar for regulering av sivil arbeidskraftberedskap i sikkerhetspolitisk krise og krig til regjeringen. De nevnte nødrettshjemlene gir Stortinget ekstraordinære kontrollmekanismer nettopp fordi regjeringen i de situasjonene trer inn i lovgivers stilling. Siden meningen med dette lovforslaget er å tydeliggjøre regjeringens ansvar for regulering av sivil arbeidskraft i sikkerhetspolitisk krise og krig, er det heller ikke foreslått ekstraordinære kontrollmekanismer for Stortinget. Stortinget skal likevel orienteres løpende om bruken av fullmaktene, noe som skal bidra til tett dialog og samarbeid også i en krigssituasjon. Det er viktig. Stortingets flertall kan, som alltid, anmode regjeringen om at forskriftene blir endret eller opphevet, endre rammene for regjeringens fullmakt eller regulere bruken i lovs form. Kravene til forholdsmessighet og nødvendighet setter helt sentrale begrensninger for bruken av fullmaktene. I tillegg setter også Grunnloven begrensinger i lovforslaget, og bruk av fullmaktene som innebærer inngrep i de øvrige statsmakters funksjon vil ikke være tillatt. Dersom vi står overfor en regjering som går ut over fullmaktene sine, kan dette overprøves i domstolene. Dersom statsråder har brutt sine plikter etter Grunnloven, kan de i tillegg risikere å bli dømt i riksrett. 

Regjeringen mener at selv i en slike alvorlige situasjoner som forslaget regulerer, er det viktig å ha lover og regler som regulerer arbeidslivet. Det er derfor vi gjør denne jobben nå så vi er forberedt. Dette vil gi muligheten for å ha et godt og balansert regelverk på plass hvis vi noen gang kommer i en situasjon der vi som nasjon kjemper for vår felles frihet og overlevelse.